Dette er en arkivert nettside

Siden blir ikke oppdatert, men den forblir offentlig tilgjengelig på nettet for historiske formål.

05.03.2014

NRK1 tirsdag 15. februar 2005 kl 19.30 Ut i naturen: Graset utanfor gjerdet

Utmark, mat og biologisk mangfold

Botanikeren Rune Sævre har studert biologien i Holingsfjellene (Foto: Hallgrim Ødegård)
Botanikeren Rune Sævre har studert biologien i Holingsfjellene (Foto: Hallgrim Ødegård)
Kveldens Ut i naturen gir oss innsikt i hva som skjer når dyrene beiter i utmarka. Hva slags arter er det de velger, og hvordan påvirker dette biologien i fjellet?

Det er første uken i juli, og veien går innover fjellet med våre firbente venner sauen og kua. Seterlandskapet og majestetiske Hallingskarvet og Reineskarvet er en ren nytelse, men for dyrene er nok tanken på to intense sommermåneder med friskt fjellgress og velsmakende urter viktigere.

Vi møter Anne Lise Søndrol som foredler all melk på stølen, og botaniker Rune Sævre i programmet.

Gammelt landskap
Kulturlandskapet har oppstått i et samspill mellom de naturlige forutsetningene og bondens driftsformer. Jordbrukets påvirkning ved rydding og/eller høsting av trær og busker, brenning, slått, beiting av husdyr med mer fører til en mer åpen vegetasjon med bedre forhold for lyskrevende arter. Den gangen steinalderbonden åpnet landskapet, fikk derfor mange arter av den lyselskende floraen som hadde vandret inn i Norden like etter istiden, på nytt gode vilkår.

Stølsdrift
Støling er en tusenårig driftsform, og fortsatt fins det bønder som holder tradisjonen ved like. I Fagerdalen i Holingsfjellene foredler Anne Lise Søndrol all melken på stølen og selger rømmegrøt og annen melkemat til fjellturistene.

Til sammenligning med andre land pågikk tradisjonell høsting av utmark lenge i Norge. Det fins knapt noe land i Nord-Europa som har hatt og fortsatt har så stort mangfold av kulturbetinget engvegetasjon som her. Den tradisjonelle stølsdriften holder landskapet åpent. Fjellartene utvidet sitt område nedover, og møtte kulturbetingete engarter fra lavlandet som utvidet området sitt oppover. Nå når dette stølslandskapet gror igjen, blir lavlandsartene og fjellartene presset tilbake i hver sin retning.

Små, vakre og truede arter
Ulike dyr har sine spesielle måter å beite på, og det fører til at utformingen av beitemarkene er forskjellig. Vi ser kua som slikker gresset i seg, hesten med sine tenner, sauen med sin kløvde overleppe og geita som smaker på det meste.

Botaniker Rune Sævre har studert biologien i Holingsfjellene. Sammen med ham kryper vi ned på kne, og ser litt av det rike mangfoldet som lever nettopp i slikt terreng. Artene er mange, ofte små og vakre. Flere insekter er direkte avhengig av beiting. Noen av disse insektene lever dessuten av de aktuelle plantene som er truet av nedlegging av beite. En del av disse artene er nå truet.

Å utnytte utmarksbeiter er å høste av naturens overskudd, og det er også den mest miljøvennlige formen for kjøttproduksjon som fins. I løpet av sommeren har lammene lagt på seg rundt 20 kilo på et beite som ikke er gjødslet eller sprøytet og uten noen form for medisinering mot innvollssnyltedyr.

Naturdokumentar fra Naturredaksjonen, Program riks, Hordaland
Programansvarlig: Hallgrim Ødegård hallgo@online.no
Redaktør: Terje Dale, tlf: 91 53 24 30 terje.dale@nrk.no
Pressekontakt: Inger Larsen, tlf: 23 04 74 83 / 98 87 50 78
Vises også i Nett-TV.