Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 21. mars 2004 kl 20.20 Livet er Svalbard

Hjelp til Barentsburg

Gustav Halsvik har arrangert hjelpesendinger til Barentsburg i 17 år. (Foto: Theodor Kristensen)
Gustav Halsvik har arrangert hjelpesendinger til Barentsburg i 17 år. (Foto: Theodor Kristensen)
Det er en voldsom kontrast mellom velstanden i Longyearbyen og de relativt kummerlige forholdene i den russiske gruvebyen Barentsburg. Gustav Halsvik driver hjelpearbeid til Barentsburg, noe han har gjort i 17 år. – Det krever masse tid og ressurser, men det er verdt det, og påkrevet, sier Gustav.

Gustav bor sammen med tre skillpadder og 50 gullfisker i Longyearbyen. "Alle" vet hvem han er. I dette programmet blir vi med Gustav til Barentsburg. I lasterommet på helikopteret ligger det masse gaver til russerne, for det meste klær og frukt. Russerne blir selvsagt svært glade for hjelpen, og en familie inviterer Gustav og følget hjem til leiligheten på 12 kvm, der det bor tre mennesker. Det blir et på alle måter nært møte.

"Jeg vil gjerne være norsk"
Jason Roberts er opprinnelig australier, men har nå bodd på Svalbard i 14 år. Her har han pusset opp et gammelt hus, og det er her han ønsker å ha bosette seg permanent. Jason hevder han føler seg norsk og han oppfører seg norsk. Likevel har han flere ganger fått avslag på søknaden om norsk statsborgerskap. Årsaken er at siden Svalbard juridisk sett ikke regnes som norsk område, teller ikke de årene han har bodd der som opphold i Norge. Men Jason gir seg ikke og har et håp om at han en gang får norsk pass. Slik det er nå, føles det bittert å se på 17. mai-toget som passerer rett nedenfor huset hans.

Det er tradisjon at 17. mai-feiringen i Longyearbyen avsluttes med festforestilling på Huset. Her deles også Tyfus-statuetten ut. Dette er en æresbevisning til én som har utmerket seg i å bidra positivt til Svalbard-samfunnet. Kanskje Gustav er den heldige i år?

Gruvedriftens fremtid
I gruve 7 får Kjell-Harry og de andre besøk fra barnehagen. Ungene setter tydelig pris på et besøk i gruvene, selv om de av sikkerhetshensyn bare får en kort svipptur innover i gangene. Kjell-Harry er litt bekymret med tanke på gruvedriftens fremtid på Svalbard. Han mener man ikke må ofre gruvedriften av hensyn til miljøet, for gruvedriften er Svalbards arv og historie. Svalbard er avhengig av gruvedrift, mener han.

Om serien
I løpet av 13 programmer presenteres et moderne portrett av Svalbard-samfunnet slik det ser ut i 2003. Vi møter noen av menneskene som bor der, blant annet en prest, en danser, en gruvearbeider, en serbisk student, en stillfotograf, en eks-aksjemegler fra Australia og en helikopterpilot. Gjennom deres historier blir vi bedre kjent med Svalbard, verdens nordligste samfunn.

Programmet ble laget i løpet av en periode på seks måneder fra januar til juni, og vi følger Svalbard-samfunnet fra kulde og mørke vinterstid til lysere og mildere forhold på sommeren.

Innkjøpt dokumentarserie. Produsert av Dinamo Story.
Pressekontakt: Håkon M. Sverdrup , 23 04 98 41 (92 01 55 79)