Kings Of Leon - Come Around Sundown
Noe for alle, alltid, alltid
Forskjellen på «klassisk rock» og klassisk rock? Spør hvem som helst, bare ikke Kings Of Leon.
Siden debuten Youth And Young Manhood i 2003 har familiebedriften Kings Of Leon vokst seg til å bli et av verdens mestselgende band, med over 6 millioner solgte eksemplarer av forgjengeren Only By The Night (2008) på verdensbasis og en nærmest idiotisk rekke singler både du og din mor trolig kan nynne med på om situasjonen skulle kreve det.
Imponerende, dette, og langt fra ufortjent. Ikke bare gjenkjenner og rendyrker kvartetten et hektende hook idet de snubler over det; de mangler i tillegg totalt hemningene, skamvettet, krednoiaen eller hva man nå skal kalle den tilbakeholdende impulsen som forhindrer flere av deres kunstnerisk overlegne, men kommersielt akterutseilte rivaler fra å ta det samme sjumilssteget. En typisk Kings Of Leon-låt er gjerne ikledd syttitallets mest flagrende, ikonifiserte og iøyenfallende gevanter, men med et ufravikelig omdreiningspunkt i Caleb Followills bed(år)ende røst og hva enn som måtte finnes av kontemporært stadionpotensiale pumpende i bunnen.
Come Around Sundown, gruppens femte album, skubber ikke rundt på disse faste ingrediensene i særlig grad. Fraværet av overbevisende melodier blir imidlertid mer og mer påfallende for hver gjennomlytting. Vel vil låter som «Radioactive» og «Pyro» sannsynligvis prege radiohverdagen din i overskuelig framtid, men i denne sammenhengen fremstår de som bleiknebbede rekonstruksjoner av både egen og andre melodiøst anlagte gitarrockeres svunne storhet, fra Faces via Aerosmith og Tom Petty til U2.
«Radioactive»:
Skillet mellom bra musikk og musikk som minner om noe bra (den egentlige forskjellen mellom klassisk rock og «klassisk rock», innbiller jeg meg) ligger som et underliggende og høyst uuttalt gnisningspunkt gjennom hele platen, fra Band Of Horses-flørten «Mary» til svulstige Pearl Jam-pastisjer som «The End» og «The Immortals». Selv en i utgangspunktet nydelig sang som «Back Down South», ett av få øyeblikk her der Kings Of Leon faktisk høres ut som om de trives med det de holder på med, skjemmes av skjematisk forvaltning av sørstatenes stolte countryrocktradisjoner. Omtrent halvveis ut i albumet sniker det seg i tillegg inn en metthet på Calebs begrensede vokaluttrykk, som litt for ofte stamper inderlig brodd for reinspikka breking.
Sagt på en annen måte: Kun ved å forholde deg til tradisjonen kan du overskride den. Og kun ved å overskride den kan du bli en del av den. Kings Of Leon bykser elegant over siste halvdel av dette premisset; de lager dyr og skinnende minste-felles-multiplum-rock med ordet «forgjengelig» svidd dypt inn i sideflesket. Og da er det som kjent allerede for seint.
Marius Asp
Tags: anmeldelse, Come Around Sundown, Kings Of Leon, Lydverket, marius asp, plate
Hva skjedde i denne artikkelen? Hei mann! Skriv så folk kan lese en setning uten å måtte få gjennomgå alle nye ord du har tilføyd ditt eget vokabulær de siste månedene. Temmelig slitsomt med all briljeringen. Det er likevekten som vinner, ikke dette her. Elendig anmeldelse.
Hvor falt du av?
gevant gevan’t n3 (fra ty.) folderik, løsthengende kledning flagrende g-er
kontemporær kontemporæ’r a1 fra eng., av kon- og temporær samtidig, samtids- museet har både historiske og k-e samlinger / k- musikk
eehhm, og ellers er det vel ikke noe som er i nærheten av å kan kalles fremmedord?
for en gangs skyld er det helt ok at anmelderkorpset er samsstemt. for denne plata er virkelig pisslunken.
