Slik så det ut da partilederne møttes til debatt i Stortingets vandrehall i slutten av august. I kveld møtes de igjen, denne gangen i Lillestrøm. Foto: NRK
Helt siden kommunevalget i 1959 har norske valgkamper blitt avsluttet med en partilederdebatt. I kveld er nok en gang duket for debatt.
Hva betyr denne debatten? Og hva kan den si oss om forholdet mellom media og politikk?
Et verdsatt ritual
25. august 1959 gikk den første tv-sendte partilederdebatten på lufta. Siden dette kommunevalget har denne avsluttende debatten vært et fast innslag i norske valgkamper, og den har således blitt et ritual som markerer avslutning på valgkampen.
Selv har politikerne gitt uttrykk for at de verdsetter denne avslutningen. For i motsetning til andre typer debattprogrammer og dueller i løpet av valgkampen, er partilederdebatten kjent for å være godt gjennomarbeidet og at det er tid til å snakke ut.
Sosiolog Anne Krogstads analyser antyder at det er relativt utbredt med «eksplisitte henvisninger til egen karakter og egne kvalifikasjoner» – en såkalt «stol-på-meg»-argumentasjon – i disse debattene. Men kanskje er det litt mindre av dette i lokalvalgkamp enn ved nasjonale valg.
I kveld er det uansett klart for en gjentakelse av dette ritualet, som mange anser som (fjernsyns)valgkampens «høydepunkt». Klokken 20.05 i kveld møtes alle partilederne til en siste meningsutveksling i Kulturhuset i Lillestrøm – direktesendt på NRK1.
Et symptom
En interessant observasjon er hvordan omtalen av partilederdebatten har endret seg, og hvordan journalistene har tatt en stadig større plass i sendingene. Partilederdebatten har således blitt et symptom på en økende medialisering av samfunnet. Vi har gått fra å være et medievridd til et mediefiksert samfunn.
I 1959 reklamerte programbladet for partilederdebatten med følgende omtale: «Under et ganske kraftig skinn fra lysprojektører, med fjernsynskameraer i delvis bevegelse rundt seg og med teknikere og programfolk i kontinuerlig virksomhet inne i studio, skal de sju debattantene drøfte nasjonens anliggender uaffisert av de tekniske hjelpemidlene. I to og en halv time».
Når TV 2, 50 år senere, i 2009 skulle forhåndsreklamere for partilederdebatten, var omtalen betydelig mer underholdningspreget: «Mens partibarometrene dirrer og de siste tvilerne argumenterer for og i mot, skal samtlige partiledere overbevise for siste gang. I kveld kommer den siste partilederdebatten før vi går til stemmeurnene. Blant debattantene sitter Norges neste statsminister. Men hvem blir det? Erna? Jens? eller Siv?». At fremtidige statsministere omtales med fornavn var nok utenkelig 50 år tidligere.
Et annet utviklingstrekk som forsterker påstanden om mer mediefiksering, er journalistenes rolle og posisjon i disse debattene. Medieutviklingen både i Norge og internasjonalt har gått gjennom ulike faser: fra å være en kanal og deretter en arena, til å bli en selvstendig politisk aktør. Nyere forskning antyder at dagens medier kanskje har nådd et nytt stadium, og at de nå bør kalles regissør.
Mens journalistene tidligere bare satt med stoppeklokken og fordelte tid, har de inntatt en stadig større plass i disse avsluttende debattene. Noen mener for mye.
Kommunalminister Navarsete antydet så sent som etter denne valgkampens første partilederdebatt, at en tilbakevending til stoppeklokkeregimet kanskje ikke ville være så dumt.
Betyr debatten noe?
Partilederdebatter kan være viktige. Siste tydelige eksempel på fjernsynets makt er Liberaldemokratenes partileder Nick Cleggs umiddelbare popularitet rett etter Storbritannias første TV-sendte partilederdebatt i historien i 2010.
Forskningen til statsviter Rune Karlsen viser at fjernsynet er velgernes nest viktigste kilde til informasjon ved lokalvalg – bare forbigått av lokalaviser.
Den avsluttende partilederdebatten blir sett av mange velgere. I 2009 var det til sammen over 1 million seere, hvis vi legger sammen tallene for NRK og TV2, som hadde samsending for første gang dette året.
Men det finnes undersøkelser som tyder på at partilederdebatten først og fremst blir sett på av de som er minst mottakelige for påvirkning. Slikt sett kan debatten tolkes som en «preken for de allerede frelste».
Debatten er likevel en mulighet for politikerne til å rette opp et ellers dårlig inntrykk. I 2001 hevdet for eksempel flere kommentatorer at Hagen endret seg fra å være «kranglete», «forurettet» og «sur» midt i valgkampen, til å briljere og være «tilbake i god gammel toppform» i partiledebatten.
