Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 mandag 1. mai 2006 kl 19.30 Det siste slepet - tusen år med tømmerfløting er over

De siste tømmermenn

Fløterlaget fra Luksefjellvassdraget. Helt til venstre: Oskar Høgmann og nest ytterst til høyre: Reidar Økter. Foto: NRK.
Fløterlaget fra Luksefjellvassdraget. Helt til venstre: Oskar Høgmann og nest ytterst til høyre: Reidar Økter. Foto: NRK.
Midt i desember 2005 dro to mann av gårde i en båt fra Notodden med 7000 kubikkmeter tømmer på slep. Ferden gikk over innsjøer, ned elver og gjennom sluser – frem til endestasjonen i Skien. I januar 2006 var de fremme, og tusen år med kommersiell tømmerfløting i vassdraget var ugjenkallelig over.

Reisen gjennom et vinterkledd Telemark danner rammen rundt denne dokumentaren. Men blodet i fortellingen er møtet med en liten håndfull menn som representerer en utdøende rase – tømmerfløterne. Vi blir kjent med mennene som fører det siste slepet gjennom Telemark. I tillegg møter vi de siste to gjenlevende løsfløterne fra Løvenskiold skoger på Luksefjell.

Gjennom deres historier og minner, gjennom gamle arkivopptak fra 30-tallet, og gjennom unike og hittil usette historiske filmopptak fra 50- og 60-tallets fløting i Telemark ser vi på hva tømmerfløtinga har betydd for Norge.

God arbeidsplass
Tømmerfløterne som tar oss med ned mot Skien, er Ragnar Tveitan og Torgrim Mork. Ragnar har fløtet tømmer i 34 år. Da han begynte på 70-tallet, var det over 40 menn i fløtinga. Nå er det bare 9 igjen.

At det har vært en god arbeidsplass i alle år er de to mennene skjønt enige om. Men snart står Ragnar uten jobb, 56 år gammel – med en livstid i fløtinga på cv-en.

Løsfløting
Fra tida med løsfløting i de mindre elvene treffer vi Oskar Høgman og Reidar Økter. Reidar er 71 år gammel. Han er en av de siste gjenlevende husmennene som inntil denne fløtinga opphørte i 1963, fløtet for Løvenskiold i Luksefjellvassdraget.

Sammen med Oskar husker han tilbake til tiden da vintrene ble tilbrakt med skogbruk, alene i skogen med hesten som eneste selskap. Men "du var aldri alene så lenge du hadde hesten", sier de gamle fløterne.

Våren sammen med fløterlaget på 7 mann så de frem til. Da gikk de våte fra morgen til kveld, og tilbrakte ofte nettene i primitive tømmerkoier langt inne i skogen, med stekt flesk og kvinnfolkprat.

Strabasiøst
I dag må man til Sibir, Amazonas, Finland eller Kina for å oppleve fløting, men det er ikke mange tiårene siden det knapt fantes et vassdrag i Norge der det ikke ble fløtet tømmer om våren. Slik hadde det blitt gjort i uminnelige tider. Island ble bygget på norsk tømmer – og Amsterdam.

Langs vassdragene florerte sagbruk og cellulosefabrikker, og fløtinga dannet grunnlaget for bydannelser og for bygging av storverk som Telemarkskanalen. For leilendinger og husmannsfolk, som ellers jobbet med jorda eller skogen, skaffet fløtinga kjærkommen inntekt. Og fløterne ble sett opp til i bygda som modige og sterke karer, for fløtningsarbeidet var strabasiøst og ofte farlig.

I dokumentaren tar vi ikke bare farvel med et viktig kapittel i norsk historie. Vi får også et siste glimt av en hverdag og et levesett som nå er forbi.

Dokumentar fra NRK Telemark
Programansvarlige: Tania Ripoll og Øystein Økter
Pressekontakt: Sidsel Aarsnes Linden, 23 04 98 41/909 55 364