Dream Theater i Vallhall Arena. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3.

Dream Theater i Vallhall Arena. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3.

Dream Theater - Vallhall, Oslo

Ujevne magikere

Rolling Stone Magazines lesere kåret Dream Theater til verdens 10. beste progband, og til tider er det ikke langt fra sannheten. De makter likevel ikke å engasjere gjennom en hel konsert.

Skrevet av:
Publisert 11:00 27 januar, 2012

Dream Theater slapp sitt ellevte studioalbum, A Dramatic Turn of Events, i september 2011. Det var deres første plate med trommeslager Mike Mangini, etter at Mike Portnoy forlot dem til fordel for Avenged Sevenfold. I januar og februar reiser de rundt i Europa med turneen «A Dramatic Tour of Events», og torsdag 26. januar besøkte de Oslo sammen med oppvarmingsbandet Periphery.

Dream Theater har spilt i Oslo Spektrum flere ganger, men i år forviste Disney on Ice dem til Vallhall Arena, en scene som ikke egner seg til denne typen konserter. Sceneriggen forsvant nesten i den gigantiske hallen, og det så glissent ut i lokalet. Lyden var heller ikke tilfredsstillende. Trommene tok altfor stor plass, mens gitaren nesten ikke var hørbar. Dream Theater er heldigvis profesjonelle artister og lot seg ikke affisere. Musikken var akkurat så perfekt som den pleier å være, og fansen virket fornøyd.

Showet åpnet på dramatisk vis med orkestermusikk, tegnefilm på backdroppen, strupesang og melodien «Bridges in the Sky». Deretter fulgte de opp med «6.00″ fra Awake, og den gode stemningen satt umiddelbart. «Build Me Up, Break Me Down» brakte frem allsangen, og gitarist John Petrucci fikk endelig lov til å skinne i lydbildet.

Images and Words er et av albumene som får frem jubelen. Balladen «Surrounded» fra nevnte plate går litt for høyt for James La Brie nå, men lighter-appene ble likevel hevet og tilskuerne nynnet med. La Brie har kommet seg som sanger de siste årene, og gjør seg best når han ikke forsøker seg på de høyeste partiene. På «The Root of All Evil fikk han opp temperaturen, og en vittig synth- og gitarduell toppet det hele.

Midt i settet fikk trommis Mike Mangini vist seg frem med en real trommesolo. Jeg overhørte noen si: «Mike Portnoy er mye bedre, ass!» men det spørs om ikke fansen må bite i seg de ordene etter hvert. Mangini er stødig og kjapp som et olja lyn, og har satt flere verdensrekorder som verdens raskeste trommis. Dream Theater trenger ikke å være lei seg for at Portnoy sluttet.

Det var moro å høre «A Fortune in Lies» fra bandets aller første plate, og det sådde håp om at Dream Theater skulle klare å engasjere hele konserten gjennom. Dessverre tapte det seg da de valgte å spille flere rolige låter på rad: «Outcry», «The Silent Man», «Beneath the Surface» og «On the Backs of Angels» bidro til en søvndyssende halvtime der en fikk tid til å kjenne på lukten av brent potetstappe i matkøen.

«War Inside My Head» og «The Test That Stumped Them All» viste et enormt bra samspill mellom Petrucci og Myung, og Jordan Rudess lot synthen leve sitt eget liv. I instrumentalpartiene fikk hver enkelt musiker fikk vise sin fortreffelighet, og La Brie, mannen mange elsker å hate, holdt kjeft. Etter allsang til «The Spirit Carries On» og «Breaking All Illusions» gikk bandet av scenen, men med litt obligatorisk klapping fra publikum kom de inn igjen og flesket til med megahiten «Pull Me Under».

Mange hadde nok håpet på minst en låt til, men Dream Theater pakket sakene og dro etter en konsert som begynte bra, men dessverre pirret kjedsomhetsløkene en anelse for mye mot slutten. Det holder ikke å være blant klodens beste progmetalband når man ikke vet å balansere intensiteten på settet godt nok.

Helle Stenkløv

Bildegalleri:

Tags: , , , ,

Del "Ujevne magikere"
 

44 kommentarer på “Ujevne magikere”

  1. Mye jeg er enig i her, og personlig skulle jeg likt å høre dem spille litt mer variert (mer fra Train of Though og Black Clouds and Silver Linings). God avslutning med Spirit og Pull me Under.
    Savner forresten en anmeldelse (i det minste omtale) om oppvarmingsbandet Periphery. Synes lite om at dere her i NRK (og hos nettavisen) har droppet dem. Hva med å skrive en liten review?

