P1 søndag 12. august 2007 kl 11.03 Gudstjeneste fra Stavanger domkirke
Radiogudstjenesten
Gudstjeneste fra Stavanger domkirke.
11. s. e. pinse: Luk. 19, 41-48.
Preken Georg Tumyr.
Domkantor Ivan Sarajishvili.
Sangere fra korene i domkirken - dir. Arne Hadland.
Deltakere fra Kammermusikkfestivalen.
Norsk Salmebok: 268. 24. 656. 259.
Det er salmene i samme rekkefølge som numrene
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Lukk opp kirkens dører
Vår lovsang skal møte deg
Herre, når din time kommer
Musikerne fra Kammermusikk-festivalen er Tom Ottar Andreassen på fløyte, Kolja Lessing på bratsj og Ellen Sejersted Bødker på harpe. De spiller bl. a. Sonate for fløyte, harpe og bratsj komponert av Claude Debussy.
Hør gudstjenesten fra Stavanger domkirke 12. august.
Om kirken
Stavanger Domkirke ble bygd under biskop Reinald omkring år 1125. Til å begynne med het den Svithunskirken. Ifølge sagaen var Reinald fra England, og kanskje var han fra Winchester der St. Svithun døde i 862.
I 1272 brant Stavanger, og erkebiskop Jon fikk istand ekstra avlatssalg for å bidra til gjenreisningen av "Den hellige Svithuns kirke Stavanger bispedømmes katedral".
Biskop Torgils døde i 1276, og gjenreisningsarbeidene ble utført under den nye biskop Arne. Den opprinnelige romanske stenkirken ble utstyr med et smalt tilbygg i vest, Vestfornten.
"Biskop Arnes kor" med den monumentale gotiske Østfronten ble reist. Kirken består dermed av en romansk hoveddel med betydelige innslag av gotikk.
Ombygninger
I forbindelse med en opprustnnig av kirken på 1860-tallet ble det gjort betydelige forandringer i kirkens eksteriør.
Blant annet ble stenveggene utstyrt med puss. Det ble også utført flere mindre forandringer i årene mellom middelalderen og 1800-tallet.
Kirken ble underlagt en omfattende restaurering i årene 1939-64, og i forbindelse med dette arbeidet - som ble ledet av Gerhard Fischer - ble pussen fjernet og kirken forsøksvis tilbakeført til sitt middelalderske utseende.
Den romanske delen har en beskjeden, enkel utforming, og utgjør selve kirkeskipet. Søylekapitelene innvendig er gitt svært forskjellig utforming.
På begge sideskipenes langsider er det en portal med spiss gavl og romanske, rundbuede overdekninger. Det gotiske koret har ikke sideskip, og er dermed smalere.
Den fulle bredden gjenvinnes med korets avslutning i en gavl flankert av to tårn - østfronten, som kan betraktes som kirkens hovedfasade, enda inngangen er i motsatt ende.
Her fins også en ganske annen artikulering enn i den eldre delen, med frodig ornamentikk og spissbuede vinduer.
Spissbuer
De høye spissbuede vinduene er vekselvis utført med runde grindverksvinduer og de bemerkelsesverdige heksagonale. De sistnevnte finnes knapt andre steder. Enkelte av kirkebyggets detaljer er nært beslektet med dem man finner i Glasgow Cathedral, og det et faktum at kontakten med Skottland var sterk.
Over en bue i sørmuren finnes et portretthode som forestiller Magnus Lagabøter, mens hans to sønner Erik og Håkon er portrettert ved portalen.
Som de fleste middelalderkirker er Stavanger Domkirke preget av flere århundrers tilblivelse og forandring. Den enkle gotiske vestfronten er forandret mange ganger, og utvendige skulpturelle detaljer er dels blitt til ved restaureringen på 1900-tallet.
Figurene i østfrontens nisjer er utført av Stinius Fredriksen i 1962. Innvendig er det en prekestol utført av Anders Smith i 1658, mens den gotiske døpefonten skriver seg fra 1200-tallet.
