Steinar Sagen om Fremtiden kommer bakfra
Steinar Sagen (30) har den bærende hovedrollen som Jan Erik Hovden i «Fremtiden kommer bakfra» og står foran kamera i 97 % av scenene i serien. Uten mye skuepillererfaring – men med stor sans for improvisasjon.
Hvordan var det å jobbe med «Fremtiden kommer bakfra»?
- Når vi satte i gang med «Fremtiden kommer bakfra» var Terje, Sigmund og jeg veldig fort enige om hvem Hovden var og burde være. Vi jobbet ham inn sammen, og det ble en veldig tett og bra måte å jobbe på, derfra og ut. Og at Hovden var solid innarbeidet på forhånd, var essensielt. Han er med i noe sånt som 97 % av scenene i serien.
Ingen enkel sak, kanskje, å være «ny skuespiller» i en så stor og bærende rolle?
- I og med at Hovden er med i stort sett alle scenene gjennom hele serien, hadde jeg mye å lese på. Jeg hadde sinnsykt mye tekst å lære utenat, før jeg skulle stå foran kamera alene og la alt komme fra Jan Erik Hovdens mage. Men det gikk jo veldig bra. Dessuten var det utrolig stas, og veldig lærerikt å jobbe med ordentlige skuespillere. Kult å se hvor proffe de var og hvordan de jobbet; Per Jansen, Kaia Varjord og alle sammen. Kanskje spesielt han svensken (Christer Norén). Han kom på settet med teksten innabords og ville gå rett på, uten prøver. Da sleit jeg litt. Var vant til å kikke gjennom teksten og pugge litt i siste liten, liksom. Den dagen gikk det litt i stå for meg, rett og slett.
Var det like morsomt å jobbe med serien på settet som det ser ut som i etterkant?
Ja, det var faktisk det. Teamet bak og rundt «Fremtiden kommer bakfra» var i det hele tatt en utrolig kul gjeng å jobbe med fordi alle etter hvert var så til de grader med på greia og humoren. Og det var en viktig ting når vi alle sammen tross alt holdt på med noe som var helt nytt og annerledes.
Nytt og annerledes, ja. Hvordan definerer man denne humoren?
- Terje (regissør og manusforfatter) og jeg snakket om det og prøvde å svare på det samme. Vi ble enige om at det er en slags tulledokumentar eller kanskje mocumentary om du vil. Også er det jo en slags satire.
Hvem er det for, tror du?
Dette er en serie for de som liker det litt triste og morsomme. Det gjør nemlig litt vondt når du ler. Det er pinlig og vondt når noen driter seg ut – og har så liten selvinnsikt som Jan Erik Hovden. Dette er IKKE punchlines og latterboks, for å si det sånn.
Dessuten er dette for enhver person som har vært utsatt for folk som Jan Erik Hovden i arbeidslivet eller ellers. Og dem er det mange av etter hvert.
Samtidig tror jeg nok at mange vil like dramaet også. Folk vil bli opptatt av historien. Hvordan skal det gå med stakkaren? Får han tilbake dama? Våkner han på noe punkt? Eller er han dømt til å mislykkes fra begynnelsen av?
Blir Steinar Sagen skuespiller fremfor radiomann i fremtiden?
- Hehe. Jeg likte veldig godt å kalle meg selv skuespiller mens vi holdt på. Men det fikk jeg ikke lov til. Jeg fikk beskjed om å si at jeg jobbet som skuespiller for tiden Som om det var en beskyttet tittel liksom – og det er det jo ikke. Nå merker jeg at jeg er litt fristet til å skryte på meg for eksempel «London School of Acting and Performing Acts». At jeg strøk i dans og tekstlære, men fikk M+ i improvisasjon.
Hvordan var det å jobbe med «Fremtiden kommer bakfra»?
- Når vi satte i gang med «Fremtiden kommer bakfra» var Terje, Sigmund og jeg veldig fort enige om hvem Hovden var og burde være. Vi jobbet ham inn sammen, og det ble en veldig tett og bra måte å jobbe på, derfra og ut. Og at Hovden var solid innarbeidet på forhånd, var essensielt. Han er med i noe sånt som 97 % av scenene i serien.
Ingen enkel sak, kanskje, å være «ny skuespiller» i en så stor og bærende rolle?
- I og med at Hovden er med i stort sett alle scenene gjennom hele serien, hadde jeg mye å lese på. Jeg hadde sinnsykt mye tekst å lære utenat, før jeg skulle stå foran kamera alene og la alt komme fra Jan Erik Hovdens mage. Men det gikk jo veldig bra. Dessuten var det utrolig stas, og veldig lærerikt å jobbe med ordentlige skuespillere. Kult å se hvor proffe de var og hvordan de jobbet; Per Jansen, Kaia Varjord og alle sammen. Kanskje spesielt han svensken (Christer Norén). Han kom på settet med teksten innabords og ville gå rett på, uten prøver. Da sleit jeg litt. Var vant til å kikke gjennom teksten og pugge litt i siste liten, liksom. Den dagen gikk det litt i stå for meg, rett og slett.
Var det like morsomt å jobbe med serien på settet som det ser ut som i etterkant?
Ja, det var faktisk det. Teamet bak og rundt «Fremtiden kommer bakfra» var i det hele tatt en utrolig kul gjeng å jobbe med fordi alle etter hvert var så til de grader med på greia og humoren. Og det var en viktig ting når vi alle sammen tross alt holdt på med noe som var helt nytt og annerledes.
Nytt og annerledes, ja. Hvordan definerer man denne humoren?
- Terje (regissør og manusforfatter) og jeg snakket om det og prøvde å svare på det samme. Vi ble enige om at det er en slags tulledokumentar eller kanskje mocumentary om du vil. Også er det jo en slags satire.
Hvem er det for, tror du?
Dette er en serie for de som liker det litt triste og morsomme. Det gjør nemlig litt vondt når du ler. Det er pinlig og vondt når noen driter seg ut – og har så liten selvinnsikt som Jan Erik Hovden. Dette er IKKE punchlines og latterboks, for å si det sånn.
Dessuten er dette for enhver person som har vært utsatt for folk som Jan Erik Hovden i arbeidslivet eller ellers. Og dem er det mange av etter hvert.
Samtidig tror jeg nok at mange vil like dramaet også. Folk vil bli opptatt av historien. Hvordan skal det gå med stakkaren? Får han tilbake dama? Våkner han på noe punkt? Eller er han dømt til å mislykkes fra begynnelsen av?
Blir Steinar Sagen skuespiller fremfor radiomann i fremtiden?
- Hehe. Jeg likte veldig godt å kalle meg selv skuespiller mens vi holdt på. Men det fikk jeg ikke lov til. Jeg fikk beskjed om å si at jeg jobbet som skuespiller for tiden Som om det var en beskyttet tittel liksom – og det er det jo ikke. Nå merker jeg at jeg er litt fristet til å skryte på meg for eksempel «London School of Acting and Performing Acts». At jeg strøk i dans og tekstlære, men fikk M+ i improvisasjon.