Det samme gjaldt Høyres Jan Petersen, som visstnok nærmet seg «willochske høyder». Etter denne debatten var det 17 prosent som sa at debatten hadde betydning for stemmegivning.
På den andre siden kan denne debatten også bidra til å forverre situasjonen for en presset partileder. Jaglands svake opptreden i 1997 kan være et eksempel på dette. Noen målinger fra MMI den gang, tyder på at Arbeiderpartiet gikk ned flere prosentpoeng på grunn Jaglands opptreden.
Sannsynligvis har mange velgere fortsatt ikke bestemt seg for hva de skal stemme, selv om de etter alt å dømme er sikrere enn ved stortingsvalg.
Lokalvalgsundersøkelsen fra 2007 forteller oss at 30 prosent bestemmer seg under valgkampen, mens bare 6 prosent venter til valgdagen. Når det er så jevnt i flere av de store byene som nå, kan imidlertid en bit av disse 6 prosentene være sårt tiltrengte stemmer for flere av partiene.
Så er det bare å håpe at mangeårig NRK-journalist Geir Helljesens oppfordring før partilederdebatten i 1989 blir utgangspunktet for kveldens debatt: «Dette er politikernes siste sjanse gjennom fjernsynet til å avklare holdninger og oppfatninger. Og velgerne fortjener virkelig at det blir gjort på en skikkelig måte.»
Hvor er den partilederen jeg vil se? Hvordan kan NRK arrangere en debatt uten å ta med lederene for partier som MDG (De Grønne) eller Pensjonistpartiet? Da fungerer statskanalen som en sensurerende informasjonskanal eiet av dem som har makt nok til å få «kapasitetsproblemer» når demokratiet forsøker å utfordre.
Ellers takker jeg NRK for å ha MDG med i sin valgomat. Det har f. eks. Aftenposten ikke.
Vinner av Partilederdebatten? Absolutt ingen kommer opp mot JENS !!
Navarsete sies det skal ha ment at stoppeklokke på debattantene igjen, som i tidligere tider, ikke er så dumt kanskje.
Jeg tok tiden på partilederdebatten nå.
Stoltenberg (AP): 1106 sekunder
Halvorsen (SV): 876 sekunder
Solberg (H): 866 sekunder
Jensen (FRP): 693 sekunder
Navarsete fikk etter min tipping, minst like mye tid som Halvorsen. To minipartier, med mye særinteresser. Største opposisjonspartiet, FRP, fikk minst tid av de fire største.
Jeg forstår at sittende makt må få svare på kritikk. Men likevel bør opposisjonen få mer taletid til sine alternative løsninger, enn sittende makt bør få kverne og kverne på autopilot. De har jo tross alt makten til å VISE folket sine løsninger. I virkeligheten hele tiden. Det har ikke opposisjonen.
Mellom de to hovedalternativ som Stoltenberg og Jensen er, så fikk Jensen 6,9 minutter mindre tid.
Jeg liker ofte å følge med på NRKs valgsendinger, og nrk.no. Bra layout, og bra sendinger. Men statsmonopol-kanalen har et stort moralsk ansvar. De får minst like mye penger og satsing om de får mindre fornøyde brukere. I motsetning til konkurrentene. En annen her nevner nyhetene som lettere kan vinkles enn debatter. Enig. Viktig med tanke på at for noen år siden sa bare 2% av journalister at de stemmer FRP. Jeg syns det mangler et godt talerør for høyreside-løsninger. Avis, nettsted. Demokratisk problem. Det gjelder kanskje å holde seg inne med makten. De rødgrønne. Og jeg ville likt mange flere debatter hele året med lengre taletid, så de får fullført argumentet, og mere frem og tilbake mellom dem.
Jeg stemmer FRP fordi jeg finner dem det minst motbydelige parti 😉 Jeg er imot deres støtte til Israel og kristendom. Men de er mindre infiltrert av særinteresser. Mer kunnskap om helheten i ting. Norge oversvømmes av penger. Så mye av det dårlige legges ikke merke til av flertallet. Men små svake grupper derimot…
Befolkningen i sum bør mere få være dommere, som kunder av privat næringsliv, hele tiden. Med egne penger og kunnskap om sine egne liv. Ikke bare hvert 4. år i en slags missekåring i mediekarisma og korrupsjon med de mektigste særinteressene.
Hvis myndighetene (herskerne) drifter varer og tjenester best, hvorfor ikke la dem overta ALLE valg av varer og tjenester i livene våre? Og produksjonen av disse?