Artikkelen er bygd på opplysninger fra en artikkel fra "Stavangers murarkitektur" ved Geir Tandberg Steigan.
11. s. e. pinse: Luk. 19, 41-48.
Preken Georg Tumyr.
Domkantor Ivan Sarajishvili.
Sangere fra korene i domkirken - dir. Arne Hadland.
Deltakere fra Kammermusikkfestivalen.
Norsk Salmebok: 268. 24. 656. 259.
Det er salmene i samme rekkefølge som numrene
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
Lukk opp kirkens dører
Vår lovsang skal møte deg
Herre, når din time kommer
Musikerne fra Kammermusikk-festivalen er Tom Ottar Andreassen på fløyte, Kolja Lessing på bratsj og Ellen Sejersted Bødker på harpe. De spiller bl. a. Sonate for fløyte, harpe og bratsj komponert av Claude Debussy.
Hør gudstjenesten fra Stavanger domkirke 12. august.
Om kirken
Stavanger Domkirke ble bygd under biskop Reinald omkring år 1125. Til å begynne med het den Svithunskirken. Ifølge sagaen var Reinald fra England, og kanskje var han fra Winchester der St. Svithun døde i 862.
I 1272 brant Stavanger, og erkebiskop Jon fikk istand ekstra avlatssalg for å bidra til gjenreisningen av "Den hellige Svithuns kirke Stavanger bispedømmes katedral".
Biskop Torgils døde i 1276, og gjenreisningsarbeidene ble utført under den nye biskop Arne. Den opprinnelige romanske stenkirken ble utstyr med et smalt tilbygg i vest, Vestfornten.
"Biskop Arnes kor" med den monumentale gotiske Østfronten ble reist. Kirken består dermed av en romansk hoveddel med betydelige innslag av gotikk.
Ombygninger
I forbindelse med en opprustnnig av kirken på 1860-tallet ble det gjort betydelige forandringer i kirkens eksteriør.
Blant annet ble stenveggene utstyrt med puss. Det ble også utført flere mindre forandringer i årene mellom middelalderen og 1800-tallet.
Kirken ble underlagt en omfattende restaurering i årene 1939-64, og i forbindelse med dette arbeidet - som ble ledet av Gerhard Fischer - ble pussen fjernet og kirken forsøksvis tilbakeført til sitt middelalderske utseende.
Den romanske delen har en beskjeden, enkel utforming, og utgjør selve kirkeskipet. Søylekapitelene innvendig er gitt svært forskjellig utforming.
På begge sideskipenes langsider er det en portal med spiss gavl og romanske, rundbuede overdekninger. Det gotiske koret har ikke sideskip, og er dermed smalere.
Den fulle bredden gjenvinnes med korets avslutning i en gavl flankert av to tårn - østfronten, som kan betraktes som kirkens hovedfasade, enda inngangen er i motsatt ende.
Her fins også en ganske annen artikulering enn i den eldre delen, med frodig ornamentikk og spissbuede vinduer.
Spissbuer
De høye spissbuede vinduene er vekselvis utført med runde grindverksvinduer og de bemerkelsesverdige heksagonale. De sistnevnte finnes knapt andre steder. Enkelte av kirkebyggets detaljer er nært beslektet med dem man finner i Glasgow Cathedral, og det et faktum at kontakten med Skottland var sterk.
Over en bue i sørmuren finnes et portretthode som forestiller Magnus Lagabøter, mens hans to sønner Erik og Håkon er portrettert ved portalen.
Som de fleste middelalderkirker er Stavanger Domkirke preget av flere århundrers tilblivelse og forandring. Den enkle gotiske vestfronten er forandret mange ganger, og utvendige skulpturelle detaljer er dels blitt til ved restaureringen på 1900-tallet.
Figurene i østfrontens nisjer er utført av Stinius Fredriksen i 1962. Innvendig er det en prekestol utført av Anders Smith i 1658, mens den gotiske døpefonten skriver seg fra 1200-tallet.
Artikkelen er bygd på opplysninger fra en artikkel fra "Stavangers murarkitektur" ved Geir Tandberg Steigan.
| LENKER |
| |
