Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

Det handler om oss


Når TV-aksjonen går av stabelen 17. oktober på NRK1, er Gry Blekastad Almås og Håkon Haugsbø godt forberedt. De har reist rundt i landet og sett miljøer fra skyggesiden. De har møtt mennesker som de fleste av oss unngår. Og de har vendt tilbake til Marienlyst med en god porsjon positive opplevelser og en verdifull innsikt som de gleder seg til å dele med oss seerne.

Tekst: Hilde Ljøen

- Vi har truffet mange flotte mennesker, og det er en stor glede og ære for oss å presentere noen av dem i TV-aksjonen, sier programlederne Gry Blekastad Almås og Håkon Haugsbø. Gry er til vanlig nyhetsanker i Dagsrevyen, mens vi kjenner Håkon fra Forbrukerinspektørene og fra fjorårets TV-aksjon.

Alle kan bli rammet
Årets TV-aksjon har fått tittelen "Hjerterom". Aksjonen skal bekjempe sosial og psykisk nød, både ved hjelp av pengestøtte og, vel så viktig, ved å etablere en bevissthet i det norske folk slik at fordommene mot dem som faller utenfor i samfunnet, kan legges døde.

Det er Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse som har fått tildelt aksjonen i år. 85% av pengene går til tiltak i Norge. Tiltakene retter seg mot dem som sliter med rus, psykiske lidelser, hjemløshet, ensomhet og andre sosiale problemer. 15% går til krigstraumatiserte barn i utlandet.

– Forskjellen på denne og tidligere TV-aksjoner er at "Hjerterom" handler om mennesker i vår umiddelbare nærhet. Det er lettere å forstå og forholde seg til problemene, sier Håkon. – De aller fleste kjenner noen som sliter med noe, kanskje uten å vite det, og hvemsomhelst kan bli rammet, sier Gry.

Uverdige holdninger
Vi mennesker har lett for å sette folk i bås. Bildet vi har av en narkoman, en schizofren eller en manisk depressiv er ofte unyansert og ensidig, og holdningene våre blir deretter. Noen av oss blir redde, andre føler avsky.

- For rusmisbrukerne er det ikke bare avhengigheten av stoffet som er et stort problem. Holdningene vi møter dem med er en stor belastning i tillegg, sier Håkon, en påstand han har belegg for etter erfaringer han gjorde på sin reise til Trondheim.

Her møtte han Jo, en misbruker som guidet NRK-programlederen rundt i rusmiljøet. – Jo er et flott menneske, og han har lidenskaper man ikke forventer av en narkoman; elvepadling i ville stryk, dykking - og matlaging. Vi gikk på restaurant sammen, og det var påfallende å se hvordan betjeningen reagerte da han stilte helt relevante spørsmål om maten på menyen. De var nervøse og trakk seg unna. Jo er skarp i hodet og kjapp i replikken; den mannen har mye å bidra med, sier Håkon.

Han uttrykker ellers sterk avsky for mye av det han så i Trondheim: Jenter helt ned i 14-15-årsalderen kjøpte dop av voksne menn og måtte betale med seksuelle tjenester. Det er disse mennene Håkons avsmak er rettet mot.

Sterke møter

Inntrykkene er sterke og mange. Særlig sitter besøket på Ungdomspsykiatrisk avdeling på Universitetssykehuset i Tromsø hardt i hos Håkon. På forhånd hadde han dannet seg et bilde av de unge menneskene som er innlagt her. Bråkebøtter, utskudd... Han la seg selv inn som pasient i tre dager, med en god porsjon fordommer i bagasjen, fordommer som forsvant etter et par timer. Han fulgte ungdommene i gode og dårlige stunder, var til stede under behandlingen hos psykolog.

- Spesielt ble jeg veldig begeistret for en jente på 15 år. Armene hennes er fulle av arr etter selvskading og selvmordforsøk. Hun føler seg utstøtt og mobbet – og tror at ingen liker henne. Så forstod hun at jeg likte henne, og det oppstod en spesiell kontakt mellom oss. Det var sårt å forlate denne jenta, sier Håkon.

