Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 torsdag 29. juli 1999 kl 19.30 Min hage

Min hage (ttv)


NRK1 torsdag 29. juli kl 19.30
Min hage (5:9)

I de helliges hage

Olav Digre falt i slaget på Stiklestad, men levde videre som Hellig-Olav. Av blodet på slagmarka grodde planter og blomster som før ble knyttet til hedenske myter, men som nå fikk ny symbolikk. Tilsammen utgjør de en eneste stor, hellig hage.
Olav den hellige var slett ingen helgen mens han levde. Det var en rå og brutal vikingkonge som i 1030 stupte under slaget på Stiklestad, i kamp om makta over Norge. Hvordan Olav Haraldsson så raskt kunne gjøres til helgen og bli kredittert for helbredende mirakler, tilhører historiens mange mysterier. Sannsynligvis var helgenkåringen et ledd i et maktspill iscenesatt av den nye kirkemakta og kong Knut - herskeren over Danmark, Norge og England.
Det var ikke engang Hellig Olav som innførte kristendommen til Norge! Likevel spredte mytene seg fort og med stor gjennomslagskraft, om den barmhjertige og rettskafne krigeren som brakte evangeliet til hedningene i nord. Kirker i inn- og utland ble reist til hans ære, og folketroen trykket ham til seg og gjorde ham til hovedperson for tallrike legender og eventyr. I århundrenes løp er det ikke få fjellformasjoner og vannkilder som har blitt oppkalt etter ham.

Reformasjonen i 1536 satte en stopper for helgendyrkelsen i Norge. Olavs- og Mariabildene i kirkene ble revet vekk. Men folketroen trenger ingen katedral. Sagnene slo rot og vokste videre, ikke minst gjennom mytologien i planteriket. En rekke viltvoksende arter i vår flora fikk en religiøs symbolikk, og ble gitt navn etter Jesus, jomfru Maria og Hellig Olav.

Til medisinsk bruk
Mange av plantene ble brukt i folkemedisinen, mens andre bare var påminnelser om bibelske legender. I folks frodige fantasi minnet røttene til orkidéen Flekkmarihand om jomfru Marias bryster, mens en annen orkidé - Olavsbollen - var naturens gjenskapning av den vellystige vikingkongens drikkebeger. Til krydder i ølet brukte de gamle St. Olas mønt, eller planten vi idag kjenner som Kung. Rynkene etter et hardt levned kunne fjernes med vann fra Marikåpen, som dessuten var egnet til å reparere sprengte jomfru-hinner.

Vekster knyttet til myter
Naturens katedral er full av folkelige sakramenter: Jesu krybbegras og Vårherres høns, Maria fingerbøl og Maria gullsko, Jesu blå øyne og Sanktolavsljos, Jomfru Marias brødkorg og Jesu tåregress - er noen eksempler på vekster knyttet til folketroens myter.
Kveldens utgave av \"Min hage\" bringer oss ut i naturens veldige kirkerom og engene rundt valplassen på Stiklestad.

NRK1 torsdag kl 19.30

Bilde (via Scanpix/Internett)
1. Det er mange planter som har navn etter Olav den hellige.
(NRK-foto: Ole Kaland)

2. Marisko er en av våre vakre planter som har navn etter jomfru Maria.
(Foto: Jon Østeng Hov)

Naturprogram fra NRK Faktaavdeling
Ved: Einar Gjærevold
Pressekontakt: Anna-Marie Normann, tlf. 23 04 78 53