«Man kan jo videre spørre seg om dette er noen av grunnene til at vår norske “stjernehimmel” er så liten. At vår nasjon aldri eksporterer musikk og de som ble stjerner rømte landet for å bli det. (ref: aha)»
SVAR: Det finnes en rekke eksempler på artister som jobber fra Norge og gjør suksess/er stjerner i utlandet. Marit Larsen, Maria Mena, Secret Garden, Kvelertak. Dette er også artister – kanskje med et unntak av Secret Garden – som får gode kritikker i Norge, og er elsket av publikum her hjemme.

«Det du driver med Marius Asp er billig provokasjon. Prøv heller å skrive en anmeldelse med substans og mening. NRK og lisensbetalerene verdig. Det er tross alt vi, folket som betaler lønna di og vi fortjener bedre.»
SVAR: Hehe, les setningen «Det er tross alt vi, folket som betaler lønna di og vi fortjener bedre» høyt for deg selv, og tenk over hvor pompøst det låter.

Kom gjerne med en anmeldelse der du slakter artisten som er håpefull og hypet i skyene, og skriv det du egentlig prøver eller vil skrive, “Anine Stang har ikke gode nok låter til å hevde seg i toppen som pop artist, og når formidlingen av musikk, og sangstemme svikter så betyr det i grunn lite at strømmen går”
SVAR: Det ER jo akkurat det Marius skriver, bare i et friskere språk spekkfullt av referanser. Så hva er egentlig problemet? PS: popartist skrives uten mellomrom.

Slettemark forsvarer sin kollega ved å si at musikk bransjen er verdens tøffeste og at det ikke er noe sosialdemokrati. Nei det har han helt rett i, men det rettferdiggjør ikke usaklighet og useriøsitet.

Marius Asp skriver,

«Noen skal visst bare bli stjerner, koste hva det vil av tid, krefter og stadig svinnende skamfølelse.»

Nå skal det sies at vi ikke hadde hatt så mange stjerner på «stjernehimmelen» om dette ikke var tilfelle. Jeg vil gå så langt å påstå at vi ville hatt en begrenset katalog av musikk dersom alle musikere hadde hatt skamfølelse som begrensning.

Man kan jo videre spørre seg om dette er noen av grunnene til at vår norske «stjernehimmel» er så liten. At vår nasjon aldri eksporterer musikk og de som ble stjerner rømte landet for å bli det. (ref: aha)

Det du driver med Marius Asp er billig provokasjon. Prøv heller å skrive en anmeldelse med substans og mening. NRK og lisensbetalerene verdig. Det er tross alt vi, folket som betaler lønna di og vi fortjener bedre.

Kom gjerne med en anmeldelse der du slakter artisten som er håpefull og hypet i skyene, og skriv det du egentlig prøver eller vil skrive, «Anine Stang har ikke gode nok låter til å hevde seg i toppen som pop artist, og når formidlingen av musikk, og sangstemme svikter så betyr det i grunn lite at strømmen går»

Om denne anmelderen hørte på samme konsert som meg så misstenker jeg han for å være påseilet – Og burde unnskylde seg! Om dette ikke er tilfellet burde han funnet seg en annen jobb! Anmelder er faktisk et yrke, og man burde gjøre seg bekjent i både sjanger og uttrykk og forholde seg faglig i tilnærmelsen i en så til de grader slakt som dette er. Alt annet er latterlig og faller på sin egen urimlighet!

For musikkelskere er Anine en skam, og det er nettopp grunnen til at musikkelskere burde holde seg unna henne, og rett og slett ikke gi henne oppmerksomhet. Overlat henne til NRJ, sammen med Erik og Kriss, resten av møkka, så vi slipper å høre noe fra dem. Det ser ikke ut til at hun kan stoppes. Så lenge hun har minst ti fans der ute, kommer hun til å produsere musikk.

Noe annet som plager meg når det kommer til musikkanmelderbransjen er at ofte kan folk som hater en spesiell sjanger bli satt til å anmelde en artist/et band/en gruppe i den sjangeren de ikke liker, og da blir alltid terningkastet dårlig. Jeg syns de skulle gjort det slik at de som liker f.eks popsjageren anmelder artister innenfor den sjangeren, osv.
Det blir feil og sende en metalhead på en (f.eks) gaga konsert for å anmelde den konserten.
Ja, nå spora jeg litt av her, men det får gå.

