Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 onsdag 14. februar 2001 kl 22.00 Norgebygda: Bygdedyret & Co

Norgebygda: Bygdedyret & Co (ttv)

NRK1 onsdag 14. februar kl 22.00
Norgebygda: Bygdedyret & Co (3:3)

Bygdesamfunnets skyggesider

Det er ikke bare gøy på landet. I det siste programmet i serien \"Norgebygda\" er det de mørkere sidene av bygdelivet som tas opp til diskusjon. Tar man virkelig så godt vare på hverandre på småsteder som det ofte hevdes?

Forfatteren Tor Jonsson skapte begrepet \"Bygdedyret\" i sin skildring av den norske bygda som et kontrollerende og begrensende samfunn. Dette er blitt et stående uttrykk om de negative sidene ved den norske bygda, der flertallet gir seg rett til å støte ut alle som oppfattes som annerledes. Lever bygdedyret fortsatt i beste velgående?

Lars Berge, tidligere sokneprest i Lierne kommune gjennom 17 år, har gjort seg sine tanker.
- Bygda kan være et kaldt sted. Det kan være langt mellom menneskene på bygdene nettopp fordi alle kjenner alle. Mye hat, mye fiendskap og gamle stridigheter som gjør at folk har det vondt og er ensomme, forteller Berge.

Berge er nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, men bor fortsatt i Lierne. Han fikk selv føle småsamfunnets negative mekanismer da han offentlig tok til orde for at de store rovdyrene også var en del av Guds skaperverk med samme rett til liv og rom som andre skapninger. Det satte sterke krefter i sving.

Sterkt konformitetspress
Småstedets påståtte krav om konformitet omfatter alle alle områder, også når det gjelder interesser. - Det er som om miljøet er blottet for ambisjoner - og interesser for den saks skyld.

Uttalelsen kommer fra redaktør i gratisavisen Natt & Dag, Gaute Drevdahl. Med en oppvekst rett ved Grimstad er han kvalifisert bygdemann.

- Man blir en litt sær karakter hvis man for eksempel er opptatt av klassisk musikk. Bare det å spille piano som 14-åring var jo omtrent det samme som å være homo, forteller Drevdahl.

Det er heller ikke bra å være for flink. Den flinkeste jenta i klassen er en annen av aktørene i seriens siste program. Hun flytter ikke tilbake til hjembygda.

Noe å lære
Bygde-Norge er imidlertid ikke redningsløst fortapt. I denne sammenheng får professor ved Senter for bygdeforskning i Trondheim, Reidar Almaas, siste ord: - Jeg tror vi godt kan ta inn over oss en diskusjon om hvordan vi behandler dem som er annerledes, hvordan vi behandler våre flinke og de som skiller seg ut. Der tror jeg alle småsamfunn, også de i byen, har en del å lære av begrepet \"bygdedyret\".

Om serien
Det er stusselige tider for Bygde-Norge. Stadig flere bygdeungdommer lokkes inn til byene. I distriktskommunene sitter et middelaldrende kommunestyre forundret tilbake, mens livet går sin vante gang på Samvirkelaget. Dokumentarserien Norgebygda tar for seg bygdas problem og ser på noen \"sannheter\" om Bygde-Norge.

I første program (31.1.) dannet fjellbygda Lierne bakteppe for en mer generell diskusjon om bygdas nærvær i mediebildet og i folks bevissthet. Hvor kommer bygdestereotypiene fra, og hvem har skylda?

I andre program (7.2.) tar regissør Per Harald Kårstad oss med til hjembygda Støren hvor han har funnet fram klassebildet fra 9. klasse. Klasse 9A brukes i programmet som et eksempel for å se på flyttestrømmene mellom by og land i et større perspektiv.

I tredje program (14.2.) tas de mørke sidene av bygdelivet opp til diskusjon. Er \"bygdedyret\" så dødt som en del kritikere hevdet etter at forfatteren Ingar Sletten Kolloen reiste det fra graven med sin biografi om \"bygdedyrets\" far Tor Jonsson?

NRK1 onsdag kl 22.00

Dokumentarfilmserie i tre deler
Produsert av Media Generator A/S for NRK
Regi: Per Harald Kårstad
Prosjektleder: Hanne Hoel
Pressekontakt: Anne-Marie Astad, tlf 23 04 98 41 (anne.marie.astad@nrk.no)