Iron & Wine. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK P3

Iron & Wine. Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK P3

Iron & Wine - Kiss Each Other Clean

Grasiøst og grenseløst

Tilsynelatende ubesværet knipser Iron & Wine nok et praktverk ut av ermet.

Skrevet av:
Publisert 19:20 24 januar, 2011

Da Tom Waits i 1983 ga ut platen Swordfishtrombones, lukket han døra til karrierens innledende kapittel. Sentimentalt, rennesteinsromantisk preik svøpt i brusten pianojazz måtte vike for et større, farligere og mer uregjerlig beist. Skiva redefinerte ikke bare Waits’ kunstneriske modus operandi; den låt – og låter fortsatt, snart 30 år seinere – som et album som har glefset og klort seg ut i verden av pur artistisk nødvendighet.

Etter den mesterlige tredjeplaten The Sheperd’s Dog (2008) – et album Sam Beam, mannen som gir ut musikk under navnet Iron & Wine, med full ryggdekning karakteriserte som nettopp sitt Swordfishtrombones – har forventningene til nytt fra denne leiren vokst seg nervepirrende høye. Det er en glede å kunne melde at bandet, som dette prosjektet i stadig tiltagende grad fremstår som, lever opp til dem.

Åpningslåten ”Walking Far From Home” hinter om at både komposisjonsteft og eksperimenteringsvilje er intakt; bak lagene av kosmiske doo-wop-effekter høres en enkel, rørende melodi som nok også ville fungert ypperlig i den mer dempede belysningen på de to første Iron & Wine-utgivelsene. Og det er i dette skjæringspunktet albumet utspiller seg, mellom det organiske og ukompliserte (”Tree By The River”, ”Godless Brother in Love”), det frakobla og foruroligende (”Rabitt Will Run”, ”Monkeys Uptown”) og det, visst pokker, funky (”Me And Lazarus”).

Tekstene er et kapittel for seg. Sam Beam tar for seg de menneskelige livsvilkår med en vakker, tidvis vond presisjon man vanligvis må dykke ned mellom to permer for å finne maken til, men fremfører med et overskudd og en løssluppenhet som lader eksistensiell tvil med et skjørt, men like fullt hørbart håp.

Kiss Each Other Clean er både en naturlig oppfølger og en avstikker videre inn i ukjente, men framfor alt en konsolidering av alle egenskapene som gjør Iron & Wine til et av få band i 2011 det virkelig ville gjort vondt å miste. I neste uke spiller han på Rockefeller i Oslo. Ses vi der?

Marius Asp

Tags: , , , , ,

Del "Grasiøst og grenseløst"
 

11 kommentarer på “Grasiøst og grenseløst”

  1. Mads sier:

    Det er bare å glede seg til konserten i februar!

  2. Kjetil sier:

    Skjønner ikke hvorfor han ikke kommer til Tromsø… «Driv» er perfekt sted for Iron & Wine.

  3. George P. sier:

    Er dette broren til Bare Egil?

  4. Tjoms sier:

    Nei, Gerhard Heiberg er broren til Bare Egil (følg med a!) Sam Beam er broren til Jim Beam.

  5. [...] at Kiss Each Other Clean mottok svært flatterande omtale av Lydverkets anmeldar denne veka, og ettersom mannen sjølv straks står på scena i hovudstaden, [...]

  6. adorno sier:

    Hvorfor bruke 27% av anmeldelsen på å skrive om Tom Waits når Iron & Wine utmerket klarer å stå på egne ben?

  7. [...] Sam Beam overbeviser Marius Asp og vel så det. [...]

  8. [...] Også Iron And Wine får ros i vår anmeldelse. [...]

  9. [...] Mane Skatebård – Donko Donko Napalm Death – Scum Iron And Wine – Rabbit Will Run Grasiøst og grenseløst Iron and Wine live hos Lydverket: Tree By The River Big Burned Hand Half Moon Peace Beneath The [...]

  10. [...] Les Lydverkets anmeldelse av Kiss Each Other Clean her! [...]

  11. [...] Les anmeldelsen: Grasiøst og grenseløst (5/6) [...]

Legg igjen en kommentar