Hvem i det huleste hadde tenkt at 3, 18 år gamle jenter ville takke ja til en miljødebatt på oljemuseet fredag, etter skoletid? Etter om og men, gjorde faktisk vi det.
Idet vi entra konferanserommet, møtte vi en rolig og defust stemning. Hva vi hadde takket ja til visste vi ikke, allikevel satte vi oss ned på nest fremste rad, og latet som om det disse politikerne snakket om virket interessant. Vi kikket rundt oss, hvor det satt omtrent bare journalister, pensjonister og ekstremt politisk interesserte mennesker. Et bestemt tema på denne debatten var vindmøller – skal vi, eller skal vi ikke tillate vindmøller i Norge? Selv sier vi oss enige i dette, med tanke på fornybar energi, men det var ikke alle politikerne som var enige i dette. Dette skapte stor diskusjon, noe som fikk oss 18årige jenter til å våkne og faktisk vise noenlunde interesse for hva disse her politikerne snakket om.. Det andre vi fikk med oss var at de snakket om å lage en bane for et høyhastighetstog, men selvfølgelig var ikke dette før om mange år fremover.. Noe vi la godt merke til var at politikerne ikke var særlig opptatt av å formidle sine meninger til oss andre, men at de tydeligvis var mer opptatt av å rakke ned på hverandre. Hva er vitsen i det? De skal liksom få oss ”seere” til å velge dem, det er ikke en slags mobbekonferanse vi kom for å se…
De politikerne som vakte størst oppmerksomhet var representantene fra Frp, Høyre og SP. De andre politikerne satt for mye passive enkelt og greit og noen åpnet ikke munnen sin en gang. Så vidt.. Alt i alt lærte vi noe til slutt da, og det var at den norske befolkningen ikke ville ha vindmøller fordi det så for stygt ut.. Noe som vil si at Norge har en lang vei og gå, med tanke på den fornybare energien og den neste generasjonen. Vi er alt for bortskjemte!
– Susanne, Martine og Catharina