Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK2 mandag 29. desember 2008 kl 21.15 Med lisens til å sende: Kontroversielle øyeblikk

NRK og politikken

Ungdomsserien Flimra provoserte og skapte debatt om NRKs programvirksomhet. (Foto: NRK)
Ungdomsserien Flimra provoserte og skapte debatt om NRKs programvirksomhet. (Foto: NRK)
- I en monopolinstitusjon er NRK-medarbeidernes egne oppfatninger ikke bare uinteressante, de er utålelige. Disse ordene falt fra Stortingets talerstol i 1975, og overraskende nok var det en Arbeiderparti-representant som uttalte dette.

Representant Kjell Magne Fredheim etterlyste skrevne retningslinjer for NRKs programvirksomhet, etter lang tid med harde beskyldninger rettet mot NRK om manglende objektivitet.

Beskyldninger om venstrevridning
NRK har i løpet av sine 75 år høstet til dels sterk kritikk for sin omgang med kontroversielle tema og det som av noen ble oppfattet som en politisk venstrevridning.

På 1960- og 70-tallet var det lange diskusjoner i Stortinget om Norsk rikskringkastings programvirksomhet. Det var ofte de borgerlige partiene som sto for kritikken, mens monopolinstitusjonen gjerne ble forsvart av representantene på den sosialistiske siden.

Fra dialekter til sex
Kritikken dreide seg om alt fra for mye nynorsk og for mange dialekter, til programmer som omhandlet samliv og seksualitet, og Fjernsynsteatrets mer eller mindre eksperimentelle oppsetninger.

Kringkastingens programvirksomhet ble også hyppig drøftet i pressen, og et opprop om at NRK undergravde viktige samfunnsmessige verdier samlet 160 000 underskrifter på slutten av 1960-tallet.

Studenopprør
Etter studentopprøret i 1968 fulgte de radikale politiske bevegelsers tid. Unge og radikale røster gjorde også sitt inntog i NRK, og introduserte nye temaer som bolignød og fraflytting i programmene.

Det såkalte objektivitetsidealet ble diskutert heftig internt i NRK. Programsekretær Andreas Skartveit hevdet for eksempel at programproduksjon i NRK var en politisk prosess, med programskapernes makt til nettopp å forme oppfatninger hos lytterne og seerne.

Bjørn Nilsen var den NRK-medarbeideren som sterkest utfordret NRK-monopolets journalistiske grenser. Han var opptatt av vanlige folks problemer, og åpnet mikrofonene for dem som ellers ikke slapp så lett til i presse og kringkasting.

Situasjonen på arbeidsplassene og spørsmålet om industriens forurensing ble også behandlet i programmene, etterfulgt av protester både fra Arbeidsgiverforeningen og Landsorganisasjonen.

Flimra
NRKs nye uttrykk var også et spørsmål om form og stil. Særlig medarbeiderne i Barne- og ungdomsavdelingen laget annerledes programmer. I ungdomsprogrammet Flimra ble gjestene invitert opp i en seng, og samtalene utspant seg der.

En jazzifisert utgave av "Ja, vi elsker" skapte storm. Men da Barne- og ungdomsavdelingen sendte et program om en ung jente fra den palestinske flytkningeleiren Shatila, eksploderte kritikken mot NRK. I programmet ble det hevdet at israelerne bombet flyktningeleirene med bomber som lignet leketøy. Politikerne krevde skrevne retningslinjer for hele NRKs programvirksomhet. Til og med Arbeiderpartiets representanter på Stortinget sluttet seg til kravet.

Retningslinjer
Etter Kjell Mange Fredheims og de andre representantenes kritikk av NRKs medarbeidere, bestemte kringkastingssjef Torolf Elster at det skulle lages skriftlige retningslinjer for programvirksomheten i NRK, og kritikken stilnet.

Med nåtidens øyne og ører er det vanskelig å forstå at datidens radio- og TV-programmer skulle ha en så provoserende virkning.

I gjensyn med de "Kontroversielle øyeblikk" i NRK, ser imidlertid mediehistoriker Henrik G. Bastiansen en klar linje fra programmene i 70-årene til dagens kritiske dokumentarer.

– Den bærende ideen den gang og nå er avsløringen og det kritiske, sier han.

Avdekke og undersøke
Redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK påpeker at dokumentarprogrammene leverer et selvstendig journalistisk arbeid, med genuint nytt innhold, og den viktigste oppgaven er fortsatt å avdekke og undersøke, i tillegg til å skape magi.

Programmet er det sjette i sommerens programserie "Med lisens til å sende", som gir et tilbakeblikk på NRKs programvirksomhet gjennom 75 år.

Om serien
Norsk rikskringkasting fylte 75 år 1. juli 2008. På denne dagen i 1933 tok det statlige, lisensfinansierte selskapet over lokalene til det private Kringkastingsselskapet i Oslo sentrum, og startet sine sendinger i radio. Det ble starten på mange tiår med NRK som enehersker i eteren.

75-årsjubilanten feirer seg selv med en dokumentarserie på ni programmer som byr på høydepunkter fra NRKs enorme arkiv, både radio og tv, sortert etter ulike temaer.

Programmet har vært sendt tidligere.

Dokumentarserie fra NRK Fakta (2008)
Produksjon: Perspektiv-redaksjonen
Prosjektleder: Harald Reitan
Programansvarlig: Stein Wien
Kontakt Programinformasjon: Hans T. Wiig, 23 04 96 23 / 930 96 112
Tv-seere bes kontakte Publikumsservice info@nrk.no, tlf 815 65 900