Rick Ross. (Skjermdump, Youtube)

Rick Ross. (Skjermdump, Youtube)

Rick Ross - God Forgives I Don´t

Null skam

Rick Ross’ femte album bekrefter nok en gang at hans banaliteter er så ute at det er innenfor.

Skrevet av:
Publisert 14:06 31 juli, 2012

Rick Ross er her for å more oss. En banal og feit eks-fengselsbetjent med usannsynlige vers om det gode liv fylt med kokaindrømmer og dyr denim er like underholdende som resten av gategjengen i MMG. Og det er nettopp dét Ross har gjort på sine fire foregående album. Miami-rapperens hovedmål er jo å fange oppmerksomhet, siden han befinner seg på et helt annen planet enn resten av oss.

Han har gledet dem som har anerkjent kvalitetene hans, mens dem som etterlyser en slags uoppfylt autentisitet, fremdeles overser gode låter. På God Forgives I Don`t, som er MMG-sjefens oppfølger fra 2010-slippet Teflon Don, kjører han i samme kjente stil – braggadocio fremført av Ross som faktisk har vokst (pun intended) som rapper.

Store deler av albumet er nydelig produsert med bidrag fra blant andre Cardiak («Amsterdam»), J.U.S.T.I.C.E League (“Sixteen” og «Maybach Music IV»). Det er også riktig trivelig å få nyanser av – uten sammenligning forøvrig – Jay-Zs Reasonable Doubt på Jake One-signerte “3 Kings” hvor Jigga og Dr. Dre (!) avlegger et sjeldent vers.

GFID har Ross lagt seg på et mer sjelfull linje der han får drahjelp av urbangamets større navn. Ne-Yo («Maybach Music IV»), mannen som strengt tatt har fått vel mye tyn, Omarion (“Ice Cold”), Usher (“Touch N’ You”) og ikke minst tilskuddene fra Drake og MMG-rapper Wale i “Diced Pineapples”. Her sammenligner Ross dama si med en ananas fordi underlivet hennes visstnok blir velsmakende når hun har spist den nevnte frukten.

Ross’ banaliteter er regelrett så ute at det er innenfor.

GFID aller sterkeste spor er lekre “Sixteen” med den geniale skrulla André 3000 som leverer et sinnsvakt fett vers. Så lenge en ser bort i fra den totalt mislykka gitarsoloen til André på slutten av kuttet, vel å merke.

Kongeriket Ross bekrefter nok en gang at den er skamløs og egenrådig. Han er en klovn, for all del. Men jeg liker det.

Ali R. S. Pour

Hør «Touch ‘N You»:

Tags: , , , ,

Del "Null skam"
 

8 kommentarer på “Null skam”

  1. moltovalk pruto sier:

    Hvis noen tekstforfatter leverer dårligere tekster enn denne gåsa; jaggu ville det vært interessant å høre!

  2. Anonym sier:

    Vil dere anmelde Nas – Life is good?

  3. Anonym sier:

    Den feike blubba har stjelt navnet og ryktet til den ekte Rick Ross. En legende som slapp ut av fengsel i 2009.
    http://en.wikipedia.org/wiki/%22Freeway%22_Rick_Ross

  4. [...] forresten mer å hente hvis du, som oss, vet å sette pris på slikt. Vår anmelder Ali R. S. Pour rullet nemlig femmeren til Ross’ nye [...]

  5. [...] Carey – Triumphant (Get ‘Em) feat. Rick Ross & Meek Mill Ute banaliteter er inne Lightships – Sweetness In Her Spark (live fra Øya ’12) Real Ones – Every Dog Has [...]

  6. [...] Carey – Triumphant (Get ‘Em) feat. Rick Ross & Meek Mill Ute banaliteter er inne Lightships – Sweetness In Her Spark (live fra Øya ’12) Real Ones – Every Dog Has [...]

  7. Daniel Gough sier:

    god anmeldelse men skjønner ikke hvordan plater som denne og f.eks lil wayne sin carter 4 får femmere når de i beste fall er en 3er eller 4er, mens ekte artister som slipper ektefølte og gode plater som f.eks j cole får en firer når han minst er en 5er. No hate på wayne og ross men mye av det de har kommet med i det siste er bare dårlig og ensidig.

Legg igjen en kommentar