Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 søndag 3. november 2002 kl 16.40 Memento mori - ikke glem døden

En utstilling med gravstøtter

Ine Harrang ved en mor og barns grav på Warrington kirkegård i Edinburgh. (Foto: Ann Eli Nøsen, NRK)
Ine Harrang ved en mor og barns grav på Warrington kirkegård i Edinburgh. (Foto: Ann Eli Nøsen, NRK)
De mange barnegravene i Skotland gjorde så sterkt inntrykk på glasskunstner Ine Harrang fra Molde at hun bestemte seg for å lage ei utstilling av gravstøtter. Vi har fulgt henne under arbeidet med utstillinga, tilbake til studietida i Edinburgh og til byens nedlagte kirkegård der hun hentet ideen til Memento Mori-utstillinga si. Du møter henne på NRK1 på allehelgenssøndag.

Ine Harrang er en av de få kunstnerne i Norge som har valgt glassmaleri som kunstform. Hun tok utdanning på Edinburgh College of Art. I en årrekke har Ine Harrang vandret rundt på kirkegårder både i inn og utland. Men det var først da hun kom til den nedlagte Warringston Sanatory i Edingburgh hun oppdaget de mange barnegravene. For et par generasjoner siden opplevde nesten hver eneste familie å miste ett eller flere barn. Dette grep henne så sterkt at hun bestemte seg for å lage ei utstilling med døden som tema. Hensikten var å minne oss travle hverdagsmennesker om å bruke tida vår på de som betyr mest for oss. ”Memento Mori” – ikke glem døden! Selv om Ine Harrang har valgt døden som tema – presiserer hun at hun har laget ei utstilling som skal minne oss om å gripe dagen og leve livet.

Skisser av gravstøtter
Ine Harrang gikk rundt på Warringston kirkegård for å ta skisser av flere hundre år gamle gravstøtter og var mest opptatt av det visuelle uttrykket. Etter hvert som hun gikk på den nedlagte, gjengrodde gravlunden midt i storbyen begynte hun å tenke på alle de som ligger der og som en gang har gått foran. En enkelt støtte forteller ofte mye om en eller flere personer som hadde sine visjoner og drømmer. Noen fikk leve lenge. Andre fikk et kortere livsløp. Harrang har tatt utgangspunkt i gravminner hun har funnet både hjemme og ute. For å symbolisere ulike tema rundt døden tar hun utgangspunkt i sorgen, kjærligheten, frykten, det forgjengelige, tida, striden og det sakrale.

Den minste figuren symboliserer sorgen. Ideen til gravminnet har Ine Harrang hentet fra en barnegrav hun fant på Sekken, ei lita øy i Romsdalsfjorden. En enkel, rød tåre blir symbolet på den bunnløse sorgen som ligger i det å miste et barn.

Symbol på kjærligheten
I støtta om kjærligheten har hun malt en stjernehimmel på glass med en liten bordert duk mellom to glassplater. Den støtta var opprinnelig i tre og stod en gang på Vågøy kirkegård på Romsdalskysten. En fattig familie på fiskeværet Bjørnsund mistet sin sønn i ung alder. Familien hadde ikke råd til en steinstøtte. Derfor broderte mora en duk og la den mellom to glassplater. Dette ble for Ine Harrang et sterkt symbol på kjærligheten.

Et timeglass forteller oss at hver time – hver dag som går ikke kommer tilbake. Vi forvalter tida vår selv. Ingen av oss vet når livsløpet vårt er tilbakelagt.

Gravminnet om det forgjengelige har et klart internasjonalt preg der Ine Harrang har plassert ei salmebok og et par briller etter sin bestemor. Hun vil sette sitt preg på gravminnet og gjøre det mer personlig. Samtidig blir det et sterkt symbol på at vi alle en dag skal gå tilbake til jord og støv.

Våre dager er talte
I dette programmet blir vi minnet om at våre dager er talte. Samtidig er budskapet fra kunstneren at når vi tør å minne hverandre om dette blir ikke døden så skremmende som når vi skyver den foran oss. Memento Mori var hovedutstillinga under Jazzfestivalen 2001. Nå står utstillinga i Nidarosdomen i Trondheim.

I programmet reises også spørsmålet om våre moderne gravlunder her hjemme er blitt for upersonlige. Kontrasten er stor til den enorme Warringston Sanatory i Edinburgh, som fremstår som et nekropolis med ulike gravminner i form og størrelser– en hel by av døde mennesker, som kunstneren beskriver det i programmet.
Spørsmålet er om vi burde bli mindre opptatt av stell og pleie og hvor høye og brede gravstøttene over våre kjære skal være. Og bli mer opptatt av å minnes de som ligger der slik vi husker dem best og kanskje la de døende selv bestemme hvordan de ønsker å bli husket på sin plass på gravlunden.

NRK Kulturavdelingen
Ved reporter Ann Eli Nøsen, mobil 918 74131 og fotograf Brede Røsjø
Kontaktperson: Ine Harrang, mobil 97171444
Pressekontakt Anne Bekkevold, 23 04 89 56

Bilde
Ine Harrang ved en mor og barns grav på Warrington kirkegård i Edinburgh. (Foto: Ann Eli Nøsen, NRK)

Glasskunstner Ine Harrang i sitt atelier i Molde. (Foto: Ann Eli Nøsen, NRK)