Viking – Stabæk 2-2
Det er bemerkelsesverdig svakt keeperspill i Tippeligaen for tiden. Den ene «landslagskeeperen» etter den andre begår tabber av et kaliber som nesten er på grensen til latterlige. Men av erfaring skal jeg holde latteren inne denne gang..
Jarstein, Opdal og Myhre er alle nevnt i landslagsdiskusjonen. Riktignok er det en stund siden Thomas hadde flagget på brystet, og trolig vil sjansen neppe komme igjen. Megatabben fra Stabæk-kampen var et kopigufs fra hans marerittkamp mot Tyrkia i Frankfurt. I grunnen merkelig det som har skjedd med Thomas siden hans overgang til Viking. Tidligere var Thomas en keeper å stole på, en som sjelden gjorde feil, og som som skulle være den trygge og solide sisteskansen Viking så sårt har savnet siste årene. Istedet er det en ustabil og skadeutsatt keeper som Viking har kjøpt tilbake, med store lønnskostnader på kjøpet..
La meg likevel understreke at jeg har stor beundring for Thomas Myhre’s personlige lederegenskaper og framtoning som keeper. Ingen unødvendige media-sprell på banen, men tvert imot er han en mann som tar sin idrett og keeperoppgave dønn seriøst. Og han står rakrygget ved de feil som blir begått, uten forsøk på unnskyldinger. Flott Thomas!
Allikevel må det stilles spørsmåltegn ved om fysisk form og ikke minst psyke er blitt såpass svekket av hhv skader og gjentatte tabber at det kanskje må innses at Myhres glansdager som toppkeeper nærmer seg slutten?
35 år er fortssatt en fin alder for en keeper. Det er en kjensgjerning at det tar lengre tid å trene opp en kropp etter skade, dess eldre han er. Jeg vil ikke helt avskrive Thomas framtid som Vikings førstekeeper, men han må snarest bevise at han kan stå flere enn to feilfrie kamper på rad. Og så får han og vi krysse fingrene for at hode, skulder, kne og tå holder seg friskt og opplagt helt til november.
Tvi, tvi Thomas!
Tore Haugvaldstad