I Bodø traff han en enkemann på 99 år. – Mannen er skral til beins, men lynklar i hodet – og veldig ensom. Det skjer ingenting i livet hans. Han er gammel sjømann og har reist ni ganger jorda rundt. Nå kommer han seg ingen steder. Hans høyeste ønske er å gå på restaurant, men med hvem og hvordan? Dette er en person som kunne ha lært oss mye, men som ingen har bruk for lenger, sier Håkon. - Han faller utenfor fordi han ikke er syk nok for systemet, sier Gry.

To ildsjeler
Gry har også truffet gamle menn, menn som ønsker seg et fellesskap med andre gamle menn, et sted å møte likesinnede, et sted å nyte et måltid sammen. Hvorfor finnes så få slike steder?

På Kirkens Bymisjons kafé i Bergen har de likevel et alternativ. Kafeen er åpen for alle, her serveres mat og drikke til en billig penge – og den kan nytes til akkompagnement av nydelig pianospill. For her ferdes nemlig en tidligere yrkesmusiker, nå alkoholiker, som skaper flott stemning med musikken sin.

– På denne kafeen traff jeg to ildsjeler som holder stedet i gang, en dame på 75 år og en på 22 år. De gir av sin fritid, men dekker også egne behov. Ved å hjelpe andre, hjelper de seg selv, sier Gry.

Hva med de pårørende?
I Stavanger møtte Gry en pappa som sliter med dype depresjoner. Han er trebarnsfar, og Gry ble kjent med hele familien. Hun fulgte dem i to dager, dager fulle av inntrykk. Når en person er syk, rammes mange flere. Hvem tar seg av de pårørende? Hvem sørger for at barna ikke får skader resten av livet?

I samme by traff hun også en 20 år gammel gutt med ADHD. Gutten har laget et helvete rundt seg, rasert ting, vært kriminell. Men historien om 20-åringen ser ut til å ha fått en lykkelig utgang. Gjennom en plass på Vibemyr skoleverksted, som er et tiltak under Bymisjonen, har han fått jobb som gravemaskinfører hvor han får brukt energien sin til noe positivt. Og så har han fått seg kjæreste!

Det koster å stå frem
- Alle historiene vi forteller kunne ha vært hentet fra én by eller et tettsted. Hvert sted i Norge rommer slike historier, det handler bare om å se dem, sier Gry.

– Men det koster å stå frem for dem som sliter med ting, sier programlederne som har erfart flere ganger at avtaler har blir brutt. - Folk har hatt lyst til å fortelle om sin situasjon, men ofte sier de pårørende, til og med sykehusene, nei til at personene skal stå fram. Dette er selvfølgelig et forsøk på å beskytte dem, men holder vi dem skjult, kommer vi ingen vei skal vi klare å skape en holdningsendring, sier Gry.

Det kan selvsagt være et tankekors, dette å brette ut sitt liv på tv. For en person i psykisk ubalanse som leter etter en jobb eller et sted å bo, kan historiene deres koste dem dyrt.

- Samfunnet er ikke rausere enn som så. Vi har ikke respekt for svakhet, sier Håkon, og han håper at han som programleder for TV-aksjonen kan påvirke til mer åpenhet.

Som et gjestebud
– Alle har en verdi, og det handler om å se det verdifulle, ikke bare svakheter, sier Gry. Dermed antyder hun aksjonens visjon som har resultert i Gjestebudene. I en lengre periode har det vært arrangert slike gjestebud rundt i landet hvor formålet er at folk som vanligvis ikke treffes, skal komme i dialog med hverandre. På den måten kan holdninger flyttes på.

- Sendingen på NRK1 blir også et slags gjestebud. Her blir det møter mellom mennesker på tvers av sosiale lag og situasjoner, sier Håkon.

De to programlederne lover masse humor, blant annet skal Linda Johansen fra Robert Stoltenbergs "Borettslaget" være bøssebærer. Det blir reportasjer fra stedene Gry og Håkon har besøkt i Norge, og innslag fra andre land som får en del av støtten. Mye flott musikk blir det også.

- Vi håper selvfølgelig at det kommer inn masse penger, men som programledere ønsker vi mest av alt å bidra til at folk tar tak i det menneskelige i seg, sier Håkon. – Og at det skal bli lov til å være seg selv på godt og vondt uten å bli møtt med fordommer, avslutter Gry.

Maratonsendingen på NRK1 starter med messe i Tøyenkirken kl 11.00 og avsluttes kl 23.00 når Kveldsnytt overtar.