Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 22. januar 2002 kl 19.30 Ut i naturen: Ut i naturen: Blomsten, bien og botanikeren

Et liv med bien og blomsten

Programskaper Svein Haaland og professor Knut Fægri ved Nigardsbreen. (Foto: NRK)
Programskaper Svein Haaland og professor Knut Fægri ved Nigardsbreen. (Foto: NRK)
Botanikeren Knut Fægri var den som lærte oss å lese plantenes språk, og å forstå bien og blomsten. I Norge var han kjent som en populærvitenskaplig forfatter og et glødende engasjert samfunnsmenneske. Av internasjonale forskere ble han regnet for å være en av de betydeligste botanikere i verden i det 20. århundre.

Knut Fægri var en åndskampens tusenkunstner med kunnskap og meninger om det meste. I kveldens program, "Blomsten, bien og botanikeren", møter vi ham blant annet som 91 år gammel foredragsholder på "erotisk aften", et studentarrangement som fikk det til å koke i gatene i Bergen. Men det var slett ikke første gang Fægri provoserte.

På 1950-tallet dro han i gang en stor debatt om naturisme i Norge. Senere opptrådte han naken på svensk tv i en debatt om temaet. I følge ham selv var det den eneste gangen han hadde vikariert for en biskop. Egentlig var det Per Lønning som skulle vært med i programmet.

På 1960-tallet tok Knut Fægri til orde for en mer liberal narkotikaomsetning, og hevdet bestemt, med vanlig bergensk beskjedenhet, at han "i en årrekke var den eneste som forsvarte et rasjonelt standpunkt i saken. Senere har mange av fagfolkene kommet etter."

Blomster i brekanten
Det var likevel blomstene som opptok Knut Fægri mest. Allerede som fire–femåring skal han ha sagt at han ville bli professor i botanikk, noe han også ble, og det til gagns.

Han begynte sin forskerkarriere på slutten av 1920-tallet med å studere plantene ved Jostedalsbreen og Nigardsbreen i Luster. I fjor sommer reiste Knut Fægri sammen med programskaper i NRK, Svein Haaland, tilbake til Nigardsbreen, og til Bømlo i Sunnhordland for et siste gjensyn med noen av stedene som betydde mye for ham som ung forsker.

- Ved Nigardsbreen ville Fægri forsøke å finne ut hvilke planter som overtok i den jomfruelige jorden der isen hadde trukket seg tilbake. Dette arbeidet la på mange måter grunnlaget for hele hans videre vitenskaplige karriere, sier Svein Haaland.
Da han avsluttet sitt doktorarbeid fra Nigardsbreen, var han blitt nysgjerrig på hva som hadde skjedd da isen begynte å trekke seg tilbake fra norskekysten for omkring 13.000 år siden. Svaret fant han i myrene på Jæren. Her lå blomsterpollen systematisk lagret.

Blomsterpollen løste gåtene
Hvert planteslag har sin helt spesielle form på pollenkornene. Disse kornene er svært holdbare og kan i et mikroskop skilles fra hverandre etter mange tusen år i myrene. Det var bare å begynne og grave. Fægri koplet det han fant med kunnskap om planter og økologi, og kunne på den måten lese seg tilbake i naturhistorien.
"Pollenanalysen" som denne metoden kalles, benyttet Fægri også til å kaste nytt lys over de endringene som hadde skjedd da landet steg opp av havet, etter at isen hadde smeltet. Særlig på Vestlandet var landhevingsprosessen svært innfløkt, men ikke vanskeligere enn at den lot seg løse når Knut Fægri gikk i gang med å grave i myrene.

Verdens fremste
I 1999 ble Knut Fægri utpekt som en av verdens betydeligste botanikere i det 20. århundre. Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han hadde skrevet. Den ene om pollenanalysen som metode, den andre om bestøvningsøkologi, eller mer populært sagt, om plantenes seksualliv, og samspillet mellom bien og blomsten. Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i verdens botaniske faglitteratur. De er utgitt på en rekke språk, og blir fremdeles benyttet på universiteter over store deler av verden.

Vil følge med videre
Knut Fægri gikk av som pensjonist fra Universitetet i Bergen i 1979, men han beholdt kontoret på botanisk Institutt, og gikk på jobb mer eller mindre hver eneste dag, frem til han døde 92 år gammel i desember i fjor. Bak seg hadde han et liv med bien og blomsten, og en enorm produksjon av fagbøker og populærvitenskaplige arbeider. Mellom dem flere bøker om krydder, en bok om Wergelands blomster og et stort bokverk med tittelen Norges Planter. Han hadde dessuten vært redaktør for det populærvitenskaplige tidsskriftet Naturen i over 30 år.

De siste årene jobbet Knut Fægri blant annet med å legge tilrette for en ny utgave av læreboken i bestøvningsøkologi, en bok som ble utgitt første gang på 1950-tallet og som har kommet i mange utgaver senere. Da Fægri innså at livet gikk mot slutten, ga han arbeidet med boken videre til yngre krefter, med følgende kommentar: "men jeg kommer nok til å følge med hva de gjør".

Naturprogram
Prosjektleder Harald Reitan
Produksjon Magnhild Teige Stiegler, tlf. 55 27 57 55
Kommentarer blir lest av Svein Haaland, tlf. 55 27 57 63
Pressekontakt Anna-Marie Normann, tlf. 23 04 78 53 / 907 75 758

Bilder
1. Programskaper Svein Haaland og professor Knut Fægri ved Nigardsbreen. (Foto: NRK)
2+3. Knut Fægri lærte oss å lese plantenes eget språk. (Foto: NRK)
4. Hvert planteslag har sin spesielle utforming av pollenkornet. I mikroskop kan de gjenkjennes etter flere tusen år i myren. Dette er pollen fra kryptimian. (Foto UiB)