Det er spesialiseringen i stadig nye og bedre varer og tjenester for seg og sine, og deretter byttehandel, som følge av revolusjonen i masseproduksjon av mat og dermed stedfasthet og mye mere ledig tid til annet enn å få mat i kroppen, for 10-12.000 år siden, som er mye av bakgrunnen for avansert kultur og velstandsnivå idag.
Der noe er galt, og det er nesten ingen frie markedskrefter, men ofte hindret konkurranse og valgfrihet pga. at store næringskrefter og andre krefter infiltrerer og korrumperer med myndighetene, lager enorme byråkratier som små bedrifter ikke klarer å konkurrere under, der får markedet skylden.
Der noe går godt, og det ER mye frie markedskrefter, der tar politikerne æren. Personlig eiendomsrett er grunnleggende viktig. Likeså at det lønner seg å stå på, og at de nyttigste ferdigheter blir belønnet. At de som gjør en dårlig jobb må få merke dette, og ha et press på å bedre seg eller skifte yrke evt. Private hjelpeorganisasjoner kan drive bedre enn det offentlige upersonlige velferdssystem. I tillegg til forsikringer og pensjonssparing så klart.
Og hva gir best selvtillit og sosial status av en lavtlønnet evt. midlertidig ansettelse for å komme seg inn og få erfaringer på CVen, eller sosialhjelp og trygd? De som bedriften har bruk for varig vil de ansette varig når de viser seg dyktige. Mange tusen pr år skifter jobb. Den dynamikken er helt naturlig og nødvendig. Eller skal man tenke som landbrukskreftene at ingen skal kunne sies opp? Som er konsekvensen deres. Bortsett fra fattige land da, som dør i millioner hvert år i fattigdom. Det beste er at de som er best og billigst på ditt gjør det og selger til de som er best og billigst på datt som gjør det og selger til ditt. Det er ikke så enkelt som sosialister sier, at det eneste man kan spare inn på er lønn og vilkår for de ansatte. Nå syns jeg nødvendige gjestearbeidere skal få bidra jeg da. Med lønn som er kjempegod kontra hjemlandet deres. Men det er faktisk enormt mange fagområder i næringslivet å være dyktig eller mindre dyktig på. Et VELL av faktorer som spiller inn på hvem som vinner i konkurransen, evolusjonen av gode varer og tjenester. Med hele folket i sum som kunder og dommere.
Ihvertfall bør kundene bestemme hvem som tjener mest og kvaliteten, via evolusjon. Ikke selgerne selv ved å sitte i eller nært makten. Man bør tåle at noen blir rike og tjener mer enn andre. Hvem er best til å skape arbeidsplasser av de som har bevist dyktighet på dette i næringsliv i konkurranse, eller myndighetene ved å ta inn altfor mye av disses overskudd i feks. formueskatt. Det var Høyre som fikk innført utbytteskatten. Og NHH-professor Hansen sa at under dagens regjering betaler de rikeste enda mindre skatt.
Prismekanisme er viktig. Det offentlige famler i blinde og påvirkes av monopol-krefter. Fattige land i Afrika kan dyrke økologisk i storskala, med mindre utslipp, men stenges ute av SP-særinteresser i rike land.
Prismekanisme handler om at næringslivet fordeler pengene og arbeidskraften, som er to svært begrensede ressurser, dit de ser størst behov og manglende tilgjengelighet, og dermed høyere priser og størst fortjenestemulighet, fra områder med mettet tilførsel, og dermed lavere lønnsomhet.
Med fagforbundsmakt der noen er for mektige kontra andre arbeidere, så får de med størst lønnsmakt stadig mer av kapitalen. Mer modernisering foregår nemlig der lønnsutgiftene er størst. Slik at de sektorer med arbeidere som sårt trenger nyere teknologi og annen bedring av evnen til å konkurrere, de får MINDRE av kapitalen.
Frie markedskrefter,| underlagt politi- og rettsvesen selvfølgelig, faktisk enda mere miljøpoliti, økonomisk politi, de balanserer langt mer skånsomt mellom lønn mot lønn, mot pris, enn når myndighetene velment blander seg inn. Med boom and bust som resultat ofte.
Bill Clinton truet med rettslige skritt dersom ikke bankene lånte mye mer til fattige og minoriteter til boligkjøp, selv om de ikke hadde råd. Ble omtrent forbudt å sjekke inntekt, mm. Så øker boligbyggingen, og prisene, og når lånene ikke betales raser hele greia. Så blir kompisene til politikerne bailed out med skattebetalernes penger, så de kan fortsette å konkurrere mot de bankene som hadde drevet fornuftig. Husbankene Fanny Mae og Freddie Mac lovte å kjøpe opp dårlig gjeld, og dermed kastet de mer bensin på bålet.
