Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 21. desember 2004 kl 19.30 Ut i naturen: Kjempenes lange reise

Sjeldne opptak av spermhval

Ut i naturen viser sjeldne undervannsopptak av spermhval (Foto: Birgitta Mück)
Ut i naturen viser sjeldne undervannsopptak av spermhval (Foto: Birgitta Mück)
Undervannsopptak av spermhval, verdens største tannhval, har vi ikke sett mye av på fjernsyn. Svensken Armin Mück har på oppdrag fra Ut i naturen laget en film der han forteller om den merkelige livssyklusen hannene av denne arten har.

På store havdyp utenfor Nordland og Troms jakter årlig flere tusen spermhval på blekksprut og fisk. Men det er bare unge hanner av verdens største tannhvalart som oppholder seg i våre områder. Hvor er de andre?

Kamp om hunnenes gunst
Spermhvalene har et komplisert sosialt liv. De finnes i alle havområder, men i Atlanteren lever flokkene av unger og hunner i områdene rundt Azorene. De voksne hannene holder seg i egne flokker i dette området det meste av året. Men i parringstiden kjemper de store, kjønnsmodne hannene om kontrollen over hunnflokkene. De yngre hannene har ingen mulighet til å hevde seg der, og de reiser derfor til våre farvann for å finne mat på opptil 3000 meters dyp. Der oppholder de seg fra de er omkring 6 år gamle til de er 25. Da er de blitt så voksne at de kan være med å kjempe om hunnenes gunst.

Moby Dick
Spermhvalen er verdens største tannhval. Den kan bli 18 meter lang, veie innpå 50 tonn, og bli 70 år gammel. Hvalen Mody Dick, i romanen med samme navn, var en spermhval, som karakteriseres med et enormt hode og en lang, smal underkjeve med tenner. Mellom 5000 og 8000 individer holder til på norskekysten, og et av de viktigste samlingsområdene for spermhval er langs Eggakanten nordvest for Andøya. Der drives det forskning på spermhval. Forskerne tar bilder av halefinnen til alle hvalene de ser. Mønsteret på halefinnene er unike for hver hval, og en kan gjenkjenne individer fra år til år og sted til sted. Slik kan en få oversikt over hvor det enkelte dyret oppholder seg over tid.

Flokkdyr
Mens blåkveite og mindre blekksprut er hovedføden for spermhval hos oss, kan den ofte velge større byttedyr i andre havområder. Utenfor New Zealand har en funnet rester av kjempeblekksprut i magen til spermhval – blekksprut som kan bli 20 meter lang. Det betyr at denne hvalarten kan jakte på byttedyr som er like store, eller større, enn den selv.

Som andre hvalarter er også spermhvalen flokkdyr. Av og til strander spermhval på norskekysten, men som oftest er de allerede døde når de driver på land. Mens det er observert at mellom 10 og 20 dyr har strandet samtidig i andre strøk av Europa, er det bare enkeltindivider som har gått på grunn her i Norge. Det siste tilfellet var i april 2001, da en 14 meter lang, levende hann strandet på Sola i Rogaland. Da var det 30 år siden sist en levende spermhval strandet i Norge. Denne ble trukket fri, men strandet igjen og døde. Slike individer som en kommer så tett innpå, er viktig for forskere som kan innhente verdifull informasjon, som igjen kan fortelle oss mer om livet til arten.

Naturprogram fra Program Oslo, Naturredaksjonen, Faktaavdelingen
Programansvarlig: Armin Mück
Prosjektleder: Harald Reitan harald.reitan@nrk.no

Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78