Jeg er litt enig.forhåpningene mine om at denne plata skulle ligne mer på Aha Shake Heartbreak og Because of the Times blei fort knust da jeg hørte første spor. Det er en fin plate, men jeg kommer til å bli fort lei av den, på akkurat samme måte som med Only by the Night..
Jeg er enig med deg Maren, synes du ikke denne høres mer ut som nettopp Aha Shake Heartbreak og Because of the Times? Det var vel heller at alle trodde den skulle bli som Only by the Night – plata som fikk de til å slå gjennom.
Nei, jeg syns ikke plata ligner på Aha Shake Heartbreak i det hele tatt. Den er nesten en blåkopi av Only by the night. Ikke at det nødvendigvis betyr noe negativt, Only by the night var et veldig bra album (grunnen til at jeg oppdaga KOL), men det var en døgnflue for meg,og jeg er redd dette vil skje med det nye albumet også. Jeg trodde at albumet skulle ligne mer på de første utgivelsene, for jeg hadde lest/hørt at de skulle «tilbake til røttene» = the beginning.
Uenig, mente jeg.
Det blir aldri noen ny plata fra Kings of Leon med sanger som Closer, on call, Milk, Sex on fire, use somebody og cold desert. Men jeg syns ikke at plata er dårlig, men sangene mangler noe. Men jeg tror at dette blir en vekker til Kings of leon.
Etter å ha hørt gjennom denne plata lå tilfeldigvis en klassiker fra Aha Shake Heartbreak som nestemann i spillelista. Bør være unødvendig å si at jeg gikk fra å være slapp og drittlei KoL til å hoppe rundt i stua og mimre litt med meg selv om hvor gode de egentlig var :/
Ja, de var dritbra på de to første platene. Deretter har de vært helt rævva.
Syns forøvrig det er godt å se at det er flere som synes King Of Leon høres ut som U2. Solgt sjela si til popen, har de!
Skammelig.
nei d er ikke like bra som only by night. samtidig virker d som cden blir litt undervurdert. noen sanger er ufyselige og d ødelegger kanskje litt for resten? vet ikke. de prøver jo også å gjøre noe litt annet her enn på only by night, kanskje ikke alle liker den nye stilen.
favoritter: 06, 10 og 13
Synes come around sundown er grei, og sangene mary, radioactive, back down south, my amigo og spessielt pickup truck er veldig bra, men resten synes jeg blir litt for kjedelige, jeg ville gitt den 4. Jeg tror aldri de kommer tilbake til youth and young manhood, og aha shake heartbreak standard, det var noe helt spessielt, de nye er litt mer like. Alikevel skjønner jeg at det kan være vanskelig og komme med oppfølger til de første albumene, de var helt sykeog spessielle. Før hadde de ikke lagd en kjedelig sang helt til come around sundown og delvis only by the night.
[...] of Leon er ute med ny plate, til anmeldelsar sånn midt på treet. I eit intervju med britiske The Sun fortel frontmann Caleb no at han eigentleg ikkje hugsar så [...]
Som vi alle vet så fester Kings of Leon for mye i studio. Caleb ble stoppa under innspillinga av en sang fordi han var for full og det ble for dårlig. Mulig de ikke har klart å trappe ned på festinga denne gangen, MEN DENNA PLATA FORTJENER MER ENN EN 3′ER!! Jeg vil si at Come Around Sundown har noe til felles med alle de forrige platene deres. Er det bare jeg som hører det?
Får en 5′er av meg.
Anmeldelsene her på Lydverket er jammen veslevoksne ordgyterier uten substans.
Går det an å bestemme seg for om man anmelder en plate, eller om man forsøker (på hjelpeløst vis) å definere «Classic Rock»?
[...] Les Lydverkets anmeldelse av Come Around Sundown her! [...]
[...] Les Lydverkets anmeldelse av Kings Of Leon sitt siste album, Come Around Sundown, her! [...]