Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 lørdag 8. september 2001 kl 22.10 Fakta på lørdag: Fakta på lørdag: Alisons baby

Gjensyn med Alison

Alison Lapper har ingen armer å holde sin nyfødte sønn Parys med. (Foto: Andrew Dunsmore/Picture Partnership)
Alison Lapper har ingen armer å holde sin nyfødte sønn Parys med. (Foto: Andrew Dunsmore/Picture Partnership)
For et par år siden bød fjernsynet på en sterk dokumentar om Alison Lapper, en selvforsørgende engelsk billedkunster med misdannelser som minner om thalidomide-offerets. Nå viser den danske regissøren Bente Milton i en oppfølgende dokumentar hvordan nyheten om Alisons svangerskap – og hennes baby – blir mottatt. Og om hvordan Alison Lapper får det til å gå rundt i sin nye livssituasjon.

Danske Bente Milton sto bak den innsiktsfulle dokumentaren ”Gaias barn”, vinner av dokumentarprisen på Nordic Film-days 1999 i Lübeck, sendt i ”Fakta på lørdag” september s.å. Der ble vi konfrontert med hva den som er født misdannet, tenker om nyvinninger som fostervannsdiagnostikk og genteknologi. Kort sagt om utsiktene til at liv som deres blir ”valgt bort”.

“Alisons baby” fortsetter der “Gaias barn” slapp. I dokumentaren følger vi med videre i livet til Alison Lapper (34) som etter et kort forhold til vennen Dan finner ut at hun er svanger. Dan forlater henne, og Alison tenker: - Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg klare av dette? Jeg var slått av panikk.

”Pakket” bort
Selv vet Alison og hennes mor, Veronica, alt om hva det vil si når et barn blir ”pakket” bort av myndighetene. Som baby ble ikke Alison en gang vist fram for moren, som bare ble fortalt at hun måtte glemme barnet. Alison var uten armer og med en altfor kort kropp. - Systemet tok meg bort, fordi det var det de gjorde med barn som meg på den tiden, sier Alison lakonisk.

Gjennom dokumentasjon får vi være med gjennom oppveksten hennes i East Sussex på institusjonen Chailey Heritage. Der ble Alison til hun var 17 år. Moren og storesøsteren fikk hun bare se tre ganger i året.

Skjerm-sjarm
Alison er en sprudlende personlighet og har det som på fagspråket kalles ”skjerm-sjarm”.
Dokumentaren er et medrivende portrett av en ekstraordinær kvinne. -Vel, så si meg om det egentlig finnes en måte som er den eneste riktige å ta seg av en unge på? spør hun. Og viser dermed fram sin grunninnstilling. Selvsagt må hun ha hjelp, men hun løser også tilsynelatende uoverstigelige problemer. Og hun betaler det hele selv, som selvstendig næringsdrivende.

Å takle de egentlige utfordringene synes enklere i Alisons liv enn å takle all den misbilligelse hun har møtt fra visse hold. For hele tiden sitter en faglig oppnevnt komité og bedømmer om hun sørger godt nok for barnet. Synlig støtte har komiteen aldri gitt henne, og den har fullmakt til å ta ungen fra henne.

Dokumentaren viser Alison fra hun er fem måneder på vei, under fødselen og etter. Og videre i hennes daglige gjøremål som mor, der alle de magiske øyeblikkene er med: -Han er slik en god gutt, sier Alison. - Og antagelig mindre krevende enn andre babyer. Det er som om han har utviklet en sjette sans og vet at mamma er forskjellig fra andre. Han ruller seg over mot meg og løfter det lille hodet sitt opp mot brystet mitt. Og fordi jeg ikke kan holde omkring ham, kryper han helt inntil meg og liker å ligge hud mot hud.

Produksjon: Milton Media & Peter Bech Film A/S sammen med TV2 / Danmark
Regi: Bente Milton
Originaltittel: Alison's Baby
Pressekontakt: Steinar Dahl, tlf. 23 04 74 57

Bilde
Alison Lapper har ingen armer å holde sin nyfødte sønn Parys med. (Foto: Andrew Dunsmore/Picture Partnership)