Mathias Stubø (Foto: Vilde Brecke/Promo)

Mathias Stubø (Foto: Vilde Brecke/Promo)

Gjesteliste: Mathias Stubø

Folk trenger å bli fortalt hva som er fett, mener Mathias Stubø. Produsenttalentets gjesteliste rommer soul, disko, hiphop og prog.

Skrevet av:
Publisert 12:38 31 august, 2011

Mathias Stubø har høstet glitrendre kritikk i både inn- og utland for sine prosjekter den siste tida. Bare i sommer har han sluppet to album; Real Love Tastes Like This under artistnavnet Proviant Audio, og 1979 i eget navn.

Les anmeldelsen av Real Love Tastes Like This (6/6)

19-åringen har, naturlig nok, et ekstremt lidenskapelig til musikk, og er ikke hard å be når vi ber om å få et innblikk i hva som har vært med på å utforme hans musikkpersonlighet.

Hvilken plate betydde mest for deg da du var 14 år gammel?

Da jeg var i tidlig tenårene var jeg mest opptatt av å sjekke ut alt jeg kom over, så har nok ikke ett konkret svar. Hørte veldig mye på f eks:
Wibutee – Playmachine (hør i Spotify eller Wimp), Xploding Plastix – Amateur Girlfriends Go Proskirt Agents (hør i Spotify eller Wimp),
Og selvfølgelig Røyksopp – Melody A.M (hør i Spotify eller Wimp), som fortsatt er en klassiker på iPoden.

Hadde også en periode jeg hørte på KUN obskur 70-talls prog som måtte inneha skeive takter.
Premiata Forneria Marconi – Per Un Amico (hør i Spotify eller Wimp), fra 1972 var godt representert.

Hva hører du på lørdag kveld, før du skal ut og slåss?

En spilleliste med kølsvart disco. Gjerne mine egne edits.
f eks. Melba Moore – «Your Sweet Lovin» – som inneholder den hotteste introen jeg kan tenke meg.
Roy Ayers – «Keep on Movin».
Ingram – «We Like to Do It».
Teena Marie – «Behind the Groove».
Sånne ting.

Og hva med søndag morgen, når du slikker sårene?

Det spørs hvor hardt det gikk for seg dagen før.
Helios, Four Tet eller Zero 7 hvis jeg er helt nedpå.

Hvilken plate/låt skulle man ikke tro du likte?

Usikker på hva folk tror jeg liker eller ikke, men jeg hører ikke KUN på beat-basert musikk.

Hørte en del på UK-bandet Keane og plata Hopes and Fears i sin tid.

Hvilken låt egner seg best til sex?

Hmm… Foretrekker helst å ikke ha noe musikk på i det hele tatt mens jeg sysler med andre ting. Forsvinner ofte helt inn i musikken.
Er ikke så glad i musikk i bakgrunnen generelt.

Men Michael Jackson – «I Can’t Help It» er jo en over gjennomsnittet sexy låt. Hadde sikkert funka.

Eller Mathias Stubø – «All Night Long» ;-)

Mathias Stubø – 1979 – 03 – All Night Long

Hvilken låt får deg til å grine?

Får fort klump i halsen av disse låtene:

Joe Zawinul – «Introduction to a Mighty Theme».
Er stort sett oppfostret på Zawinul og hans Weather Report, så det er nok en god dose nostalgi i det.

Joni Mitchell – «Both Sides Now» – den versjonen med strykere.
Den er arrangert til perfeksjon. Og Joni er så avslappet. Det virker så ekte!

Hvilken låt skulle du ønske at du selv hadde skrevet?

Michael Jackson – «Rock With You».

Marc de Clive-Lowes remiks av «Shirley Horns Return to Paradise» er også en klassiker for meg. Funker like bra å spille ute som i headphones.

Hvilken plate er tidenes mest oppskrytte?

Jeg synes generelt det er nok tull og tøys som blir opphauset at det ikke er noe vits å bruke energi på å tenke på det engang. Da blir jeg bare gretten.

Det jeg blir mest irritert over er artister/band som gjør noe som er blitt gjort hundretusen ganger før, men kanskje har med seg ”sjangerutypiske” instrumenter som en fele eller kontrabass når de spiller konsert. Da går folk bananas. Trenger ikke være lyd i instrumentet engang.

…Og mest undervurdert?

Dessverre altfor mye til å nevne én spesifikk artist eller plate.
Ordentlig svart hip-hop når vel så vidt over norges landegrenser.
Her er hip-hop ofte synonymt med wacke rappere over enda wackere beats. Det er skammelig.

Folk, spesielt i Norge, trenger å bli fortalt hva som er fett. Og da sitter de som er sjefer i radio osv med en enorm makt.
Mer musikk med soul på radioen tror jeg er rettferdig!

Hvilken plate har du hørt mest på det siste halvåret?

Det må være:
Madlib Medicine Show #5 The History of the Loop Digga (hør i Spotify eller Wimp).
Album nr. 5 i Medicine Show-serien.
Denne plata består av en samling beats Madlib produserte ganske tidlig i sin karriere. Hele plata henger sammen, med ofte kun 30 sek – 1 min lange beats etter hverandre. Det er så mye gems på den plata at jeg har loopet flere av beatene inn til 3 minutters lengde for å nyte dem i «låtformat».

Hvilken ny artist eller hvilket nytt band falt du for sist?

Jeg jobber i studio hele tiden, så jeg sliter med å være 100% oppdatert til enhver tid.
Dessuten ser jeg heller tilbake i musikkhistorien da det er fler ting jeg synes er interessant fra 87 og tilbake enn det som kommer ut i dag.

Nå om dagen går det stort sett bare i hip-hop. For et halvt år siden hørte jeg omtrent bare på jazzrock og fusion.
Jeg er en stor hip-hop-elsker, og vet at det er enormt mye bra som kommer ut fra undergrunnen – så jeg prøver å følge med på hva som skjer på smålabels. Likevel, når jeg hører på hip-hop jakter jeg bestemte vibber og følelser, og når du liksom har hørt Dilla eller Madlib virker plutselig alt annet uinteressant…

Innen hip-hop hører jeg stort sett bare på det som kommer fra Stones Throw eller BBE (lablet jeg ga ut 1979-plata på). Da blir jeg sjelden skuffa og det er ofte mer enn nok å ta tak i fra dem. Madlib ga i 2010 ut over 15 skiver.

Tags: , , ,

Del "Gjesteliste: Mathias Stubø"
 

1 kommentar på “Gjesteliste: Mathias Stubø”

  1. [...] Les også: Gjesteliste: Mathias Stubø [...]

Legg igjen en kommentar