Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?

Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?

Jeg synes den initielle kommentaren din var såpass spenstig og ondartet at den vekket nyskjerrigheten. Så ville jeg sjekke om du hadde grunnlag for å uttale deg, eller om du bare ønsket «å ha noe å hate». Tja, kanskje en blanding. Du har kanskje gått glipp av noen ukjente perler som ikke ligner din beskrivelse av Muse låter. Men for å avslutte denne lenken – hva er ikke-jævlig musikk i dine ører?

Merk at dette er hvordan Muse høres ut i MINE ører, ikke nødvendigvis dine. Du skal få digge Muse til Dovre faller og Michael Jackson gjør comeback på Fosshaugene Campus for min del. Men ingen youtubeeksempler, forsvarstaler og resonnementer klarer å endre på det faktum at Muse er slitsomt, himmelropende teatralsk og pompøst i mine ører.

Meh.

NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.

NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.

NEI, jeg er ikke negativ til annet enn dårlig musikk som tydelig prioriteres i NRK’s fleste kanaler.

Et eksempel: «Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg.» Det kan man godt mene, men det har kun med personlig smak å gjøre. Spiller det dessuten ingen rolle hvordan gitarsoloen er? Og jeg kunne uten problemer og på strak arm ramset opp 100 bra låter med bra gitarsolo.

Jeg har hørt gjennom låtene til Muse og Dephic, og selv om det musikalsk sett ikke treffer meg i hjerterota, har jeg ingen problemer med å høre at dette er godt håndverk. Og etter mitt skjønn brukbart fengende. Etter p3-standard ruller jeg terningen til fem for Delphic, og 4 for Muse. De andre låtene får jeg høre en annen gang.

Jeg trodde det stiltes visse krav til en nrk-reporter, og det gjør det vel også, men dette var dårlige greier.

Et eksempel: «Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg.» Det kan man godt mene, men det har kun med personlig smak å gjøre. Spiller det dessuten ingen rolle hvordan gitarsoloen er? Og jeg kunne uten problemer og på strak arm ramset opp 100 bra låter med bra gitarsolo.

Jeg har hørt gjennom låtene til Muse og Dephic, og selv om det musikalsk sett ikke treffer meg i hjerterota, har jeg ingen problemer med å høre at dette er godt håndverk. Og etter mitt skjønn brukbart fengende. Etter p3-standard ruller jeg terningen til fem for Delphic, og 4 for Muse. De andre låtene får jeg høre en annen gang.

Jeg trodde det stiltes visse krav til en nrk-reporter, og det gjør det vel også, men dette var dårlige greier.

«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»

Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»

Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»

Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»

Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?

«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»

Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.

Jeg gir anmelderne terningskast 2.

De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.

Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.

«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»

Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»

Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»

Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»

Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?

«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»

Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.

Jeg gir anmelderne terningskast 2.

De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.

Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.

«K: Dette er alt jeg hater Muse for. Symfonisk ut av en annen verden og helt ekstremt over-the-top!»

Denne kommentaren bærer preg av at anmelderen har liten erfaring med symfonier og det gir en følelse av «ekkelhet». Den kompliserte produksjonen forsterker anmelderens mindreverdighetskompleks.
«T: Altfor teatralsk.»

Når er en låt passelig teatralsk spør jeg? «K: Låta minner meg også om at gitarsoloer ikke har noe for seg. Dette er jo blotting.»

Anmelderen etterspør en mer «påkledd» gitarsolo, noe godt eksempel på det er vanskelig å finne.
«T: De har klart å lage en anthem-låt man ikke får en god følelse av. Hjerteløst og feilslått.»

Som teksten, og intervju med låtskriveren, tilsier så handler sangen om indre monolog hos idrettsutøvere. Når har de vært hjertefull og altruistiske?

«T: Jeg liker ingenting ved denne låta.»

Her begynner anmelderen å skjønne sin egentlige oppgave. Det handler kun om å gi en subjektiv tolkning av hvilke følelser som oppstår ved første eksponering.

Jeg gir anmelderne terningskast 2.

De viser tydelig at jobben deres var et hasteverk. Ingen av dem hadde tidligere opplevd noe så storslått produksjon og det ble derfor deres bane i denne anmeldelsen. Låta var ulikt alt de har hørt tidligere og de klarer derfor ikke å finne en landskap som de er vant til. Derfor en følelse av ubehag.

Den siste kommentaren til anmelderen gir et stort pluss i boka.