Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 16. juni 2002 kl 18.30 Herfra til evigheten: Tantene i Karwi

Norges svar på Mor Theresa

Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe med deler av sin indiske familie. Shant og Doris ble forlatt på trappa deres som babyer og vokste opp hos dem. Nå har de selv mange barn fra sine egne ekteskap. (Foto: Jon Anton Brekne)
Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe med deler av sin indiske familie. Shant og Doris ble forlatt på trappa deres som babyer og vokste opp hos dem. Nå har de selv mange barn fra sine egne ekteskap. (Foto: Jon Anton Brekne)
I mer enn 50 år har de tatt seg av de fattigste av de fattige. Folk i Karwi-området i India regner dem for helgener og gudinner. I kveld får vi møte Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe. Kjell Erik Moen og fotograf Jon Anton Brekne bodde hos dem i én uke og fulgte dem med kamera fra morgen til kveld. Det er blitt en sterk halvtime om to kvinner som har brukt hele livet sitt på å hjelpe andre.

Åse Jørgensen (84) og Anna Marie Grøthe (81) reiste fra Drammen til India som purunge jenter, rett fra Sykepleierskolen i Tønsberg, i 1948. De hadde fått ”kallet”, og trodde aldri de skulle se Norge igjen. Det har de knapt gjort heller. Siden 1948 har de vært i India mer eller mindre kontinuerlig, bare hjemme i korte opphold fra tid til annen. Siste gang var da de mottok Kongens fortjenstmedalje. Det er ti år siden nå.

- Disse to damene hadde et aktivitetsnivå som selv fotografen og jeg hadde problemer med å henge med på, forteller Kjell Erik Moen, og tilføyer at de er noen av de mest fantastiske mennesker han har møtt. Åse kunne knapt gå, og Anna Marie slet med sitt, men de var på beina fra soloppgang til solnedgang. På sykehuset var det 4-500 skadde og syke som dro i Anna Marie fra alle kanter. Hun møtte hver eneste en med et smil.

Eneste tilbud
Åse og Anna Marie reiste ut for De Frie Evangeliske Forsamlinger. De kom til en liten og sparsommelig misjonsstasjon i Karwi, langt ute på den indiske landsbygda i delstaten Utar Pradesh. Området er et av de fattigste, mest folkerike og kriminelle i hele India. Der har de to sykepleierne bygget opp en skole for 900 elever og et sykehus som behandler 4-500 personer hver dag. Fortsatt er det det eneste tilbudet til de fattigste, ettersom Åse og Anna Marie er de eneste som ikke tar seg betalt for behandlingen.

Om ”Herfra til evigheten”
- Alle sier at vi nordmenn er blitt så rike og mette at vi ikke bryr oss lenger. Vi ville sjekke om det er sant. Vi ville finne dem som brenner for noe annet enn bensinprisen og neste lønnsoppgjør, forteller programleder Kjell Erik Moen og fotograf Jon Anton Brekne.

Og fant dem gjorde de. I Uganda, i India, Bolivia, Chicago, Thailand og Mocambique, i Oslo og på Lista. Resultatet er blitt en knallsterk serie om nordmenn som lever helt spesielle liv – og som gjør det fordi de drives av trangen til å gjøre noe for andre mennesker.

- Dette er folk som selger gård og grunn og reiser til andre siden av jordkloden. Vi andre snakker om at vi så gjerne skulle gjort noe med elendigheten i verden. Disse folka gjør det, sier programskaperne.

Men hva får dem til å gjøre det? Og hva er det de faktisk gjør? Det er spørsmålene serien ”Herfra til evigheten” prøver å finne svar på.


Egenprodusert dokumentar
Ved Kjell Erik Moen (programleder) og Jon Anton Brekne (fotograf)
Pressekontakt inger Larsen, tlf: 23 04 74 83

Bilder
1 Åse Jørgensen og Anna Marie Grøthe med deler av sin indiske familie. Shant og Doris ble forlatt på trappa deres som babyer og vokste opp hos dem. Nå har de selv mange barn fra sine egne ekteskap. (Foto: Jon Anton Brekne)