Susanne Sundfør - The Silicone Veil
Sanger fra kanten av stupet
Susanne Sundfør har en høne å plukke med tida vi lever i. Bra for oss.
Det kryr ikke akkurat av norske popartister av internasjonalt format, men Susanne Sundfør har gradvis utkrystallisert seg som nettopp det – en uredd og sta utforsker av det grisgrendte strøket der kunst og pop tilbringer dagene i kranglete sameksistens.
Den mørke og truende, men fordømt uimotståelige førstesingelen ”White Foxes” er det beste eksempelet på hva Sundfør er i stand til å tyne ut av denne posisjonen – la oss for enkelhetens skyld bare kalle det årets norske låt.
Les anmeldelsen: ”White Foxes” (6/6)
Dramatikken og vingespennet fra den hakket mer utilgjengelige forgjengeren The Brothel er intakt, men nye elementer har sneket seg inn i lydbildet – fremfor alt et arsenal av synther, som både driver (”Rome”), griser til (”White Foxes”) og utbroderer (nydelige ”When”) flere av disse sangene.
”White Foxes”:
Piano, rhodes, harpe og klynger av karakteristisk vokal krenger gjennomgående mot dette mer gritty uttrykket; resultatet er like deler foruroligende og vakkert, rikt og sammensatt, som på tittelsporet og avslutningssporet ”Your Prelude”, som gjerne kunne strukket seg utover det dobbelte av sine tilmålte tre minutter.
Sundførs låter utspiller seg – trolig til stor irritasjon for enkelte – i et univers velsignet blottet for ironi (med tekstlinjen ”heaven is a place on earth” fra åpningssporet ”Diamonds” som et beskt og hederlig unntak). Tittelen kan muligens forstås på flere vis – ”silikonsløret” er i alle fall en konsis metafor for dumheten, hykleriet og grådigheten
Det i det hele tatt er en sjelden nerve og et stort alvor på ferde her, både lyrisk og musikalsk. Radiohead anno Kid A, Björk, Rufus Wainwright og modernistiske komponister kan alle anføres som ikke spesielt tidsriktige, men like fullt dekkende referanser.
På minussiden: En tekstlinje som ”there’s a hole in my soul/ growing out of control” fremstår klønete og konstruert, tross eventuell sannhetsgehalt. Og instrumentalen “Meditations In An Emergency” fremstår ikke som stort mer enn bare pen. Men dette er Susanne Sundførs beste plate så langt. Det er lov å håpe at verden utenfor landegrensene blir med på den dystre festen.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Lydverket, marius asp, plate, Susanne Sundfør, The Silicone Veil
…wow…fantastisk…
Har akkurat nylig forelsket meg i Sundførs helt hinsides fantastisk vakre musikk. Jeg liker egentlig «ikke sånn musikk», ikke fordi jeg syntes det er dårlig, jeg kan jo fullt forstå at folk liker det. Men hovedproblemet er som regel at det ikke treffer meg i det hele tatt, det blir keidsamt rett og slett. Etter et par-tre gjennomganger av The Brothel greier musikken og treffe meg med prersisjon. En utrulig innlevelse og ektefølt kjærlighet for musikk.
Med andre ord: kristus som jeg gleder meg til den nye skiva. Dette kommer fra en hvis yndligsjanger er svartmetall.
Skjønner eksakt hva du mener. Popmusikk for rockere.
Kanskje det har noe med at rock stort sett er kunst, og pop stort sett er, eh… fyllstoff.
Sundfør sin pop er kunst, og ser man konsertopptak på youtube så se man at hun er rocker by hart.
Fikk tak i billett til rockefeller den 28 så jeg kan få verifisert teorien.
