Linkin Park - Hovescenen, Hovefestivalen
Storslått stadionangst
Linkin Park avsluttet Hoves første dag med et show som fortjener respekt.
Linkin Park har vært blant de mest omdiskuterte bookingene på årets Hovefestival. Men energien og stemningen de flerfoldige tusen publikummerne bragte med seg til Hovescenen da den kalifornske sekstetten rundet av Hove-tirsdagen, er et utmerket eksempel på en av festivalens viktigste kvaliteter – evnen til å foreta bookinger som røsker i det store, dunkende kollektive ungdomshjertet som inntar Tromøya hvert år i juli i en skala som er uovertruffen annetsteds på norsk festivaljord i 2011.
Med sin siste plate, fjorårets konseptuelt anlagte A Thousand Suns, har bandet vist vilje til å utvikle seg. Men det er like fullt de eldre låtene som får folk foran scenen til å besvime som fluer, som når «Papercut» gjaller utover området etter introsnutten «The Requiem» (et av flere øyeblikk der bandet, noe malplassert i denne sammenhengen, bruker utklipp fra ikoniske arkivklipp om atombomben). «Lying From You» og «Given Up» følger som hissige perler på en snor, der særlig sistnevnevntes flørt med pur, stor og dum metall påkaller knyttnever i været. Produksjonen er mektig; dette både låter og ser like kostbart ut som det garantert er.
Problemet med Linkin Park er ikke at de har gått nye veier med de siste to platene, men snarere at veiene de har gått egentlig ikke er så veldig nye når alt kommer til alt. Bak den oppkjeftige, høyst salgbare «oss mot verden»-strategien bandet er tuftet på, ligger det fortsatt en betydelig kynisme.
Før ga den seg utslag i gruppens frivole omgang med samtlige av datidens nu-metal-klisjeer (scratchingen er dessverre fortsatt intakt), mens Linkin Park anno 2011 ikke går av veien for å lefle med Coldplay- og U2-sentimentalitet («Iridescent») eller pøse ut synthdrevet og underlig datert sci-fi-»fremmedgjorthet» som mest av alt minner om énhit-vidunderet Babylon Zoo («The Cataclyst»). Chester Bennington er tydeligere enn noensinne som bandets frontfigur, men tekster og stemmebruk bikker rett som det er over i ren sutring, ferdig formatert for et stadionfellesskap som ikke stiller enorme betingelser for sin takknemmelighet.
Men treffer gjør de, ikke minst mot slutten, der «Bleed It Out, «Faint» og «One Step Closer» løfter publikumsmassen videre opp mot himmelen. «I wouldn’t want to run into any of you bad-asses in a dark alley… You guys are fucking crazy», melder Mike Shinoda fra scenen. For en gangs skyld høres det ikke ut som en slitt frase. Om ikke Linkin Park er det mest spennende bandet på årets Hoveplakat, er det vanskelig å forestille seg en mer passende avslutning på festivalens første dag.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Festival, festivalsommer11, Hove 11, Hovescenen, konsert, linkin park, Lydverket, marius asp
du anmeldte ikke konserten så mye som det siste albumet og stilskiftet deres :S,
Konserten= 6er!!!!!!!
Rart at LP får en firer når både JEW og 30 Sec får fem. Var selv alle konsertene og synes det var stor forskjell mellom konsertene. Hvis JEW får fem burde 30 Sec få en sekser og LP en skuer (rar terning).
Synd at det er stilen som anmeldes og ikke innholdet i konserten, evne til å formidle og engasjere publikum.
Musikk er en subjektiv greie, og de konsertene du nevner ble anmeldt av tre forskjellige personer.
heh, VG gidde LP 4er og 30STM fikk 3er, røyka noe rart noe hele gjengen… LP er klart det beste live bandet du får tak i!
slått deg. Linkin Park er et klart dårligere laivband enn Kaizers Orchestra. Det betyr dog ikke at Kaizers er et bedre band enn LP. Et perfekt laiv-band var vi vitne til på NRK 3 i natt da Metallica spilte i Gøteborg. Terningkast 5 til LP.
Klisjeangst, anyone?
[...] Linkin Park – Hovescenen, Hovefestivalen [...]
Kalifornianske?! Flesteparten er Texanere!!!
OMG!!!! KRISE!!!!
ehh nei. Joe er fra Texas, Chester er fra Arizona, Mike, Rob og Brad er fra California. og Dave er fra Massachusetts.
“I wouldn’t want to run into any of you bad-asses in a dark alley… You guys are fucking crazy”, melder Mike Shinoda fra scenen.
Hvis jeg ikke husker helt feil var det Chester som sa det. Og jeg syns også at Mike virker veldig som en frontfigur…
Det var faktisk Mike som sa det
Det var Chester som sa det. Man hører det på lydopptakene
[...] Fra første låt, deres diskutablelt største hit her til lands, “Clubfoot”, hører man at det er noe som mangler. Bassen romler ikke, Tom Meighans vokal er syltynn og til og med trommeslager Ian Matthews Muppet-aktige, beintøffe tromming mister mye av dybden de drøye tredve meterne unna der jeg står. Dette er frustrerende, for låter som på plate er knallharde dansegulvsbangers – som avslutningslåten “Fire”, enorme “Underdog” og den nye, tungt elektronikklenende “Switchblade Smiles” mister minst én dimensjon (gad vite hvor rått de hadde blitt med Linkin Park-lydriggen). [...]
de spillte godt men jeg hørte ikke in the end.
minn FAVORITT låt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!?!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Hmmm….. terningkast 4?
Av hele hovefestivalen så var jeg på 3 konserter som var sykt bra gjenomført.
det var:
Kaizers Orchestra
Deadmau5
og sist men ikke minst.. LINKIN PARK!
Hvordan i hellsike kan dere gi konserten en 4′er.
Lyden var perfekt ut bak (vet det var problemer med å høre vokalen foran tidligere den dagen)
sceneshowet var fantastisk gjenomført og stemmen til chester var på topp!
Konserten fortjener en 5′er minst!
[...] enough, VG and Aftenposten claims the concert was low quality – Its always about preferences) Agderposten Lydverket This entry was posted in Concerts, English, Festivals, Music and tagged Concerts, Festivals, [...]