Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 mandag 26. september 2005 kl 19.55 Faktor: Et verdig liv

Metadon redder liv

Jarle Arne Karlsen, Vigdis Stålvik og André Berg var sprøytenarkomane, men metadon reddet livene deres. – I dag lever vi et verdig liv, sier de i kveldens Faktor. (Foto: Berte Hilmo, NRK)
Jarle Arne Karlsen, Vigdis Stålvik og André Berg var sprøytenarkomane, men metadon reddet livene deres. – I dag lever vi et verdig liv, sier de i kveldens Faktor. (Foto: Berte Hilmo, NRK)
André Berg (40) var i dårlig form etter 27 år som narkoman. Situasjonen var prekær da han endelig fikk innvilget behandling. Nå har André gått på metadon i ett år, og livet er totalt forandret. I Faktor-dokumentaren "Et verdig liv" forteller han og to andre om hvordan det er å leve på metadon.

- Jeg har fått et verdifullt liv jeg kan være stolt av, og jeg skammer meg ikke for å si at jeg går på en medisin som heter metadon, sier André. - Jeg slipper å være kriminell, jeg har fått bedre helse, jeg har fått et sted å bo, men best av alt: Jeg har fått tilbake livslysten.

Narkomane fikk pasientrettigheter i fjor, men André har likevel problemer med å bli akseptert i samfunnet. Han prøver å fylle dagene med noe positivt, men drømmen hans er ikke nødvendigvis å få et A4-liv. - Da jeg fikk metadon, tenkte jeg ikke: Flott! Nå kan jeg leve resten av livet helt streit – det er ikke det det handler om for meg. For meg handler det om å gå de siste skrittene med verdighet.

Måtte vente sju år
Jarle Arne Karlsen (39) begynte å ruse seg som 12-åring, og ble snart heroinavhengig. Etter å ha prøvd alt for å bli rusfri, søkte han om å få metadon som en siste utvei. Han måtte vente i sju år. - De årene var et helvete, og jeg tenkte mange ganger på å ta livet mitt med en overdose, sier Jarle.

Nå har han gått på metadon i 2 år og jobber med å bygge opp igjen kontakten med datteren som han forsømte i årevis. - Det er tragisk, sier Jarle, men følelsene forsvinner når du går på heroin, og det er ingenting annet som betyr noe enn det neste skuddet.

I dag drømmer Jarle om å få seg en jobb og begynne med naturfotografering.

Strenge regler
De siste årene hadde Jarle et forbruk på opptil hundre piller om dagen i tillegg til heroin. Selv om han klarer seg fint uten heroin i dag, står Jarle oppe i et dilemma. Årelang bruk av piller samt bivirkninger av metadonet har gitt ham angst og store søvnvansker.

MAR (Medikamentassistert rehabilitering) har omtrent totalforbud mot bruk av A og B-preparater (beroligende piller og sovetabletter), men Jarle har problemer med å slutte helt med disse medisinene.
- Det blir en ond sirkel, sier Jarle, for jeg vet at det er livsviktig for meg å skifte miljø, men samtidig trenger jeg medisiner, akkurat som andre mennesker med samme type problemer. Det blir til at jeg oppsøker det gamle miljøet for å få kjøpe noe for å kunne takle hverdagen. Resultatet er at jeg lever i konstant angst for at de skal ta fra meg metadonet på grunn av sidemisbruket.

Et godt liv på metadon
Vigdis Stålvik (45) har brukt metadon i 11 år. - Hvis jeg ikke hadde fått metadon, hadde jeg vært død i dag, sier hun.

Vigdis ble sprøytenarkoman som 13-åring, og gikk inn og ut av behandlingsinstitusjoner i hele ungdommen. Etter at hun ble gravid, hadde hun en nykter periode på sju år, men sprakk igjen og havnet skikkelig på kjøret. Så fikk hun tilbud om å bli med på det første prøveprosjektet for metadon som ble startet i 1994. Det berget livet hennes.

Etter to år på metadon fikk hun tilbake omsorgen for barna, og noen år senere skaffet hun seg jobb. - Jeg har et godt liv, sier Vigdis, men jeg kan få det enda bedre. Per i dag er jeg narkoman, men jeg håper å slutte med alle medisiner og bli helt medikamentfri.

Et spørsmål om liv eller død
Både internasjonale og norske rapporter viser at metadonbehandling senker dødshyppigheten blant sprøytenarkomane. Medikamentassistert rehabilitering (MAR), eller legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som det også kalles, er ansvarlige for all metadonbehandling i Norge, og de opererer med strenge kriterier for hvem som kan innvilges behandling. Å komme gjennom dette nåløyet er i realiteten ofte et spørsmål om liv eller død.

I dag er det 10.000 heroinmisbrukere i Norge, og mange av disse ville hatt nytte av metadon. 3250 mennesker går på metadon. 667 sprøytenarkomane venter i kø på å få starte metadonbehandling.

- Jeg er glad for at jeg har fått sjansen til å få til å leve litt lenger enn å dø på knærne på gata i Oslo by, sier André.

Hvis du vil ha mer informasjon om rusmisbruk eller metadonbehandling, kan du ringe rustelefonen 08588.

Aktuelle lenker:
MAR Øst: www.aker.uio.no/rus/annet/mar-ost.html
Rusmiddeletaten: Rusmiddeldirektoratet

Egenprodusert dokumentar fra NRK Fakta
Programskaper: Berte Hilmo, tlf 2304 7735 / 415 45 786
Prosjektleder Oslo: Harald Reitan
Redaktør: Oddbjørn Rosnes
Pressekontakt: Eirin Grytbakk, tlf 2304 8696/ 995 39 252


LENKER
  • www.aker.uio.no/rus/annet/mar-ost.html 
  • Rusmiddeldirektoratet