  2. Meget bra anmeldelse. Helt enig. På det beste er det fantastisk men til tider noe anonymt materiele. 2009 derimot i Spectrum, var av en annen dimesjon 6/6

    • Anonym sier:

      2009 var da ikke noe bra. Elendig lyd hele veien igjennom, ihvertfall sleit jeg med å høre hva som ble spilt. Antakelig pga. lydnivå, men uansett. Dette er uansett den beste setlisten jeg har sett fra dem.

  3. Var ikke siste låt før pull me under, «Breaking all illusions»?

    • Jaggu. «The Spirit Carries On» var kanskje nest siste låt før de gikk av, og så kom «Breaking All Illusions» etter det? Skal rette det opp hvis det blir bekreftet. Fint at dere følger med. Ikke alltid en har øynene helt med seg når en sitter og skriver klokken to om natten. :)

      • «Breaking all illusions» var før «Pull me under». Et dumt valg, låta blir noe kjedelig og monoton på en scene. Imponerende ferdigheter på instrumentene, men sitter ikke godt og hardt på slutten av en konsert.
        Forøvrig var ikke det nye albumet så bra, så at de vektlegger det så voldsomt erdumt.

        • Takk! Skal fikse begge deler i løpet av dagen.

          De er på turné i forbindelse med den siste utgivelsen sin fortsatt, og da er det ikke unormalt at de vektlegger akkurat den plata. Hadde det vært en «det beste fra vår karriere»-turné hadde det derimot vært merkelig.

  4. Problemet er vel heller vektleggingen av det nye albumet som ikke var altfor bra. Lange instrumentalpartier blir kjedelig i lengden.

  5. Har vært på tre DT konserter, og fortsatt står nok min første som den største, det var på Rockefeller i øøøhh, 2000? oops, nå har jeg glemt det, men anywho, det var Scenes from a memory turneen. det var rett å slett magisk.

  6. Har vært på tre DT konserter, og fortsatt står nok min første som den største, det var på Rockefeller i øøøhh, 2000? oops, nå har jeg glemt det, men anywho, det var Scenes from a memory turneen. det var rett å slett magisk.

  7. Vet ikke om journalisten har helt skjønnt poenget med Progrock? At denne konserten ikke holdt seg oppe er bare piss og pølsevev. Tror ikke publikummet og fansen er enige. Var selv der og av de 5 siste konsertene er denne definitivt den beste. Syntes de to forrige var en nedtur. Og ser det positive i at Portnoy ikke er med lengre. Bandet har manglet samspill på scenen og i går kveld var det tilbake for fullt. Mangini overgår Portnoy uten tvil. Han er rå og har fortjent sin plass i DT og håper ikke Portnøy får komme tilbake. Aldri sett gutta så livlige på scenen. til og med Myung rocka.. det skjer ikke ofte.

    • Joda. Men jeg liker eldre og mer «leken» progrock til vanlig. 

      Noen er enige, andre ikke. Sånn er det når en begynner å diskutere musikk. Hvis du tar deg tid til å lese kommentarfeltet der det mange som er enige i anmeldelsen – også Dream Theater-fans – men en god del er uenige også. Hvis du trivdes på konserten, er blodfan og syntes alt var latterlig bra trenger du ikke bry deg om hva en skarve journalist sier.

  8. Skjønner ikke hvordan du kan kalle «Outcry» og «On the backs of angels» for ballader. De er fryktelig langt fra å være ballader for å si det småmildt.
    De hadde to akustiske nummer, men det var det. Forøvrig så var konserten helt konge, jeg gir den 9/10.

  9. Anonym sier:

    Syns de låt særdeles opplagte. La Brie sang bedre enn jeg har hørt han før, og for min del var det en rimelig god blanding av gammelt og nytt. Det eneste å klage på var at det ble så inni helvete med romklang. En slik arena egner seg KUN til dansebandmusikk. FYSSJ!!

  10. Noen som vet hvor mange som var på konserten? Vanskelig å fastslå på øyemål og finner ingen tall.

  11. [...] tekst-video er Dream Theater som nylig spilte i Oslo. Full rapport fra den konserten leser du hos Lydverket etter at du har kost deg med Build Me Up And Break Me Down fra Dream Theaters siste album.Tags: [...]

  12. En av de beste anmeldelsene jeg har lest. Da jeg snakket med kompisene mine etter konserten påpekte jeg så og si alt du har gjort her. 100% enig.

