NRK1 fredag 17. mai 2002 kl 19.55 Vi'kke det bli fe'menalt
Historien om My Fair Lady
 John Kobal/foundation Hulton/Getty) |
På Royal National Theatre i London er prøvene på evigunge “My Fair Lady” i gang. I året 2001 er det 20 år siden siste gang suksessmusikalen ble oppført på en engelsk scene. Teaterfolk og kritikere gir oss sine synspunkter på hvorfor dette stykket stadig har appell til et stort publikum
Programnet er illustrert av blant annet klipp fra teateroppsetningen med Julie Andrews og Rex Harrison i 1956 og fra filmen med Audrey Hepburn i hovedrollen, en kjempesuksess i 1964.
Pygmalion
Det er forfatteren George Bernard Shaw som er skyld i alt sammen. Han snublet nemlig over en lite kjent gresk myte, myten om Pygmalion, skulptøren som lagde en naken kvinne og ble så forelsket i henne at gudene gjorde henne levende fordi de syntes så synd på ham.
George Bernard Shaw ønsket å være en politisk, samfunnskritisk forfatter, i likhet med Ibsen og Strindberg. Han var imot klasseforskjellene i det britiske samfunnet. Han mente at det var ikke så viktig hva du sa, det var måten du sa det på som fortalte noe om hvor du hørte hjemme på rangstigen. Shaws stykke ”Pygmalion” hadde premiere i 1914, og da replikken ”Not bloody likely!” smalt i teatersalongen, oppsto det rene kaos. Publikum reiste seg fra stolene i sjokk og indignasjon.
Suksessen blir til
Operettekomponisten Franz Lehar var den første som spurte George Bernard Shaw om lov til å skrive musikk til ”Pygmalion”. ”Over mitt lik”, svarte Shaw. Og slik ble det. I 1956, seks år etter Shaws død, hadde tekstforfatteren Alan Jay Lerner og komponisten Frederick Loewe skrevet ferdig musikalen ”My Fair Lady”.
Premieren fant sted i London, og i rollene som blomsterpiken Eliza og språkprofessoren Higgins var Julie Andrews og Rex Harrison. Oppsetningen lot seg med stor suksess forflytte til Broadway i New York. Nå våknet filmfolkene i Hollywood, og filmversjonen hadde premiere i 1964. Produksjonen kostet fem og en halv millioner dollar, og med Audrey Hepburn og Rex Harrison i hovedrollene ble ”My Fair Lady” en av de største suksessene i Hollywoods historie. For amerikanerne ble filmen en lærebok om det britiske klassesamfunnet. Dessuten kunne USAs mange innvandrere identifisere seg med Elizas språklige vanskeligheter. Og ikke minst – amerikanerne elsker historier om den fattige som gjør suksess.
Britisk produksjon
BBC dokumentar
Originaltittel: ”My Fair Lady” – Wouldn’t It Be Loverly?”
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83
Bilder
1 Audrey Hepburn som Eliza Doolittle i filmen fra 1964 (Foto: John Kobal/foundation Hulton/Getty)
2 Blomsterpiken Eliza (Audrey Hepburn) på markedet Covent Garden I London (Foto: Pictorial press)
Programnet er illustrert av blant annet klipp fra teateroppsetningen med Julie Andrews og Rex Harrison i 1956 og fra filmen med Audrey Hepburn i hovedrollen, en kjempesuksess i 1964.
Pygmalion
Det er forfatteren George Bernard Shaw som er skyld i alt sammen. Han snublet nemlig over en lite kjent gresk myte, myten om Pygmalion, skulptøren som lagde en naken kvinne og ble så forelsket i henne at gudene gjorde henne levende fordi de syntes så synd på ham.
George Bernard Shaw ønsket å være en politisk, samfunnskritisk forfatter, i likhet med Ibsen og Strindberg. Han var imot klasseforskjellene i det britiske samfunnet. Han mente at det var ikke så viktig hva du sa, det var måten du sa det på som fortalte noe om hvor du hørte hjemme på rangstigen. Shaws stykke ”Pygmalion” hadde premiere i 1914, og da replikken ”Not bloody likely!” smalt i teatersalongen, oppsto det rene kaos. Publikum reiste seg fra stolene i sjokk og indignasjon.
Suksessen blir til
Operettekomponisten Franz Lehar var den første som spurte George Bernard Shaw om lov til å skrive musikk til ”Pygmalion”. ”Over mitt lik”, svarte Shaw. Og slik ble det. I 1956, seks år etter Shaws død, hadde tekstforfatteren Alan Jay Lerner og komponisten Frederick Loewe skrevet ferdig musikalen ”My Fair Lady”.
Premieren fant sted i London, og i rollene som blomsterpiken Eliza og språkprofessoren Higgins var Julie Andrews og Rex Harrison. Oppsetningen lot seg med stor suksess forflytte til Broadway i New York. Nå våknet filmfolkene i Hollywood, og filmversjonen hadde premiere i 1964. Produksjonen kostet fem og en halv millioner dollar, og med Audrey Hepburn og Rex Harrison i hovedrollene ble ”My Fair Lady” en av de største suksessene i Hollywoods historie. For amerikanerne ble filmen en lærebok om det britiske klassesamfunnet. Dessuten kunne USAs mange innvandrere identifisere seg med Elizas språklige vanskeligheter. Og ikke minst – amerikanerne elsker historier om den fattige som gjør suksess.
Britisk produksjon
BBC dokumentar
Originaltittel: ”My Fair Lady” – Wouldn’t It Be Loverly?”
Pressekontakt Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83
Bilder
1 Audrey Hepburn som Eliza Doolittle i filmen fra 1964 (Foto: John Kobal/foundation Hulton/Getty)
2 Blomsterpiken Eliza (Audrey Hepburn) på markedet Covent Garden I London (Foto: Pictorial press)
