Karina Lystad. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Karina Lystad. Foto: Kim Erlandsen, NRK P3

Lystads lyspunkter

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Researcher Karina Lystad.

Skrevet av:
Publisert 17:07 20 desember, 2010

Redaksjonens felleslister over de beste internasjonale og norske plateutgivelsene er forlengst strødd utover internettet. Nå er det på høy tid å la de indviduelle stemmene få oppsummere musikkåret 2010.

Lydverkets individuelle årsoppsummeringer vil bli publisert daglig fram til et stykke ut i romjula. I dag: Researcher Karina Lystad, som allerede gleder seg til å plukke fram Body Talk i 2020.

Årets beste plater:

1. Robyn – Body Talk

En trilogi som man vel kanskje skulle ønske at ble sluppet som én helt enestående bra plate, uten alt styret rundt. Men vi fikk den jo til slutt, og Robyn ble stående igjen som vinneren av 2010. Hun leverte flere knallsterke låter, fantastiske liveopptredener, og en plate jeg kan ta frem om ti år og fortsatt få dansefot av. Og da gjør det ikke noe om jeg danser alene.

Hør platen i Spotify eller Wimp (med kommentarspor)

2. Big Boi – Sir Lucious Left Foot… The Son Of Chico Dusty

Hver gang jeg hører på denne platen får jeg nye favorittlåter. Hardtslående, tøft, dansbart, og nedpå når det trengs. Den var verdt ventetiden, og OutKast-kompis André 3000 skal ha sitt svare strev med å sette Big Boi tilbake i skyggen.

Hør platen i Spotify eller Wimp

3. Sufjan Stevens – The Age Of Adz

Gutten fra Detroit er både søt og genial. Det visste vi kanskje fra før, men det ble til de grader bekreftet da The Age of Adz kom i oktober. Det er så mye lyd i løpet av de 75 minuttene platen varer at man nesten må musikkrestituere etterpå. Den er utfordrende og fascinerende, men fortsatt fengende i all sin maksimalisme. Få denne mannen med vingene til Norge sporenstreks!

Platen er ikke tilgjengelig i verken Spotify eller Wimp

4. Janelle Monae – The ArchAndroid

Førr ei dame. Et sci-fi inspirert konseptalbum høres kanskje pompøst ut, men hun får meg til å tro på det. Og da underbygger bare innpakningen opplevelsen av plata på snedig vis. Den er fengende på en sofistikert måte, så hvis den ikke sitter med en gang: ikke fortvil. Det kommer.

Hør platen i Spotify eller Wimp

5. The Radio Dept. – Clinging To A Scheme

Førr et band! Svenskene har gått mer tilbake til fuzzen som preget albumdebuten fra 2003, men med de deilige popmelodiene i bunn. Det er utsøkt støy med herlige detaljer, og ”Heaven’s On Fire” er en aldri så liten favoritt.

Hør platen i Spotify eller Wimp

Årets beste låter:

1. The-Dream – «Yamaha»

Sånn skal R&B høres ut. Fytti r***ern!

2. Robyn – «Dancing On My Own»

Endelig kan jeg danse og gråte samtidig. Hør den i flott Fred Falke-remix:

3. Big Boi feat. George Clinton and Too $hort – «Fo Yo Sorrows»

Greit, låten traff vel internettet allerede i fjor, men videoen kom i alle fall i år. Og den er fortsatt fantastisk seig. Med selveste George Clinton.

4. Ariel Pink’s Haunted Graffiti – «Round And Round»

Lyden av sommeren 2010. Drømmende, døsig og digg.
5. Kanye West feat. Rihanna, Kid Cudi, Tony Williams, The-Dream, Charlie Wilson, John Legend, Elly Jackson, Alicia Keys, Elton John, Fergie, Ryan Leslie, Drake, Alvin Fields, Ken Lewis – «All Of The Lights«

“Skandalerapperen” får med seg alle vennene sine, topper laget fullstendig og får maks uttelling.

Årets konsert:

Pavements gjenforeningskonsert på Øya. Jeg gråt. Av glede.

Årets skuffelse:

Julian Casablancas på Hove. Backingbandet hans maltrakterte de fleste av Strokes-låtene de hadde skam nok til å spille. Jeg gruer meg til nytt Strokes-album. Årets skuffelse 2011? Akk så høye forventninger, akk så mye å tape.

Årets overraskelse:

Årets herligste overraskelse var da Lissie tok en slurk av tequila-flasken og dro en cover av Kid Cudi-låten ”Pursuit Of Happiness”. Jeg var riktignok ikke til stedet da det skjedde, men har opplevd det et titalls ganger gjennom det flotte internettet:

Årets mest oppskrytte:

Die Antwoord. Det skal tydeligvis ikke stort til for å skape litt bølger i dagens bloggosfære.

Årets mest oversette:

Kunne kanskje sagt min egen femteplass på albumlisten, men Wild Nothing’s Gemini er også verdt å nevne. Chillwave, schmillwave; dette er en fantastisk plate. Spesielt godt kiler låten ”Drifter”:

Hør Gemini i Spotify eller Wimp

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Del "Lystads lyspunkter"
 

1 kommentar på “Lystads lyspunkter”

  1. Tove Nilsen sier:

    Hei.

    Hadde ikkje hørt «Yamaha» før. Det var knusebra!! Rett i trynet.

Legg igjen en kommentar