Vil bare anbefale å lese anmeldelsen fra Slyngsad i Fedrelandsvennen (fvn.no)
Har fått plata i hus og holder på å bli kjent med den. Førsteinntrykket er, hva i all verden har de gjort med låtene… (Jeg har hørt Among Us, Silicone Veil, When og Stop fra diverse nettklipp i lang tid) I dag har det største sjokket lagt seg, og jeg begynner å se helheten som Slyngstad snakker om
Vil bare anbefale å lese anmeldelsen fra Slyngsad i Fedrelandsvennen (fvn.no)
Har fått plata i hus og holder på å bli kjent med den. Førsteinntrykket er, hva i all verden har de gjort med låtene… (Jeg har hørt Among Us, Silicone Veil, When og Stop fra diverse nettklipp i lang tid) I dag har det største sjokket lagt seg, og jeg begynner å se helheten som Slyngstad snakker om
Gleder meg sååååå mye te albumet kommer
Nå er det ikke lenge igjen å vente 
Susanne Sundfør er singer-songwriternes spinal tap, det påtatt seriøse og dramatiske er umulig å ta på alvor.
Tror nettopp det umulige har blitt mulig!
White foxes…?
Har mange sterke meninger som presser på her, men skal spare dere for dem:)
Hadde likt bedre om gaulingen var på Norsk.
Hadde likt bedre om gaulingen var på Norsk.
Hadde likt bedre om gaulingen var på NORSK.
Hadde likt bedre om gaulingen var på NORSK.
Brilliant!
Flottflott.
Men ingenting kommer opp imot hva hun kan gjøre alene uten alle disse produksjonene. Det er da hun slår spikrer’n gjennom hjertet. Men jøsses. Liker hvite rever, bordeller og alt det der også, det ække det.
Også litt interessert i denne tekstanalysen til Asp her… I sammenhengen fremsto den kommentaren mer klønete og konstruert enn selve tekstlinjen.
Jeg har ikke lyttet så hardt til «The Brothel», det virket pretensiøst på meg, hvordan kan en ung jente uten særlig livserfaring komme ut med slike titler…? Men jeg ble billig kjøpt med «White Foxes». For meg handler denne sangen om 22.juli, den som jager og skyter rever, rever ingen andre kan se..spøkelserever..trist, smertefull, grusomt, uforståelig, i en naken og minimalistisk sammensatt innpakning. Fantastisk, Susanne!
Jeg har ikke lyttet så hardt til «The Brothel», det virket pretensiøst på meg, hvordan kan en ung jente uten særlig livserfaring komme ut med slike titler…? Men jeg ble billig kjøpt med «White Foxes». For meg handler denne sangen om 22.juli, den som jager og skyter rever, rever ingen andre kan se..spøkelserever..trist, smertefull, grusomt, uforståelig, i en naken og minimalistisk sammensatt innpakning. Fantastisk, Susanne!
Jeg har ikke lyttet så hardt til «The Brothel», det virket pretensiøst på meg, hvordan kan en ung jente uten særlig livserfaring komme ut med slike titler…? Men jeg ble billig kjøpt med «White Foxes». For meg handler denne sangen om 22.juli, den som jager og skyter rever, rever ingen andre kan se..spøkelserever..trist, smertefull, grusomt, uforståelig, i en naken og minimalistisk sammensatt innpakning. Fantastisk, Susanne!
Jeg har ikke lyttet så hardt til «The Brothel», det virket pretensiøst på meg, hvordan kan en ung jente uten særlig livserfaring komme ut med slike titler…? Men jeg ble billig kjøpt med «White Foxes». For meg handler denne sangen om 22.juli, den som jager og skyter rever, rever ingen andre kan se..spøkelserever..trist, smertefull, grusomt, uforståelig, i en naken og minimalistisk sammensatt innpakning. Fantastisk, Susanne!
[...] – I’m His Girl Susanne Sundfør – The Silicone Veil Fra kanten av stupet New Order- Bizarre Love Triangle New Order til Norge! Ceremony – Citizen Niki & The Dove [...]
[...] Lydverket: “Det kryr ikke akkurat av norske popartister av internasjonalt format, men Susanne Sundfør har gradvis utkrystallisert seg som nettopp det” [...]