Usher - Raymond v. Raymond

Ikke alle elsker Raymond

Usher: Raymond v. Raymond [Arista/Sony Music] Michael Jackson har etterlatt tronen ledig, men den nye kongen av pop heter ikke Usher denne gangen heller. Musikktradisjonen skilsmissealbum er muligens marginal, men ikke mindre ærerik av den grunn. La meg kjapt nevne Marvin Gayes Here, My Dear, The Blue Niles Hats og Bacharach/Costello-kollaboen Painted From Memory som […]

Skrevet av:
Publisert 9:09 31 mars, 2010

Usher: Raymond v. Raymond

[Arista/Sony Music]

terning3

Usher. Foto: MySpace

Usher. Foto: MySpace

Michael Jackson har etterlatt tronen ledig, men den nye kongen av pop heter ikke Usher denne gangen heller.

Musikktradisjonen skilsmissealbum er muligens marginal, men ikke mindre ærerik av den grunn. La meg kjapt nevne Marvin Gayes Here, My Dear, The Blue Niles Hats og Bacharach/Costello-kollaboen Painted From Memory som tre essensielle plater i enhver samling: Vonde og vakre besynger de kjærligheten idet den råtner på rot, fulle av av anger, bebreidelser, lengsel og bitterhet.

Som tittelen mer enn antyder føyer nyskilte Usher Raymonds sjette album, Raymond v. Raymond, seg inn i denne sjangeren – i det minste rent overfladisk. Ushers lyriske alter ego er imidlertid minst like opptatt av å hamre inn hvor kåt og kampklar han er som å lodde de store emosjonelle dybdene, og resultatet føles ikke bare konseptuelt haltende, men tynt i flere ledd.

Kjernekarslige verdier skal ikke etterlyses; det toget forlater perrongen idet låttitler som ”Lil Freak”, Foolin’ Around” og ”So Many Girls” setter platens tematiske grunntone. Problemet er at Usher mangler låter, swagger og artistisk mot til å bære denne typen bravado, samt dybden som må til for å blåse liv i en skjematisk tåreperse som ”There Goes My Baby”.

Det er i tillegg noe puslete og ukarismatisk over både stemmeklangen og fraseringen hans, hvor mye han enn måtte få pult. Tilløpet til smurfeknekk i stemmen på en låt som ”Guilty” aksentuerer kun de lett tomsete sidene ved budskapet (han bedyrer seg kaukende skyldig i å gå på klubb), mens Bangladesh-knottede og Ludacris-gjestede ”She Don’t Know” utmerket illustrerer hvor mye momentum som har gått tapt siden ”Yeah!” kåtet opp verdens dansegulv for seks år siden.

Noen kalkun er dette likevel et stykke unna å være. Hedersduoen Jimmy Jam & Terry Lewis står for hele tre flotte produksjoner, der særlig den snertne dub-flørten ”Pro Lover” stikker seg ut som en potensiell vårfavoritt. Det gjelder også svale ”Okay”, fikst skrudd av lillebror J Lack.

Ellers? Et stykke unna de indre popkongelige gemakker, dette.

Marius Asp

Tags: , , , , ,

Del "Ikke alle elsker Raymond"
 

2 kommentarer på “Ikke alle elsker Raymond”

  1. hakkehyttepaafjellet sier:

    Fantastisk velskrevet anmeldelse. Nå skal platen høres, så vil det vise seg om Asp har rett eller ei også. Frydefull lesning er dette uansett. Takk.

  2. [...] dybden som må til for å blåse liv i en skjematisk tåreperse som ”There Goes My Baby” da han ga R&B-artistens siste skive terningkast 3. Nå er videoen til nevnte låt klar; døm [...]

Legg igjen en kommentar