Sweden. Foto: András Vargas

Sweden. Foto: András Vargas

Sweden - Under The Sycamore Tree

Roadtrip til nittitallet

Norske Swedens debutplate er både sjangernostalgisk hyggelig og melodisk fortreffelig.

Skrevet av:
Publisert 10:41 20 mars, 2012

Jeg forstår Sweden. Hvorfor et norsk band har valgt navnet, og – i forlengelsen av dette – hvilke band de har latt seg inspirere av. På et tidspunkt på nittitallet besto halve CD-samlingen min nemlig av svenske band, der alle hørtes omtrent helt like ut: Popsicle, This Perfect Day, Naked, Speaker, Brainpool, The Wannadies, The Merrymakers, Jumper.

Musikalsk var dette den mest blomstrende indiepopscenen i Europa; en type eksplosiv powerpop som hintet til Ride, Oasis og Teenage Fanclub med nyanser av country. Det dukket opp nye, gode band nærmest hver uke – og etter hvert en egen festival i Skellefteå. De aller færreste av disse bandene overlevde dog Y2K, og dersom de gjorde det, var det ikke med heldig utfall (herunder nevnes Brainpool-rockeoperaen Junk i all særdeleshet).

Det er med rot i denne spesifikke musikalske tradisjonen Sweden nå albumdebuterer. Med et definitivt islett av den nostalgien den genererer for de likesinnede, men samtidig med nok særegenhet og grep om energi og refreng til at Under The Sycamore Tree blir en tidlig favoritt når våren og sommerens fremtidige roadtrips skal lydlegges.

Man skal ikke gjennom mange runder av singelen «Tomorrow Calling» før powerpopgliset brer seg (både den og «Hey C’mon» ligger forresten til gratis nedlasting på Urørt-sidene deres), og en gjennomgående forståelse for fuzz og øs på riktig tid og sted er noe av styrken til bandet. Kanskje ikke så rart, siden bandets hovedmedlemmer Fredrik Gretland og Christian Spro har fartstid fra band som Cumshots, Doopy og Beezewax.

Aller best er det når de trykker til ordentlig, og albumbeste «Loving Dead» er eksempel på dét: hvasse, sukkersøte riff og vendinger, muntert klokkespill og luftgitarvennlig refreng. Roligere låter som «Not Enough» fungerer en smule dårligere (midtempolåter var også alltid Popsicles akilleshæl), men dette blir for flisespikking å regne om man først har en hang til den type bekymringsløs fuzzkos som leveres her. «Hey C’mon»,  »Silver Moon» og «Midnight Cries» er alle naturlige innslag på alskens miksteiper tiden fremover fordrer.

Av og til er tekstlinjer som «Days are getting warmer, keep your hands on the wheel» og en lengtende akkord alt som skal til for å få sommeren tett på kroppen. Under The Sycamore Tree er en sjangerpopplate med bredt nedslagsfelt. Nyt den i tiden fremover.

Jørgen Hegstad

Albumet i Spotify

 

Tags: , , , , , , , ,

Del "Roadtrip til nittitallet"
 

12 kommentarer på “Roadtrip til nittitallet”

  1. Anonym sier:

    Jørgen Hegstad! Der tok du meg med på en nostalgisk reise i mitt eget 90-tall, som jeg ufrivillig hadde lagret på det mentale loftet. Flott skrevet.

  2. [...] – Silver Moon Roadtrip til nittitallet THEESatisfaction – QueenS Apparatjik – Blastlocket Titus Andronicus – Upon Viewing [...]

  3. [...] – Fall In Full fuzzklaff Bleached – No Friend of Mine Sweden – Silver Moon Melodisk fortreffelighet Asap Rocky – Trilla The Magnetic Fields – Born For Love Snur trenden Azealia Banks [...]

  4. [...] – Drowning Doll Kindness – Anyone Can Fall In Love Sweden – Tomorrow Calling Roadtrip til nittitallet Sweden – Hey C’Mon (LIVE i studio) Master Bait – Not Too Late Poliça – [...]

  5. Anonym sier:

    Denne har vokst på meg og fremstår nå som en brillefin norsk indiepopskive! Sjekket den ut ved en tilfeldighet på Wimp og trodde selvsagt at bandet var svensk.
    Liker anmeldelsen godt også. Jørgen Hegstad henter fram referanser jeg ikke helt hadde funnet selv ennå, men nå vet jeg liksom akkurat hvor jeg skal plassere bandet.

  6. Anonym sier:

    Denne har vokst på meg og fremstår nå som en brillefin norsk indiepopskive! Sjekket den ut ved en tilfeldighet på Wimp og trodde selvsagt at bandet var svensk.
    Liker anmeldelsen godt også. Jørgen Hegstad henter fram referanser jeg ikke helt hadde funnet selv ennå, men nå vet jeg liksom akkurat hvor jeg skal plassere bandet.

  7. Anonym sier:

    Denne har vokst på meg og fremstår nå som en brillefin norsk indiepopskive! Sjekket den ut ved en tilfeldighet på Wimp og trodde selvsagt at bandet var svensk.
    Liker anmeldelsen godt også. Jørgen Hegstad henter fram referanser jeg ikke helt hadde funnet selv ennå, men nå vet jeg liksom akkurat hvor jeg skal plassere bandet.

  8. [...] startet med svensk barne-TV og svensk radio før det gradvis eskalerte til ukentlige svensketurer.LESE ANMELDELSEN AV DEBUTEN TIL SWEDEN HER- Vi dro for å se konserter, handle plater og å skate, sier Gretland, som også spiller i The [...]

  9. [...] Susannhetens time Sweden – Don`t Want To Know If You Are Lonely (live for Lydverket) 90′s roadtrip Bob Mould – I’m Sorry, Baby, But You Can’t Stand in My Light Any More Daft Punk- [...]

  10. [...] Susannhetens time Sweden – Don`t Want To Know If You Are Lonely (live for Lydverket) 90′s roadtrip Bob Mould – I’m Sorry, Baby, But You Can’t Stand in My Light Any More Daft Punk- [...]

  11. [...] – Out Of Yourself Kalashnikov – Another Day Sweden – Kiss The Moon Roadtrip til 90-tallet LCMDF – I Go Insane Shining – I Won’t Forget Depeche Mode – [...]

  12. […] Sweden snek seg innpå oss med låten “Tomorrow’s Calling” som ble en av mine desiderte favoritter i fjor. Med ekstrem pop-teft laget Oslo-bandet indiepop av det gode gamle slaget, og fulgte så opp med nok en singel som ble listet på P3 i “Hey C’mon”. Albumet Under The Sycamore Tree kunne ikke bli annet enn innertier. Eller innerfemmer, om vi skal tro anmelder Jørgen Hegstad. […]

Legg igjen en kommentar