Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 mandag 4. juni 2001 kl 22.00 Dok22: Hvit misjon - svart kjærlighet

Forbudt kjærlighet

Ingrid Olsen Yeh var misjonær i Taiwan til hun møtte kjærligheten. (Foto: Hallgeir Skretting)
Ingrid Olsen Yeh var misjonær i Taiwan til hun møtte kjærligheten. (Foto: Hallgeir Skretting)
Norske misjonærer reiste til Afrika og Asia for å omvende ”hedningene” og gi dem Guds kjærlighet. Men det var bare overjordisk kjærlighet som gjaldt. Ble misjonæren forelsket i en såkalt innfødt, måtte hun eller han umiddelbart slutte i misjonen. I kveldens Dok22 møter vi blant andre Ingrid og Laila som møtte kjærligheten på misjonsmarken.

Det har tatt lang tid for norske misjonsorganisasjoner å godta ekteskap mellom en misjonær og en såkalt innfødt. Det er en svart flekk i misjonens historie. Arkivene sier ingenting om skrevne, formelle forbud, men alle ekteskap skulle godkjennes av sentrastyrene. I årevis ble søknader om slike flerkulturelle ekteskap klart avvist. I noen av misjonsselskapene ble ikke forbudet opphevet før langt inn på 1990-tallet.

For mange av dem som måtte slutte som misjonær, gjør det vondt å snakke om opplevelsene som fortsatt er som åpne sår. De ble urettferdig behandlet, men satt selv igjen med skyldfølelsen. Ingen av dem har noen gang fått en unnskyldning.

Ingrid og Cheng
I 1968 ble danske Ingrid Olsen utsendt til Taiwan for Det Norske Misjonssamband. Der traff hun mannen i sitt liv, kinesiske Cheng, og hun måtte si opp jobben. Å være misjonær på Taiwan og gift med en kineser var ikke tillatt.

Ingrid fortsatte å bo på Taiwan en god stund etter at hun giftet seg. Men tidligere misjonærkolleger vendte henne ryggen. Ingen besøkte henne og Cheng, og ingen inviterte dem hjem til seg.

Ingrid har klart seg. Hun er ikke bitter, men hun ber for de andre: - Dagens ledere må ta menneskelig kontakt, og få renset opp.

Laila og Rivo
25 år etter at Ingrid dro til Taiwan, reiser Stavanger-jenta Laila Tjøstheim ut som misjonær til Madagaskar. Hun har ett prinsipp: ”Aldri en gassisk mann i mitt liv”. Det sa hun også klart på fjernsyn da NRK fulgte henne som førstereismisjonær på Madagaskar i 1992.

Så treffer hun Rivo, og det vokser fram varme følelser mellom henne og den gassiske prestestudenten. Laila blir redd og tviler. Hun står overfor en rekke ubesvarte spørsmål. Skal hun bryte prinsippet om ikke å innlede noe forhold til en gasser? Hvordan vil vennene og familien reagere? Hva vil arbeidsgiveren, Det Norske Misjonsselskap, si? Må hun slutte som misjonær?

For Laila blir forandringene i norsk misjon en velsignelse. Nå kan hun gifte seg med Rivo og fortsatt være ansatt i misjonen.

En film av Hallgeir Skretting og Turid Borgen
Pressekontakter: Hilde Ljøen, tlf. 23 04 72 36
Gunilla Gaarder, tlf. 23049364,

Bilder
1.Ingrid Olsen Yeh var misjonær i Taiwan til hun møtte kjærligheten. Men en kinesisk mann var ikke forenlig med det å være misjonær for Det Norske Misjonssamband. (Foto: Hallgeir Skretting)

2.Bildet i Pousse Pousse: Lailia Tjøstheim som nybakt misjonær på Madagaskar i 1992. En ting var hun helt sikker på: Hun skulle aldri falle for en gassisk mann. (Foto: Hallgeir Skretting)

3.For norske Laila er forandringene i norsk misjon en velsignelse. Nå kan hun gifte seg med gassiske Rivo, og fortsatt være ansatt i misjonen. Mange før henne har måttet slutte fordi de fant kjærligheten i en såkalt innfødt. (Foto: Hallgeir Skretting)