NRK2 fredag 2. april 1999 kl 19.00 Kjærleikens ferjereiser
Kjærleikens ferjereiser (ttv)
 |
NRK2 langfredag 2. april kl 19.00
Kjærleikens ferjereiser
Kjærlighet i motvind
Handlingen i \"Kjærleikens ferjereiser\", som bygger på Edvard Hoems kritikerroste roman, er lagt til Nordvestlandet på 70-tallet. Det er forholdet mellom menneskene i to isolerte lokalsamfunn og deres kamp for kjærligheten som står i sentrum.
\"Det her e Norge! E håpe berre at alle bitane e på plass. Øya ligg no i alle fall der - og ferja e bestilt.\" Dette er åpningsreplikken i \"Kjærleikens ferjereiser\" som lar oss pendle mellom to lokalsamfunn - Eikøya og Ramvik inne på fastlandet. Øyfolket reiser hver dag med ferja til Ramvik for å gå på arbeid eller for å få gjort nødvendige ærend. Ferjereisene blir samtidig et symbol på en indre pendling; mellom rådløshet og nytt mot, mellom illusjoner og ny erkjennelse.
To dager i utkant-Norge
Stedsnavnene er oppdiktet, men filmen gir et godt bilde på hverdagsliv i 70-årenes Norge. Den viser også hvor sårbare små lokalsamfunn kan være når storkapitalen gjør sitt inntog. I \"Kjærleikens ferjereiser\" er det spørsmålet om en forsyningbase for den kommende oljevirksomheten i havet rett utenfor som skaper usikkerhet om framtida for Eikøy-beboerne.
Med dette som bakteppe trer personene fram. Det handler om kjærlighet og hat, om å være en sjalu og alkoholisert trygdesjef, om å klare overgangsalderen uten å ta for mye valium og om å være pensjonert poståpner og se sine ungsdomsidealer gå i oppløsning. Det handler også om å avfolke ei øy uten at noen merker det, om å bli gravid og prøve å ta abort og om å skjønne den bakvendte logikken som styrer følelsene og handlingene våre. Og ikke minst handler det om å ha vilje til å forandre denne verden for å gi kjærligheten bedre vilkår.
Hvilken fremtid?
En kan ikke snakke om klare hovedpersoner i filmen, selv om mye dreier seg om Marianne Kretsen (Sigrid Huun). Vi følger Mariannes kamp for å få tatt abort, livet på rutebilkafeen hvor hun jobber og trusselen om hva som vil hende med Eikøy. Er det en fremtid for folket her? En eventuell utbygging vil ramme øyboerne hardt, men denne trusselen knytter dem nærmere sammen. Den pensjonerte postmannen, Skogmann (Eilif Armand), engasjerer seg i kampen mot utbyggingsplanene. På denne måten kommer han tettere innpå den generasjonen som har en framtid på Eikøy og blir derigjennom er frontfigur for samhold og forståelse på tvers av generasjonene.
NRK2 fredag kl 19.00
Bilde (via Scanpix, Data-tv/Internett)
\"Kjærleikens ferjereiser\" er basert på Edvard Hoems bok av samme navn. (NRK-foto: Barabara Halden)
Film - innkjøpt
Produksjonsland: Norge (1979)
Basert på Edvard Hoems roman \"Kjærleikens ferjereiser\" (1974)
Manus og regi: Hans Otto Nicolaysen
Med bl.a. Eilif Armand, Frøydis Armand, Per Jansen, Sylvia Salvesen, Sigrid Huun, Karen Rander-Pehrson og Knut Ørvig
Pressekontakt: Anne-Marie Astad, tlf 23 04 98 41
Kjærleikens ferjereiser
Kjærlighet i motvind
Handlingen i \"Kjærleikens ferjereiser\", som bygger på Edvard Hoems kritikerroste roman, er lagt til Nordvestlandet på 70-tallet. Det er forholdet mellom menneskene i to isolerte lokalsamfunn og deres kamp for kjærligheten som står i sentrum.
\"Det her e Norge! E håpe berre at alle bitane e på plass. Øya ligg no i alle fall der - og ferja e bestilt.\" Dette er åpningsreplikken i \"Kjærleikens ferjereiser\" som lar oss pendle mellom to lokalsamfunn - Eikøya og Ramvik inne på fastlandet. Øyfolket reiser hver dag med ferja til Ramvik for å gå på arbeid eller for å få gjort nødvendige ærend. Ferjereisene blir samtidig et symbol på en indre pendling; mellom rådløshet og nytt mot, mellom illusjoner og ny erkjennelse.
To dager i utkant-Norge
Stedsnavnene er oppdiktet, men filmen gir et godt bilde på hverdagsliv i 70-årenes Norge. Den viser også hvor sårbare små lokalsamfunn kan være når storkapitalen gjør sitt inntog. I \"Kjærleikens ferjereiser\" er det spørsmålet om en forsyningbase for den kommende oljevirksomheten i havet rett utenfor som skaper usikkerhet om framtida for Eikøy-beboerne.
Med dette som bakteppe trer personene fram. Det handler om kjærlighet og hat, om å være en sjalu og alkoholisert trygdesjef, om å klare overgangsalderen uten å ta for mye valium og om å være pensjonert poståpner og se sine ungsdomsidealer gå i oppløsning. Det handler også om å avfolke ei øy uten at noen merker det, om å bli gravid og prøve å ta abort og om å skjønne den bakvendte logikken som styrer følelsene og handlingene våre. Og ikke minst handler det om å ha vilje til å forandre denne verden for å gi kjærligheten bedre vilkår.
Hvilken fremtid?
En kan ikke snakke om klare hovedpersoner i filmen, selv om mye dreier seg om Marianne Kretsen (Sigrid Huun). Vi følger Mariannes kamp for å få tatt abort, livet på rutebilkafeen hvor hun jobber og trusselen om hva som vil hende med Eikøy. Er det en fremtid for folket her? En eventuell utbygging vil ramme øyboerne hardt, men denne trusselen knytter dem nærmere sammen. Den pensjonerte postmannen, Skogmann (Eilif Armand), engasjerer seg i kampen mot utbyggingsplanene. På denne måten kommer han tettere innpå den generasjonen som har en framtid på Eikøy og blir derigjennom er frontfigur for samhold og forståelse på tvers av generasjonene.
NRK2 fredag kl 19.00
Bilde (via Scanpix, Data-tv/Internett)
\"Kjærleikens ferjereiser\" er basert på Edvard Hoems bok av samme navn. (NRK-foto: Barabara Halden)
Film - innkjøpt
Produksjonsland: Norge (1979)
Basert på Edvard Hoems roman \"Kjærleikens ferjereiser\" (1974)
Manus og regi: Hans Otto Nicolaysen
Med bl.a. Eilif Armand, Frøydis Armand, Per Jansen, Sylvia Salvesen, Sigrid Huun, Karen Rander-Pehrson og Knut Ørvig
Pressekontakt: Anne-Marie Astad, tlf 23 04 98 41