  13. «Dessverre tapte det seg da de valgte å spille flere ballader på rad: “Outcry”, “The Silent Man”, “Beneath the Surface” og “On the Backs of Angels” bidro til en søvndyssende halvtime der en fikk tid til å kjenne på lukten av brent potetstappe i matkøen.»
    Dette skjønner jeg ingenting av. Hvordan klarer du å skrive at «Outcry» og «On the back of angels» er ballader? De er jo ikke i nærheten en gang. Foreslår at du hører sangene en gang til, så skjønner du faktisk hvor langt unna sannheten det er.

  14. Jada, jeg er misunnelig for at jeg ikke var der, lar meg allikevel provosere nok til å si at utsagnet om at Mike Portnoy forlot DT til fordel for Avenged Sevenfold er usant.

    • Sant. Han var vel bare sessiontrommis i en periode. Men det passet godt inn i teksten, vøtt.

    • Det var jo planen hans, frem til Avenged Sevenold ikke vil ha han lenger.

      • Aina Olsen sier:

        Han sluttet i Dream Theater fordi han mente at bandet trengte en pause, og de andre ikke var enige i det. Det var ikke på grunn av Avenged Sevenfold, eller noen av de andre bandene han er med i for den saks skyld. Hvis du hadde lest det Mike skrev selv om saken hadde du visst dette.

        • Jeg har lest det. Jeg har lest mye annet også. Mike Portnoy ville fortsette på turné med A7X uten at de ville ha han med videre. Om du har lest MPs tweets, så skjønner du at han var jævlig skuffa over det. Så fort samarbeidet ble brutt med A7X ville han tilbake til DT, men da hadde de allerede hyret Mangini….Syn Gates har også sagt at Mike sa noe lignende «Hey guys, I quit DT so now I can keep on going with you guys».. så jeg holder en knapp på at A7X var mye av grunnen

  15. Rune Arnesen sier:

    Hvordan lyden oppleves har mye å si for hvor man står. Jeg var heldig men plasseringen og hadde relativt god lyd. Relativt fordi Vallhall er søppel hva lyd angår. Men jeg kan forsåvidt være enig i at det akustiske nummeret i midten dro ned trøkket. Det blir jo selvsagt en smakssak. Personlig ville jeg heller hatt låter som Glass Prison, The Great Debate, Nightmare to Remember eller Count of Tuscony istedet for The Silent Man og Beneath The Surface. Men å disse Outcry og On The Backs… den er jeg uenig i.

    Hva Portnoys exit angår har du jo allerede blitt korrigert på den  ;-)  Men å erstatte Portnoy handler om mer enn å fylle trommesettet. Han var primus motor for bandet som organisasjon og en sentral låtskriver. Tiden vil vise hvordan det (evt) tapet gjør seg gjeldende, men siste skiva låter jo lovende for DT’s framtid. Men jeg ville nok lagt til i allefall et halvt øye på det terningkastet  :)

  16. Anonym sier:

    Som vanlig: dt-fansen er uhyre hårsåre. Og dtcer ikke progrock…..de tilhører den grusomt kjedelige progmetall-sjangeren. Fysj!

  17. Anonym sier:

    Som vanlig: dt-fansen er uhyre hårsåre. Og dtcer ikke progrock…..de tilhører den grusomt kjedelige progmetall-sjangeren. Fysj!

    • Anonym sier:

      Er det nå du skal si at Metallica er spennende, med ett riff per låt og lite melodiske vokallinjer? Prog-metall er jo omtrent det eneste innen metall (bortsett fra Maiden o.l.) med melodiøst fokus.

      • Anonym sier:

        nei, det er nå jeg skal si at du ikke kan en dritt, OG at du er nok en hårsår dt-fan.

        http://www.youtube.com/watch?v=ylV9W0XUzZE

        http://www.youtube.com/watch?v=6EDtJBzakK0

        http://www.youtube.com/watch?v=N9AhTQRLkd0

        • Anonym sier:

          Hårsår DT-fan? Nope. Hører på så mye av musikk, og misliker så mye, at jeg kunne ikke brydd meg mindre sånn sett. Hører til vanlig på funk og jazz m.m. Jeg skulle gjerne likt å høre HVORFOR det er så kjedelig. DT har mange elementer fra heavy metal (populær genre), det er progressivt for dem som blir fort lei 4/4 og det er melodiøst (hvilket svært lite av dagens mainstream-musikk er f.eks.). Hvordan det blir kjedelig i det store og hele ser jeg ikke, med mindre man ikke skjønner musikken. DT SKAL være mindre tilgjengelig enn Bruce Springsteen, og hadde jeg ikke hatt en bakgrunn fra norges beste skolekorps (med tilsvarende taktskifter o.l.) er det ikke sikkert jeg hadde satt pris på bandet. Kjedelig ville jeg nok uansett ikke karakterisert det som, uavhengig av om jeg likte det eller ei.

