Janelle Monaé - Sjøsiden, Øyafestivalen
Jernkvinnen Janelle
Janelle Monáe leverte muligens Sjøsidens beste konsert noensinne.
Forventningene var høye til jenta som har vist tidvis eksepsjonelle ferdigheter i studio og som stiger til å bli en av vår tids største soulartister. Heldigvis fikk tusenvis av gjester oppleve festivalens aller største høydepunkt hittil – en fest signert Janelle Monáe.
Fra åpningen med «Dance or Die» til orkersterlederen tar kontrollen og dirigerer bandets 14 medlemmer gjennom «Smile» er det vanskelig å la være å lure på om det er mulig å holde kvaliteten på samme nivå konserten igjennom. Svaret gir seg selv – Janelle og stemmen hennes sørger for gåsehud og tårer for alle tilstedeværende under den vakre, nedstrippa gjennomføringen av «Smile».
Som om ikke det var nok fortsetter hun, til enorm glede for brorparten av publikum, med å dra i gang sin egen coverversjon av The Jackson 5s «I want You Back». Øyapublikummet beveger hofter og armer som aldri før, og når bandet med Monaé i front drar oss rett over i «Cold War» klikker det for folk. Bokstavelig talt. Svarte og hvite ballonger spretter rundt mellom publikums utstrakte armer mens Janelle fortsetter med å vise frem ytterligere sangskills og danserinnen i seg til «Tightrope».
Hele bandet, inkludert de fire strykerne bakerst på scenen og den aldeles fantastiske gitaristen, er stappfulle av energi, spilleglede og tidenes swag. Alt som skjer på scenen er gjennomkoreografert – vi snakker instrumenttriksing, synkrondansing og teater – et lite sirkus hvor soundtracket har fullt fokus. Og FOR et soundtrack det er. Det sprettende og vidunderlige vesenet gir oss alt Veronica Maggio ikke greide dagen før. I stedet for å prøve å komme av som sexy eller søt, gir Janelle jernet fra start til slutt. Hun hopper til hårstylingen blir herpa, danser til skjorta blir hengende utenpå buksa og smiler bredt mens svetten renner. Hun får oss til å føle oss viktige og er muligens denne festivalens mest sjarmerende vesen.
Synet av hele sjøsiden på huk mens Janelle og resten av bandet ligger på scenegulvet er rørende og sjeldent – begrepet «å ha publikum i sin hule hånd» har aldri passet bedre. Og så, etter at alle har sittet og ligget en liten stund, tar sistelåta «Come Alive [War of the Roses]» fullstendig av, og Monáe legger seg forsiktig i publikums hender og smiler mens hun forflyttes sidelengs av et folkemengde som aldri, aldri kommer til å glemme Øyafestivalen etter dette.
Christine Dancke
Tags: Christine Dancke, janelle Monae, Terningkast 6, øya, øyafestivalen 2011
MONAÈ <3<3<3<3<3<3<3<3
det var så bra og vel verdt festivalpass pengene
[...] Janelle Monaé – Sjøsiden, Øyafestivalen Janelle Monaé – Foto: Tom Øverlie, NRK P3 [...]
Jeg er 110% enig i denne anmeldelsen…
Jeg ble rørt til tårer, jeg fikk frysninger, jeg danset, og sang med…
Kanskje den beste konserten jeg noensinne har vært på av en kvinnelig artist.
MERK: KVINNELIG. alle mannlige artister er jo selvfølgelig ti tusen ganger bedre. Er det nå jeg kan si beste konsert med mørkhudet artist..?
Nei, her holder oss til spellemannskategorier…
Kjære Guro. Sånne damer som deg ødelegger virkelig for andre damer. Og sikkert herrer også. Du får stå på litt, da vettu, så får du kanskje en plass i bandet til frk. Sundfør. Heia deg!
Unnskyld meg, Karianne, men den kommentaren var både uhøflig og unødvendig. Ser poenget til Guro, å måtte legge til «av en kvinnelig artist» i stedet for å bare si «en av de beste konsertene jeg har vært på» innebærer en implikasjon om at konserter med kvinnelige artister vanligvis er dårlige, og i alle fall ikke kan sammenlignes med mannlige. Ida Jenshus var den eneste kvinnelige artist på scenen på Enga, selv om jeg mener det var flere kandidater som ville ha fylt sletta – Lykke Li er det mest åpenbare eksempelet, men også f. eks. Maria Mena og Janelle kunne ha spilt på hovedscenen.
Likestillingen har langt å gå i musikkbransjen, der kvinner ofte kun er sexobjekter og hoftevrikkere i mennenes musikkvideo. Det er deilig med artister som Janelle, som blåser i alt av konvensjoner – og klarer å være mer sexy enn alle de hoftevrikkende damene i hip-hopvideoene til sammen.
