Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK2 søndag 26. juli 2009 kl 22.40 Dokusommer: Kometens fortelling

Kometen forteller

Kveldens Schrödingers katt viser en BBC-dokumentar om kometer. I mange århundrer ble kometer sett på med frykt når de plutselig dukket opp på himmelen. Og i dag må vi innrømme at forfedrene våre hadde rett.

Kometene kom med budskap fra gudene, mente man, og de hadde makt over liv og død. I dag vet vi både hva kometer er og hvor de kommer fra, og de kan fortelle oss både om livet og universet.

Likevel må vi innrømme at forfedrene våre på en måte hadde rett. De kan være farlige, det fikk vi demonstrert senest for 13 år siden.

Utryddet dinosaurene
I juli 1994 kolliderte kometen Shoemaker- Levy 9 med planeten Jupiter, og fra Jorda kunne astronomene for første gang observere et sammenstøt mellom to himmellegemer. Det var en astronomisk begivenhet, og selv om det foregikk vel 600 millioner kilometer unna, er det i astronomisk forstand å regne som i vår egen hage. De voldsomme eksplosjonene som oppsto, skapte sår større enn Jorda på planetens overflate og demonstrerte hvilke enorme krefter som ble utløst.

Vi vet også at det var et stort kometnedslag her på Jorda som utryddet dinosaurene for 65 millioner år siden. På den annen side må vi huske at det sannsynligvis var kometer som brakte vann og liv til planeten.

Vann og is
Kometkjernen består for det meste av vann eller is, dessuten noe støv og en del andre stoffer. I det kometen nærmer seg sola, begynner isen å smelte, den blir til gass som sammen med støvet danner kometens hale. Hvert sekund mister kometen tonnevis av støv og is, så for hvert omløp blir kometen mindre, kjernen krymper.

Men hvor kommer de fra?
Etter mange års leting har astronomene funnet et reservoar av kometer som de kaller Kuiperbeltet. Det ligger utenfor Neptun, som er den ytterste planeten i vårt solsystem, og det kan inneholde flere milliarder objekter eller potensielle kometer. De svever stille rundt i sine baner, men noen ganger kolliderer de med hverandre, og da kan et objekt bli sendt inn mot det indre av solsystemet hvor vi kan se det som en komet.

En av de mest kjente kometene er Halleys komet som besøker oss med ca 75 års mellomrom. Den ble observert og beskrevet av Edmond Halley i 1682. Sist den var her var i 1986, så nå kommer den ikke tilbake før i 2061.
Men det finnes en annen type kometer som har mye lengre omløpstid. De kommer fra et område som kalles Oortskyen, og som ligger helt i utkanten av vårt solsystem, halvveis til den nærmeste stjernen. Disse kometene kan ha omløpstider på mange tusen år.

Sendt tidligere.

Egenproduksjon fra Program riks, Tyholt
Programleder: Eivind Grimsby Haarr
Prosjektleder: Eiliv Flakne, mobil 95066565
Kontaktperson: Hilde Ljøen, 23 04 72 36, 95 70 11 47
Tv-seere bes kontakte NRKs Publikumsservice, tlf 815 65 900 info@nrk.no


LENKER
  • Hjemmeside