        • Anonym sier:

          Hårsår DT-fan? Nope. Hører på så mye av musikk, og misliker så mye, at jeg kunne ikke brydd meg mindre sånn sett. Hører til vanlig på funk og jazz m.m. Jeg skulle gjerne likt å høre HVORFOR det er så kjedelig. DT har mange elementer fra heavy metal (populær genre), det er progressivt for dem som blir fort lei 4/4 og det er melodiøst (hvilket svært lite av dagens mainstream-musikk er f.eks.). Hvordan det blir kjedelig i det store og hele ser jeg ikke, med mindre man ikke skjønner musikken. DT SKAL være mindre tilgjengelig enn Bruce Springsteen, og hadde jeg ikke hatt en bakgrunn fra norges beste skolekorps (med tilsvarende taktskifter o.l.) er det ikke sikkert jeg hadde satt pris på bandet. Kjedelig ville jeg nok uansett ikke karakterisert det som, uavhengig av om jeg likte det eller ei.

  18. Anonym sier:

    Den dagen Dream Theater regnes som magikere, den dagen reiser jeg til en annen planet. Dette er bare så provoserende! Dream Theater har kanskje dyktige musikere med konservatorie-bakgrunn, men musikken de lager er desverre ussel og kvalmende. De gir prog et dårlig navn. Desverre finnes det lite bra prog siden 1974. De burde kanskje gitt seg der. Flere klassiske album 1968-1974 enn de fleste har tid til å lytte gjennom uansett.

  19. Anonym sier:

    Den dagen Dream Theater regnes som magikere, den dagen reiser jeg til en annen planet. Dette er bare så provoserende! Dream Theater har kanskje dyktige musikere med konservatorie-bakgrunn, men musikken de lager er desverre ussel og kvalmende. De gir prog et dårlig navn. Desverre finnes det lite bra prog siden 1974. De burde kanskje gitt seg der. Flere klassiske album 1968-1974 enn de fleste har tid til å lytte gjennom uansett.

    • Anonym sier:

      Så du liker ikke DT, greit. De spiller prog-metal, som selvsagt ikke skal sammenlignes med progrock fra 70-tallet, da det eneste felles er at det er progressivt på en eller annen måte. Du bommer grovt med å sammenligne dette.
      Ussel? Hva mener du med det? De gir ingen et dårlig navn. Det er lett å hate et band med dyktige musikere, mens band som Metallica blir hylla i bøtter og spann. Hva har f.eks. Metallica som er så bra? Ingenting. Lite melodisk, og det skjer ingenting. DT hates fordi det er for komplisert for folk, de liker ikke vokalisten, eller de liker ikke metall-biten. Innen genren er de svært dyktige.

      • Anonym sier:

        Anbefal meg en låt av Dream Theater. Kanskje jeg bare har hørt de dårlige. Metallica blir dog ikke hyllet. Det er bred konsensus innen metal-miljø at de tre (og til nød fire) første album er best, og ingen thrashere hører noensinne på The Black Album. Jeg synes nyere Metallica (fra og med Black Album) er bare såvidt bedre enn Dream Theater. Jeg hører mest på psykedelisk rock og såkalt krautrock (Faust, Can, Neu!, Amon Düül II etc.). Men liker også veldig godt techno, jazz, «avant garde»/impro/støy/eksperimentell, elektronika fra 50/60-tallet og nesten all type metal fra 1970 til ca. 1987. Dette høres nesten ut som en kontaktannonse. Men skriver det så du kan forstå hva slags musikksmak jeg har, og dermed kanskje forstå at jeg hører på ting du ikke synes er bra, kanskje, og at du dermed ikke tar kritikken min så alvorlig. Ha en fin dag.

        Eksempler på ting jeg synes er bra:
        http://www.youtube.com/watch?v=2H7j5R0Fnlc
        http://www.youtube.com/watch?v=fDN2_IhulBg
        http://www.youtube.com/watch?v=AlYvKxPb9r4

Legg igjen en kommentar