Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 19. desember 2004 kl 20.45 Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Tilbake til naturen

Eris Davids og Martin Kjønsberg møttes gjennom en felles kamerat – hesten. Her er de utenfor seteren et stykke unna gården på Kvebergsøya (Foto: Sven Winther)
Eris Davids og Martin Kjønsberg møttes gjennom en felles kamerat – hesten. Her er de utenfor seteren et stykke unna gården på Kvebergsøya (Foto: Sven Winther)
Han var rektor og bonde, og arbeidet dag og natt – helt til han møtte veggen. Hun vokste opp blant fabrikkpiper i Sør-Tyskland, var på ferietur i Skandinavia og møtte en ny verden og urørt natur. De møtte hverandre gjennom en felles kamerat – hesten.

Eris Davids og Martin Kjønsberg slo seg sammen og begynte et nytt liv, som bønder og turistverter på en fraflyttet og avsidesliggende gård i Folldal, langt nord i Hedmark.

Stedet heter Kvebergsøya, selv om det ikke fins en øy i mange mils omkrets. Furuskogen står tett ved siden av åker og eng, men i et og annet søkk ligger små tjern og sover. Der bygger beveren hytta si, og der svømmer ender og gjess på stille kvelder. I furutoppen, i nærheten av tunet, har gjøken rede for sine små. Villmarken er nær.

Kamp mot forfallet
De brunbrente husene hadde stått folketomme i mange år da Eris og Martin kom til gårds, og det var ikke fritt for at forfallet hadde flyttet inn. Et omfattende restaurasjonsarbeide ventet de to. I dag er alle bygninger pietetsfullt restaurert, og Olavsrosen fra Norsk Kulturarv henger på veggen. Et bevis på at arbeidet er verdsatt. Selv den gamle gårdssmien, som lå i en ruinhaug, ryker det fra når Martin skal sko en av sine mange hester.

Hest og turisme
Hesten har fremdeles en stor plass i livet til Eris og Martin. På veiene over furumoene kjører de med både tospann og firspann, på fjellstiene som fører til seters sitter de på hesteryggen, og på snødekte vinterveier kryper de sammen i stassleden med hundeskinnspelsen rundt seg og lar Brunen og Blakken trave med ringlende bjeller rundt halsen.

Men på Kvebergsøya er ikke hesten bare selskapsdyr, den er arbeidsdyr også. Om vinteren drar hesten ved og tømmer hjem fra skogen, og i våronna går den på åkeren med harven etter seg.

Gården er ennå under oppbygging. Saueflokken skal bli mange ganger så stor som den er i dag, så sant dyrene får være i fred for jerven, sier Martin. Men like viktig som tradisjonell gårdsdrift er det meningen at gårdsturismen skal bli. Også der er det hesten som skal dra.

Om serien
For tredje gang har Oddgeir Bruaset lagt ut på tur for å finne mennesker som har valgt å leve livet på høyst uvanlige steder: en fjellhylle, et skjær i havet, en villmarksgrend eller en veiløs strand. Hver søndag fram til jul har vi fulgt Oddgeir Bruaset til nye steder "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", men der det like fullt bor folk, og der de trives og har det godt.

I serien i høst er vi blitt kjent med en eneboer ved en fjord på Finnmarkskysten, en ung jente fra Kina som lever ved en fjordarm i Nordland, et par koneløse geitebønder i en fjellgrend i Hordaland, et gammelt ektepar som er de siste fastboende på øyene utenfor Oslo havn, en ung samekvinne som sammen med foreldrene lever mange mil unna nærmeste nabo på Finnmarksvidda og – i det siste programmet for denne gang – en kvinne fra Tyskland som har restaurert et gammelt, forfallent gårdstun lengst nord i Østerdalen.

Serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" er svært godt likt av seerne. I de to foregående seriene fulgte nærmere én million seere programmet på søndager på NRK1. Og populariteten fortsetter. Seertallene på denne tredje serien ligger i gjennomsnitt på 700 000.

Egenprodusert dokumentar fra Program riks, Møre og Romsdal
Programansvarlig: Oddgeir Bruaset, tlf: 97 69 81 30 oddgeir.bruaset@nrk.no
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78

Vises også i Nett-TV.