Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 6. november 2007 kl 19.30 Ut i naturen: De skyter meg

Jeger bom bom…

Orrfugl (Foto: NRK)
Orrfugl (Foto: NRK)
Å være byttedyr er som å leve i en krigssone. Døden kan innhente deg når som helst. Høst er jakttid. Stor- og småvilt faller daglig i norske fjell og skoger. Jegeren føler at det er en utfordring å overvinne vaktsomme, lynraske fugler og dyr. Men hvordan ser byttet på jegeren? Hvordan er det å være offeret? Hva er byttedyrets mottrekk?

Ingen er vant til å bli skutt. Det skjer helst bare en gang. Kunsten for byttedyrene er å unngå at det skjer. Og det lykkes. De lykkes mye oftere enn de mislykkes, fordi de følger godt med og gjør riktige valg.

To muligheter
- Egentlig er det enkelt, sier programskaper Trond Berg. De har to muligheter: gjemme seg eller stikke av. Og det er nettopp derfor vi opplever at de enten er usynlige eller på vill fart vekk fra oss. For det er én ting de ikke har skjønt, og det er forskjellen på et menneske med og uten gevær.

Fotograf Kristoffer Clausen har tilbrakt uker og måneder med å filme jaktsituasjoner. – Alt handler om å overliste dyr og fugler som er speialister på å slippe unna. De hører utmerket, legger nøye merke til alle bevegelser, og mange av dem ser ut til å hate menneskelukt.

Evig skrekkfilm
For en hare eller orrfugl truer det farer hele tiden. Mennesket er bare ett av rovdyrene som ute etter dem. Man skulle tro at de lever i en kronisk skrekkfilm, omgitt av potensielle mordere. Og de er på vakt – alltid på vakt. Titt og ofte blir de skremt. Man skulle tro det røynet på den psykiske helsen å ha hjertet i halsen så ofte. Men ikke blir de tilbudt katastrofepsykiatri, og heller ikke beroligende medisin. Likevel ser det ut til at de ikke sliter med traumer. For byttedyr er spesialister i nettopp dette, å leve med farene.

De er eksperter på flukt. En jeger må handle meget raskt, skal han felle et dyr i fart. Når jegeren er oppdaget, er spillet som regel vunnet for byttet. Derfor må jegeren prøve å nærme seg uoppdaget. Men byttet er spesialutrustet for å oppdage farer.

Skarpe sanser
Øynene er følsomme for alle kontraster. Et stykke menneskehud lyser mistenkelig opp blant løv, lyng og bar. Og all bevegelse fanger umiddelbart blikket. Hørselen fanger opp alle lyder, men det er likevel lukten som er trumfkortet. Lukten av menneske feier all tvil til side for et dyr. Pattedyr stoler mer på nesa enn på noe annet. Så lenge de er oppmerksomme på jegeren synes de å føle at de har overtaket.

Program fra Naturredaksjonen NRK Hordaland
Programansvarlig: Trond Berg, tlf: 95 17 72 98 trond.berg@nrk.no
Redaktør:Terje Dale , tlf: 91 53 24 30
Kontaktperson: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78
TV-seere bes kontakte Publikumsservice, tlf: 815 65 900
info@nrk.no