Kent - her på scenen under Oslo Live i 2010. Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Kent - her på scenen under Oslo Live i 2010. Foto: Rashid Akrim, NRK P3

Kent - Jag är inte rädd för mörkret

Innover i lyset

Nordens største band låter mer uanstrengt og overskuddspreget enn på lenge.

Skrevet av:
Publisert 16:39 25 april, 2012

Alt har sin tid. Den kreative storhetstiden til Kent – nærmere bestemt siste halvdel av nittitallet, kronet med mesterlige Isola (1997) – sammenfalt naturlig med oppblomstringen av Det Nye Alvoret (som altså ikke er noen ny konstruksjon). Radioheads OK Computer, også den utgitt for 15 år siden, ble selve spydspissen for en uironisk, fremmedgjort, inderlighetssøkende og bleiknebbet generasjon rockeband.

Siden den gang har kvartetten fra Eskilstuna vokst seg til å bli et langt større – og dessverre også kjedeligere – band. Rent overfladisk har de saktens utviklet seg, med synth som et stadig viktigere musikalsk element. Men platene har blitt stadig mindre engasjerende, enten gruppen har leflet med elektroniske retninger de ikke fullt ut har behersket eller gulpet opp mer eller mindre livstrøtte og sterile blåkopier av tidligere storhet.

Jag är inte rädd för mörkret representerer et distinkt brudd med denne traurige utviklingen – både tekstmessig og melodisk. Alvoret er intakt – hallo, det er Kent! – men det eksistensielle mørket konstateres framfor å oppsøkes.

Der et veikt gjenskinn av de egyptiske dødsgudene Anubis og Osiris tidligere har ligget som et slør rundt Joakim Bergs tekstunivers, er det ”Isis & Bast” – gudinnene for henholdsvis kjærlighet og fruktbarhet – som får sin egen låt i denne omgang. Det er symptomatisk for albumet – hør for eksempel avsluttende ”Hänsyn”, en kjærlighetserklæring så ubetinget og sterk som noen.

Åpningssporet og førstesingelen ”999” er noe av det flotteste bandet har prestert det siste tiåret – en euforisk, gitardrevet elegi for det rosa åttitallets brustne idealer, fremført med stadionmuskler Håkan Hellstrøm bare kan drømme vått om.

«999″ (liveversjon):

Nettopp dette lydlige landskapet – stolt og episk rock modellert etter U2s mest skinnende øyeblikk – kler bandet svært godt, og spor som ”Jag ser dig” og ”Färger på natten” balanserer fint mot mer maskinelle innslag (”Ruter 1”, nevnte ”Hänsyn).

Fortsatt forekommer det at Berg & co. tyr til billige grep – nærmere bestemt den molefonkne, mollstemte minste-felles-multiplumsrocken som står og stamper på stedet hvil, uten å ville noe sted melodisk. ”Låt dom komma” vil garantert bli en radiohit – det endrer ikke på det faktum at de har gitt ut tilnærmet nøyaktig samme låt et tosifret antall ganger før. ”Petroleum” og ”Beredd på allt” er andre spor som sklir forbi – solide, for all del, men vel enkle og blodfattige.

Likevel: Kent har funnet tilbake til overskuddet, både som låtskrivere og band. En meget sterk firer, dette her.

Marius Asp

Tags: , , , , ,

Del "Innover i lyset"
 

4 kommentarer på “Innover i lyset”

  1. Greit at ikke alt de har gitt ut det siste tiåret har vært veldig spennende (men det følger alltid med noen fantastiske låter). Men må si at «Du & jag Döden» fra 2005 trolig er det beste de har laget og man trenger ikke gå helt til nitti-tallet for å finne virkelig gode Kent-plater

  2. Greit at ikke alt de har gitt ut det siste tiåret har vært veldig spennende (men det følger alltid med noen fantastiske låter). Men må si at «Du & jag Döden» fra 2005 trolig er det beste de har laget og man trenger ikke gå helt til nitti-tallet for å finne virkelig gode Kent-plater

  3. [...] – Petroleum Overskuddspop The Beach Boys – That’s Why God Made The Radio Snart nytt album! Pete Seeger – My [...]

  4. Anonym sier:

    Enig at denne plata fortjener terningkast 4,ikke det beste de har gitt ut,langt i fra,men Isola er ikke deres beste lenger…..Bare hør på Du&Jag,Døden! Eller Rød.

    Hilsen maaaaangeårig kent-fan

Legg igjen en kommentar