NRK1 fredag 6. august 2004 kl 19.55 Huleboerne kommer
Familien styrkes
 Hos Homo ergaster var båndene mellom mann og kvinne viktige. (Foto: BBC) |
For en og en halv million år siden oppstod det en ny type apemennesker, Homo ergaster. For første gang holdes ikke gruppen sammen av en sterk lederhann, men av bånd mellom familie og venner.
Homo ergaster har tatt et nytt langt steg i retning av å bli menneskelig. De har lange neser, og deres hårløse kropp kan svette for å regulere varmen. Men viktigst av alt; de har en stor, velutviklet hjerne, 2/3 av vår. Dette er de første mennneskeapene som har en kompleks forståelse av verden rundt seg, slik at de for eksempel kan følge dyrespor. De er også flinke til å lage våpen. Men det viktigste de bruker hjernen sin til, er å forstå hverandre. Gjennom tusenvis av år sprer de seg ut over Midt-Østen og Asia.
Vinnerne
Til tross for sine store hjerner, klarte ikke Homo ergaster å utvikle seg videre. Men for en halv million år siden levde Homo heidelbergensis, som lignet mye på dagens mennesker. De utviklet seg senere i to retninger, en gruppe i det sørlige Afrika og neandertalerne i nord. Til tross for at neandertalerne klarte seg bra i tøffe forhold i det iskalde nord, mens heidelbergensisene i sør bukket under for tørken, var det de få overlevende i sør som utviklet seg til å bli Homo sapiens, oss. I kveld får seerne vite hvorfor.
Om serien
Denne britiske dokumentaren tar seerne med tre og en halv million år tilbake i tid, for å møte våre forfedre, apemenneskene. Gjennom dramatisering forsøker programskaperne å gi oss menneskenes historie, helt tilbake fra de første apene som gikk på to ben.
Over 100 forskere har arbeidet med denne BBC- serien for å få den så korrekt som mulig. Med utgangspunkt i benrester, klimaendringer og forskning på en rekke andre områder, har man kommet fram til hvordan livet til våre forfedre kan ha artet seg. Skuespillere har trent i ukevis for å kunne portrettere våre ulike forfedres måte å "snakke" og te seg på.
Innkjøpt britisk dokumentarserie i to deler (2003)
Originaltittel: Walking With Cavemen
Produsert av: BBC/Discovery Channel/ProSieban
Pressekontakt:Frøydis Haug, tlf. 23 04 99 18/ 98 48 02 78
Homo ergaster har tatt et nytt langt steg i retning av å bli menneskelig. De har lange neser, og deres hårløse kropp kan svette for å regulere varmen. Men viktigst av alt; de har en stor, velutviklet hjerne, 2/3 av vår. Dette er de første mennneskeapene som har en kompleks forståelse av verden rundt seg, slik at de for eksempel kan følge dyrespor. De er også flinke til å lage våpen. Men det viktigste de bruker hjernen sin til, er å forstå hverandre. Gjennom tusenvis av år sprer de seg ut over Midt-Østen og Asia.
Vinnerne
Til tross for sine store hjerner, klarte ikke Homo ergaster å utvikle seg videre. Men for en halv million år siden levde Homo heidelbergensis, som lignet mye på dagens mennesker. De utviklet seg senere i to retninger, en gruppe i det sørlige Afrika og neandertalerne i nord. Til tross for at neandertalerne klarte seg bra i tøffe forhold i det iskalde nord, mens heidelbergensisene i sør bukket under for tørken, var det de få overlevende i sør som utviklet seg til å bli Homo sapiens, oss. I kveld får seerne vite hvorfor.
Om serien
Denne britiske dokumentaren tar seerne med tre og en halv million år tilbake i tid, for å møte våre forfedre, apemenneskene. Gjennom dramatisering forsøker programskaperne å gi oss menneskenes historie, helt tilbake fra de første apene som gikk på to ben.
Over 100 forskere har arbeidet med denne BBC- serien for å få den så korrekt som mulig. Med utgangspunkt i benrester, klimaendringer og forskning på en rekke andre områder, har man kommet fram til hvordan livet til våre forfedre kan ha artet seg. Skuespillere har trent i ukevis for å kunne portrettere våre ulike forfedres måte å "snakke" og te seg på.
Innkjøpt britisk dokumentarserie i to deler (2003)
Originaltittel: Walking With Cavemen
Produsert av: BBC/Discovery Channel/ProSieban
Pressekontakt:Frøydis Haug, tlf. 23 04 99 18/ 98 48 02 78
