At Missy Elliott er tidenes største kvinnelig rapper, er det ingen tvil om. 20 millioner solgte album og en drøss av hits på samvittigheten setter selvsagt spor – men det er en overraskende blid, takknemlig og jovial stjerne som tropper opp blant gamle trehus og knapt 5000 allværsjakker på Romsdalsmuseet i Molde.

Missy ble booket til jazzfestivalen for å nå det unge, brede og festklare publikummet som ikke har for vane å tilbringe kveldene på jazzklubb. Og det er nettopp en kontrast til resten av festivalen vi får presentert. Med åtte dansere på slep lager Missy et show Molde sjelden har sett maken til; det varer knapt en time, men er hele veien energisk, boblende og dampende hett. Det er imponerende – for regnet som falt over museet denne dagen kunne tatt livsgnisten fra hvem som helst.

Til høsten slipper Missy sannsynligvis en skive som egentlig skulle vært sluppet i 2007. De oppmøtte på museet får ikke noen smakebiter derfra, men det er heller ikke det de hungrer etter. Konserten starter sterkt; i løpet av første halvtime får vi både «One Minute Man», «Work It» og «Get Your Freak On» – men hva i alle dager tenker egentlig Missy med når hun plutselig lar Black Eyed Peas’ forferdelige sommerhit av 2009 – «I gotta feeling» – dundre ut av høyttalerne?

Divaen bejubles nok mer for hvem hun er enn hva hun gjør – det meste av vokalen på hitparaden vi får presentert ligger nemlig på teip, mens Missy kun tidvis rapper selv. Det lille vi får høre er bra – men hun tar seg aldri tid til å vise seg som den gigantiske rapperen hun faktisk er. Hvordan opptredenen ville sett ut uten apparatet Missy har med seg tør jeg ikke engang tenke på; både DJen og sidekicket leverer så det holder, mens de åtte spretne, hardtarbeidende og innimellom veldig lettkledde danserne gir publikum hakeslepp mer enn én gang. Disse får seg som hør og bør både kred og en lang introduksjon av stjernen selv. Velfortjent; men også misbruk av tid.

For når Missy kun er på scenen en knapp time, burde hun strengt tatt ikke kaste bort nesten et kvarter på å kave seg ut blant publikum omkranset av sikkerhetsvakter – uansett hvor gøy det er for dem som får et nær Missy-øyeblikk. Ei heller burde hun prioritere å skifte mellom tre forskjellige antrekk fra sin egen kleskolleksjon, ta inn mimende pauseacts eller bli tryllet vekk av danserne sine. For selv om showet er helstøpt er konsertopplevelsen kun halvgod. Hadde det ikke vært for at samtlige av de tilstedeværende er gjennomvåte før Missy er halvveis i settet, ville nok mange følt seg snytt av et så kort show – men for en gangs skyld kan tungt, tungt regn hatt en positiv effekt for artisten.

Se: Bildegalleri fra Romsdalsmuseet.

Les: - Dette er rått!

Trine Aandahl

Tags: Missy Elliott, molde, moldejazz