Vil til slutt legge til at Sundfør er en utrolig dyktig dame, og enten du er enig med hennes analyse eller ikke bør du si deg enig i at det er bra at hun har bein i nesa og tør og ha sine egne meninger.
Kjære Jenny.
De nødvendige kommentarene kan av og til virke uhøflige. Dette beklager jeg ikke.
Når det er snakk om likestilling og kjønnskvotering innenfor musikk, ja, da, har bare gått så altfor altfor langt. Bra er bra, og dårlig er dårlig. Mann eller kvinne spiller da vel for faen ingen rolle.
Du skriver at » det er deilig med artister som Janelle, som blåser i alt av konvensjoner «. Har du virkelig sett dette bandet på scenen? Så du de lettkledde og fabelaktig hoftevrikkende kordamene i det ellers så rimelig mannsdominerte backingbandet?
Og, forresten, èn ting til. Susanne Sundfør er en blek, og litt slitsom, kopi, av for eksempel IAMAMIWHOAMI. Selv med dette store beinet i nesen.
Det var en helt vill konsert. Fikk litt flashback til Slipknot da alle satt seg ned. Helt klart Øyas beste så langt!
Men konserten varte bare så alt for alt for kort. Plutselig var den over. Hun burde helt klart ha spillt på hovedscenen og hatt lengere spilletid.
helt enig; dette må ha vært en av tidenes beste Sjøsiden konserter. Alt stemte.. det var gåsehud, smil og dansing hele veien. Verdt hele festivalpasset!
herregud jeg er sint på meg selv for at jeg ikke rakk å kjøpe festivalpass. faen.
Kan ikke huske noen annen konsert som har fått meg til å grine av lykke, men i går skjedde altså det.
MEN – jeg antar at hun ikke begrenset seg til 50 minutter spilletid av egen, fri vilje. I så fall er det tidenes bommert fra arrangørens side.
Er nok dessverre en «arrangørbommert».
Var på Janelle på Roskilde også, og der varte selve konserten lengre ettersom hun bl.a. malte et bilde mens hun sang.
I tillegg spilte hun gledelig mange ekstranummer og arrangerte tidenes allsangsession da hun innså at publikum ikke hadde det minste lyst å dra!
Har aldri følt en så gjensidig kjærlighet mellom artist og publikum, som da alle stod med hendene formet som hjerter…
Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg etterpå, og bestilte umiddelbart Øya-billett da jeg innså at hun skulle dit.
Vet dog ikke om det ville blitt en bedre konsert hvis det hadde blitt halvfult på Hovedscenen, men hadde definitivt fortjent lengre spilletid.
Forhåpentligvis begynner folk å få øynene opp for Janelle i Norge, sånn at hun snart kan komme tilbake og spille for en proppfull hovedscene.
Evt ha en egen konsert.
Håper bookingansvarlig på Rockefeller kjenner sin besøkstid!
«Forhåpentligvis begynner folk å få øynene opp for Janelle i Norge» – Hun må samtidig klare å hoste ut noen flere gode skiver hvis hun skal bli det soulikonet hun selv legger opp til, alt rundt henne er rigga og flott men etter min mening mangler det fremdeles endel i låtskriveravdelingen – der når hun ikke de store opp til anklene en gang. Cold War f eks er ikke akkurat noen soulklassiker, en enkel skrikesang på toppen av et komp som vel så gjerne høres ut som Bobbysocks. Men all cred til stil og performance – live er hun kjempebra.
Nei, jeg så henne i Berlin i desember og ut i fra beskrivelsen av konserten høres det ut som om det er samme turné. Da var hun en time forsinket og spilte bare i 50 minutter, og det var ikke snakk om noe ekstranummer. Hun var sur og grinete gjennom hele konserten og dette kombinert med litt lydproblemer halvveis uti resulterte i at folk buet etter konserten. Så er positivt overrasket over tilbakemeldingene fra denne konserten. Kanskje hun har lært litt på de siste åtte månedene.
Søren klype at jeg ikke var der! Hvis konserten ble filmet, legg den ut på p3.no, pleeeease!
Sorry, vi filmet ikke denne konserten
Kim, P3
Så synd!!!!!
hun er jo kjent for å være fabelaktig live. sjekk henne ut på youtube. herlig artist!
For all del, veldig bra konsert, men en 6er? Jeg hadde min beste konsert så langt i livet på Roskilde i år med Janelle Monae, men ble litt skuffa på Øya. Mye fordi publikumet var elendig, men syns ikke Janelle heller leverte like bra. En god 5er.
never as good as the first time… (Sade)
Wow, elendig publikum? Hvor stod du a? Jeg stod foran og har sjelden sett ett bedre publikum i hovedstaden.