Uansett:
Jeg så Anine på by:larm, og jeg syns hun var kjempe flink!
Personlig syns jeg konserten var drit bra, og må ha vært flere som syns det, for jeg hørte folk si «Nei, faen! Er det over allerede?» når konserten tok slutt.
Og jeg hørte ikke noen særlig sure toner.
Jeg syns det var en heftig konsert, og personlig skulle jeg ønske den varte lenger.

Anine Stang er alt det du er imot. Det er det motsatte av alt det du noensinne har gjort som musiker.

Det er den overerkeamerikaniserte måten å forsøke å hoppe inn i en oppdiktet popstjernerolle med puppa først uten å ha så mye som et snev av musikalsk talent i kroppen. Uten å engang gidde å prøve musikalsk å legitimere at man står på en scene, eller publiserer et fonogram.

Grunnen til at Marius ikke sier noe om musikken er at det ikke er noen musikk å si noe om.
Eller han beskrev den snarere helt ut og fullstendig i en setning.
Derimot er denne musikkanmeldelsen en glitrende beskrivelse av hva som skjer når verdener møtes. Når minste-felles-multiplum topp 20/momarkedet/lørdagsunderholdning/musikalestetikken, der danseinstruktøren har mer å si enn musikken, der sminke er viktigere enn lydsjekk, møter den kulturelle kapitalen på By:Larm.

En jente som dette har fått så mange hint og advarsler om at hun er på ville veier musikalsk oppigjennom, men hun har likevel valgt å kjøre på videre i et løp som er vinn eller forsvinn, fordi det kun kan leve som massefenomen. Hun har gamblet på at utseende skal trumfe over den totale mangelen på sceneerfaring, gode låter og sangstemme.

Hun vet utmerket godt at de som tar musikk/seriøst/driver med musikk/lever av musikk føler seg tråkket på når hun klarer å stjele oppmerksomhet fra ting av høyere kvalitet(ikke nødvendigvis smalere)

Da må hun regne med å få beskjed om at det ikke holder! Ingen med en aller minste smule skamvett ville stilt seg på en scene i profesjonell sammenheng med hennes reperrtoar.

Med dette mener jeg på ingen måte at Stang ikke skal drive med musikk, det må hun for all del fortsette å gjøre. Men kanskje hun burde prøve å finne litt ekte musikkglede? Skrive musikk hun mener? Kanskje behovet for staffasje og mediaoppmerksomhet uten en eneste hitlåt blir mindre da?

Låten:
http://www.youtube.com/watch?v=YMO1pqc9aco

Teksten handler om en mann som ville at andre skulle tenke på han så mye at han at de ville sendt han et julekort. Innholdet i teksten er sett fra et barns perspektiv (…someone is lying in the snow, its a boy…) til en gammel mann og hans («..his light went out..», «…angels calling asking to get in..» ). Et parti av låten legges skylden på oss, som ikke tenkte på han før han døde (…you could have seen, but no one saw…).

Intensiteten i låten bygges gradvis opp, først med vokal med piano, så strykere, kor og tilslutt trommer. Den endrer med kun vokal og piano. Melodien er gjentakelser av seg selv med variasjoner som kan ses på som et refreng og bridge.

Objektiv subjektivitet:

Låten og låtens melodioppbygging skaper en tildels trist og melankolsk stemning. Den er profesjonelt og vakkert oppbygd med et godt arrangement, men mangler det særpreget som føles ekte og genuint. Den gir kun et svakt inntrykk av noe burde føles. Litt av grunnen til dette er måten hun formidler teksten gjennom sin sang. Det er vakker sunget, men vokalen uttrykker ikke smerte og tristhet. Det formidler vakre toner til et godt og melankolsk arrangement.

Tekstens budskap er vagt, ingen informasjon gis slik at man forstår ikke hvorfor vedkommende ikke har blitt tenkt før han døde. De relativt utbrukte metaforiske setningene: «…the fire is not burning…» og «…the lights went out…» gir ikke den tiltenkte tristheten for at hans liv er over. En historie gjør ofte mest inntrykk når den vinkles mot alle har opplevd, historien i teksten mangler dette. Det er kun sporadiske utsagn, som aldri blir satt sammen til en helhet. Dikterisk er den tildels preget av nødrim: «…inside its warm… -> …in the winter-storm».

