Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 mandag 23. september 2002 kl 19.30 Puls

Depresjon og kontroversiell eggsortering

Vera Kvaal og
Vera Kvaal og "Puls" følger en ny metode i kampen mot kreft. (NRK-foto: Anne Liv Ekroll)
Kan man gå på kurs mot depresjon? Mestring og forebygging står sentralt når Rådet for psykisk helse inviterer til kurs som skal hjelpe folk til å mestre en av vår tids nye folkesykdommer. I Danmark har en familie fått offentlig støtte til kunstig befruktning som kan redde sønnens liv.

Reporter Randi Helland og ”Puls”-redaksjonen har sett nærmere på kurs mot depresjon som nå finnes noen steder i Oslo. Også noen andre kommuner i Norge har startet opp kursvirksomhet for å lære folk å mestre de tunge dagene – før det blir for sent.

Åpne for alle
Grunntanken i kursene er ”hjelp til selvhjelp”-ideologien der deltakerne lærer ulike teknikker for å snu negative tankemønstre. Dette kan blant annet være å lære seg å tenke mer realistisk, og å sette grenser i sitt eget liv. Kursene er åpne for alle, og er en del av primærhelsetjenesten i flere kommuner. At man kan melde seg på som kursdeltaker, framfor å bli klient hos en psykolog, kan gjøre terskelen lavere for å ta fatt i problemene sine.

1 av 4 blir deprimert
Statistisk sett vil én av fire en gang oppleve å få en alvorlig depresjon. Med et kurs ønsker man å forebygge noen av de tyngste tilfellene, og slik kan også denne formen for hjelp være med på å forebygge tap av liv.

Undervisning i mestring
Kursene foregår i et klasserom, der deltakerne gjennom åtte møter får undervisning i mestringsteknikker og hvordan de skal kartlegge sine egne følelser. Det blir gitt hjemmelekser, som for eksempel å registrere følelser og humør over en periode. Ved å kartlegge sitt eget mønster, og bli bevisst på hvordan man reagerer og takler tanker og hendelser, kan man gå inn og endre tankemønstre som er usunne.

Etisk livredning med eggsortering?
Reporter Hilde Torgersen har møtt Jason, en dansk gutt på 11 år som lider av den sjeldne blodsykdommen Fanconi anemi. Denne sykdommen fører ofte til at kroppen slutter å produsere nytt blod, og kroppen kan utvikle leukemi. Den beste redningen for pasienten vil være å få nye friske stamceller. Dersom stamcellene kommer fra et søsken med samme vevstype er sjansen for å overleve 90 %. Med stamceller donert fra en fremmed synker mulighetene til 50 %.

Kunstig befruktning i USA
Jasons foreldre har valgt å reise til USA for å gjennomføre en kunstig befruktning. Der kan legene ikke bare finne frem til de friske eggene, men også lete etter det egget som er perfekt som donor til Jason. Men er det etisk forsvarlig å sortere vekk friske egg? Jasons lege er ikke tvil. For ett år siden kunne han ikke forsvare en slik prosess etisk. Etter ett år med Jason som en av sine pasienter, har han skiftet mening. Det er rett og slett den beste overlevelsesmuligheten for Jason, og barnet stamcellene hentes fra vil ikke bli skadet. Cellene Jason trenger hentes ut fra blod i navlestrengen. I tillegg kjenner han Jasons familie, og vet at det nye barnet er ønsket og vil få et godt hjem.

Offentlig støtte
Helseministeren i Danmark har gitt familien offentlig støtte til befruktningen i USA. Uten denne støtten ville ikke Jasons foreldre hatt mulighet til å bruke denne teknikken til å redde sønnens liv. Det er første gang et slikt prosjekt får støtte, og selve utsorteringen av friske egg setter etikken på prøve. Men dersom etiske grunner vil hindre støtte til familier som Jasons, står et nytt spørsmål sentralt: Gjelder etikk kun for de som ikke har råd til å betale for reisen og befruktningen på egen hånd, mens de med nok penger kan gjøre som de vil?

I studio møter vi blant andre representanter fra departement og lederen i Støtteforeningen for Kreftsyke Barn, Kristin Ragnes.

Egenprodusert helsemagasin
Programleder: Vera Kvaal
Prosjektleder: Marie Sjo
Pressekontakt: Eirin Grytbakk, tlf 23 04 86 96