I februar hadde NRK P1, NRK P2 og NRK P3 over 67 prosent av radiomarkedet i Norge. NRK P1 hadde alene 57, 9 prosent av all radiolytting. I Fredrikstad feirer Kanal 24 en fremgang fra 4,0 prosent til 4,7 prosent og mener kanalen er på rett vei. Realiteten er at NRK vinner kampen om lytterne hver dag og at deler av norsk kommersiell radio sliter i motbakke. Vi er stolte og glade i NRK for den oppslutningen vi har blant radiolytterne. Men seieren har en bismak. Det er ikke så morsomt å vinne en fotballkamp når det andre laget ikke får stille med fullt lag.
NRK blir bedre av sterk konkurranse. Vi skjerper oss, spisser profilen og utvikler nye program. Vi har relativt gode rammevilkår og vet omtrent hva vi har å bruke på radio fra år til år. Men situasjonen er ikke like god for aktørene rundt oss.
Kulturminister Trond Giske vurderer å innføre konsesjonsavgift for de største lokalradioene, slik P4 og Kanal 24 betaler i dag. Tanken bak konsesjonsavgiften er likebehandling. Som radiosjef i NRK har jeg ingen oppfatning om dette er et riktig grep ut fra den mediepolitikken departementet ønsker å føre. Men jeg er bekymret for at konsekvensen kan bli et dårligere radiotilbud i Norge ved at penger blir brukt til å betale konsesjonsavgifter i stedet for å lage gode programmer. Det er vel nesten bare P4 som tjener penger på å lage radio i dette landet.
Videre vekst i det kommersielle radiomarkedet, som må til for blant annet å betale konsesjonsaviften, og aller helst tjene penger, kan enten komme gjennom at flere tar ibruk radio eller ved at de som gjør det i dag lytter lenger. Radiokanalene har en felles interesse av å gå sammen for å øke bruken av radio. Det handler om å skape vaner og interesse for radio. Den nye konsesjonsperioden for lokalradio skulle opprinnelig ha startet 1.januar i år. Men den ble utsatt til 1.januar 2008. Likevel er det fortsatt ikke avklart hvem som skal dele frekvenser og hvilke aktører som får de attraktive frekvensene alene rundt de store byene.
Lokalradiobransjen ivrer selv sterkt for å få flere FM-frekvenser slik at flere stasjoner kan få en frekvens for seg selv. NRK har vedtatt å begrense FM-distribusjonen til å gjelde de tre basiskanalene og på den måten frigi 39 FM-frekvenser fordelt på 14 byer i Norge. Dette ville kunne gi lokalradiobransjen et løft og trolig åpne opp for at alle som ønsker det får en egen frekvens hele døgnet. Men kulturminister Trond Giske har gjennom media uttalt at NRK fortsatt må bruke disse 39 FM-frekvensene til fortsatt distribusjon av tre av våre digitalkanaler så lenge han er NRKs generalforsamling. Dette til tross for at de tre digitalkanalene får tilnærmet riksdekkende distribusjon gjennom det digitale bakkenettet for tv, Internett og DAB. Konsekvensen kan da bli at NRK instrueres til å fortsette en FM-distribusjon som vi selv ikke ønsker og at lokalradiobransjen går glipp av et bedre sendernett.
De siste årene har mye av arbeidet i Kulturdepartementet vært konsentrert om den forestående overgangen fra analog til digital tv-distribusjon. Vi i radiobransjen har akseptert dette og ventet på at de regulatoriske sidene ved dette skulle falle på plass. Nå håper vi at tiden er moden for at departementet kan tenke litt radio igjen og legge opp en langsiktig plan for utvikling av radio i Norge som innebærer en god balanse mellom lisensfinansiert og reklamefinanisert radio, forutsigbare rammevilkår for hele bransjen og noen tanker rundt overgangen fra analog til digital distribusjon en gang etter 2014.
Kanskje noe av dette faller på plass i departementets Stortingsmelding om allmennkringkasting som skal legge frem i løpet av våren?
I fjor spilte NRK P1 45 prosent norsk musikk. Radio er viktig for folk flest og for norsk språk. Radioen har alltid bare vært der, i bakgrunnen, i bilen, hos frisøren eller som følgesvenn på morgenen. Men radioen trenger også oppmerksomhet og pleie. For 80 prosent av Norges befolkning bruker radio hver dag.