Jeg tror ikke at Anine Stang gjorde dette utelukkende for Røde Kors og Kors på halsen, men mye pga publisitet dette ville skape. All artister vil skape seg et navn. Direkte reklame er bra men omtale som barmhjertig og snill er bedre. En større gruppe av kundemassen vil da få positive følelser for artisten.
Grunnen til at jeg tror dette er mengden Anine Stang som blir vist i videoen, og, graden av sensualitet klippene har. Om det var produsenten av videoen som ville dette eller hennes manager er likegyldig. Anine Stang kunne uansett sagt at denne låten, og dette prosjektet, er for Røde Kors og Kors på halsen, ikke meg eller mitt utsende.

Crap + Crap = More Crap.

Kom igjen Asp, tips oss heller om et innadvendt Brooklyn-band som er inspirert av foreldrenes Lou Reed og Sparks-plater!

Skjerpings.

«En skal vel ikke gå utifra noe, anta noe, uten at det kan bekreftes?»

…og så setter du deg inn i Marius Asp sitt hode, og antar hva han føler og tenker:

«…en kar som tydelig ikke tåler at noen velger en annen vei enn det som har “kred” hos han. «

Marius er borte, så jeg svarer litt generelt på innspillene fra folk her.

La oss begynne med det åpenbare: en anmeldelse er en subjektiv beskrivelse av hvordan man opplever en konsert. I bunn ligger da en rekke kriterier, som f.eks:
— Hvilket publikum prøver artisten å nå?
— Hvilke artister er det naturlig å sammenligne artisten med?
— Hvordan fungerer det visuelle og kommunikasjonen med publikum? En konsert er tross alt også et show såvel som fremføring av musikk. Spør Lady Gaga, Serena Maneesh, Justin Bieber, Iron Maiden eller Madrugada. De ble ikke stjerner av å mumle musikken sin inn i en mikrofon.
— Hva er de musikalske kvalitetene til artisten, og hvordan forvaltes de på scenen?
— Hvordan er kvaliteten på låtmaterialet?
— Hvordan er dramaturgien på konserten?

Kunne sikkert lagt til flere nyanser her, men de fleste av dere skjønner hva jeg prøver å si.

Anyways. Musikkbransjen er ikke et sosialdemokrati hvor alle skal få sine tilmålte sjanser, og alle skal få puter under armen. Det er en av verdens hardeste bransjer, og Anine Stang prøver seg på den tøffeste av sjangrene: kommersiell pop. Hun har skaffet seg et navn gjennom ivrig egenpromotering (manneblader, Oslo Girls, Korslaget etc), og det er beundringsverdig. Etter å ha kommet hjem fra Hollywood uten et navn i Norge, HAR hun faktisk skaffet seg et navn i Norge.

Så når hun da står på scenen på by:Larm, som er den kanskje beste scenen å vise seg fram for management, promotorer, plateselskapsfolk og media, så forventes det at hun skal levere en konsert/popshow som matcher den oppmerksomheten hun har skapt rundt seg selv.

Det Marius sier – og jeg må si at han gjør det i ganske streite, rett-fram ordelag – er at musikken, showet og framføringen ikke holder mål. Synd for Anine Stang, men en anmeldelse er ikke en koseartikkel som skal backe opp under en artists selvbilde. Musikkbransjen er kjip og beinhard, og Lydverkets anmelder mener at Anine Stang ikke holder mål som artist/låtskriver/scenepersonlighet.

Så litt konkret:
Trine Grung: Marius skriver ikke at det er hennes feil at strømmen går, men hvordan hun takler det når strømmen tross alt går. Det er en del av en konsert, hvordan en artist takler ting som går galt. Dette har ingenting med kred å gjøre, det handler om at Anine Stang ikke evner å være en vital popartist.

Musikkelsker: det at Anine Stang har fått en flink fyr til å mikse for seg, har ingenting å si for kvaliteten.

Jørgen: Du skriver at «Lydverket og P3 nesten utelukkende kommenterer/anmelder de banda de synes er bra, altså listes på P3″. Du må nesten vise noen tall som dokumenterer påstanden, men vi plukker ut de artistene vi mener er interessante, og anmelder/omtaler dem. Anine Stang er i så måte interessant, for hun har vært et fenomen i norsk pop det siste året. Mye oppmerksomhet rundt seg som person/popartist, men hva har hun å by på som artist på en scene?

Ha en finfin dag videre,
Asbjørn

Dette ble bare flaut og ydmykende fra en kar som tydelig ikke tåler at noen velger en annen vei enn det som har «kred» hos han. Kjenner at ihvertfall jeg driter i det og heier enda mer på Anine Stang, enda jeg ikke har hørt musikken.

Dette var godt nok for min del (anmeldelsen altså) ikke Anine.