Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 29. oktober 2002 kl 19.30 Ut i naturen: Magasin

Tareskogen - skattkammer i fare

Programleder Kari Toft sammen med marinbiologene Stein Fredriksen og Hartvig Christie. De kan forsikre at årsaken til nedbeiting av tareskog fortsatt er ukjent (Foto: Arild Hagen)
Programleder Kari Toft sammen med marinbiologene Stein Fredriksen og Hartvig Christie. De kan forsikre at årsaken til nedbeiting av tareskog fortsatt er ukjent (Foto: Arild Hagen)
I Ut i naturen i kveld skal vi besøke vår hjemlige versjon av den tropiske regnskogen, nemlig tareskogen. Den har et mangfold av arter som gir uante muligheter for framtiden. Ikke minst er tareskogen svært viktig oppvekstområde for fisk, og av avgjørende betydning for fiskeproduksjonen i kystområdene.

Stortaren kan bli over to meter lang, og på den vokser store mengder rødalger, svamper, mosdyr og andre organismer som lever på taren uten å skade den. Skjult i alle gjesteorganismene lever mengder av smådyr som representerer en rikholdig meny for mer matnyttige arter som store krepsdyr og fisk.

Sultne kråkeboller
Store områder av tareskog er beitet ned av kråkeboller. Områder på størrelse med Vestfold fylke står som skremmende scenarier på hvordan en av de rikeste naturtypene vi har på kort tid kan bli forandret til et goldt og øde landskap. Omfanget av disse økologiske skadene er så store at for eksempel oljeutslipp aldri kan komme opp i samme omfang. Katastrofen skjer imidlertid i det stille, skjult under havflaten. Utfordringen er å finne ut mest mulig om årsakssammenhengen før katastrofen er total, og dette kan bare gjøres gjennom en betydelig forskningsinnsats.

Tvilsom forklaring
Ett av mange forsøk på å finne en forklaring, er påstander om at det hele kan tilbakeføres til selinvasjon langs kysten. Selen spiser nemlig en av kråkebollenes hovedfiender, steinbit, og dermed har kråkebollene blomstret opp i enorme mengder. Men dette er en tvilsom forklaring. I kråkebollenes livsløp finnes frittsvevende larver, som seiler i åpen sjø i flere uker før de slår seg ned. Disse larvene spises av blant annet sild, og nedfiskingen av sildebestanden på 60-tallet er en annen forklaring som passer godt i tid. De unge kråkebollene spises for øvrig av en lang rekke andre dyr, og bare et fåtall vokser opp til voksne kråkeboller. Det finnes flere andre forhold som også kan ha betydning, og årsakssammenhengen er på ingen måte klarlagt.

Egenprodusert naturprogram
Programleder Kari Toft
Prosjektleder Naturredaksjonen, Faktaavdelingen Harald Reitan
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83