Tenk på de AP-styrte kommunene som tapte en milliard på Terra-spekulasjonen. FRP ble kåret til best i boligbygging i en undersøkelse av meritter. De andre pirket på detaljer og grunner til å si nei til prosjektene. Så tenk over det med tanke på de høye boligprisene.
Helsevesenet vårt er middelmådig, om det, med kreftpasienter som dør i kø og påvente av innkalling. Private kan man velge bort, det offentlige er ikke noen man kan skubbe seg på like lett. De har ikke presset på seg til å få nok kunder. 4-5 PET-Scan maskiner, og sommel med å få opplært folk til å bruke dem, i Sverige var det over 30 sist jeg sjekket. Og vanlige pensjonister rammes med økt skatt. Bare FRP tok opp en gruppe som falt urimelig ut med «reformen».
Veiene dårligere enn i Albania. Gode, sikre, miljøvennlige biler er kjempedyre, helt unødvendig. 50 milliarder i bilavgifter. Og så kommer det stadig mer bomringer, som er en tåpelig dyr måte å kreve inn skatt på. Rammer fattig og rik likt, og uheldig for de som må kjøre mye inn og ut, kontra de heldige som kjører minst like mye rett utenfor.
Strømprisen er 70% til staten! Drivstoffprisen enda mer. Privatisering på strøm, som kanskje ikke burde skjedd, ihvertfall ikke uten grunnregler på nedtapping, det gjør man, men ikke på alle de ting man absolutt burde det.
Med de beløp vanlige folk har betalt inn i løpet av livet i skatter og avgifter, så burde de hatt helsetjenester og andre ting som diktatorer! Offentlig sektor er et enormt pengesluk, og med dårligere ytelse enn privat næringsliv. I USA viste det seg etter at man avdekket stor underrapportering, at en offentlig skoleplass kostet like mye som på de dyreste, mest ettertraktede privatskolene som de rikeste sendte barna sine på. De mest anerkjente skoler i verden!
Sjekk på nettet: Peter Schiff, Milton Friedman, Thomas Sowell, Bastiat, Hayek, Henry Hazlett, Ludwig Von Mises, shanedk, JacobSpinney, mfl. Systemdebatt er det for lite av. Godt valg!
Og bare så det er klart. Jeg er imot utbytting i fattige land. Men det er ofte bedre med en lav startjobb enn fattigdommen de flyttet fra på landet. De får jo ikke selge så mye til rike land av landbruksvarer heller. De har en grad av fri vilje oppi dette med flytting til byene. Flyktningekommisæren i EU sa at enten må vi ta imot varene deres, eller så må vi ta imot DEM. Landbrukskommisæren bare føyset det vekk. Og så har vi drivhuseffekt-løgnen. Som vil at et internasjonalt skattebyråkrati skal føre til enda mere fattigdom og pinsler i verden. Sjekk SPPI- scienceandpublicpolicy.org.
Og det som er stygge ting, det skyldes ofte for dårlig rettsvern og politikk. Regimer som holdes ved makten med utviklingspenger, kalde krigen, og senere storpolitikk og sleiphet fra rike land. Kina er enormt dyktig på næringsliv i de siste tiår, og velstanden øker og vil øke mer og mer ettersom forbrukerne der vil ha mer av egne varer, ikke bare sende dem billig til USA lånefinansiert fra Kina! Men de er fortsatt for dårlige på menneskerettigheter. USA har ikke skjønt sparing og investering i produksjon. Mer av det samme sier Demokratene. Lånefiansiert overforbruk.
FRP er ikke for store korporasjoners monopolmakt. Tvert imot! Mere fokus fra myndighetene på politi- og rettsvesen. Mindre korrupt byråkrati. Og mange av disse dyktige folkene kunne gjort mer nyttig jobb i privat sektor. Stoltenberg har ansatt titusenvis av nye, og bruker mer på konsulenter enn noen gang!
Vi ser stoppeklokke-konsulenter på sykehus. Hatet lyser i øynene på sjefssykepleierne som står rundt og ser tiden bli tatt på en operasjon. De kan vel variere de mener nå jeg da. Og jeg forstår de som jobber der. Men de kunne like gjerne hett Lenin-lære-kommisar. De som vet best hvordan sykehus og helse skal drives er de som jobber der. Men de må presses av kundene. Det mangler.
Videre i denne propagandafilmen ser vi pasienter henge i kroker i taket, og rulle på samlebånd. Makan til Nord-Koreansk-aktig løgn! Samfunnsvitere som hevder pasientene ikke ønsker valgfrihet. De vil bare ha et topp sykehus like i nærheten. Øh, hvem vil ikke det. Ingen pasienter ble spurt. Og private pasienter har skrytt av private sykehjem i Norge.
De hevdet videre i filmen at sykepleiere ikke jobber for å kjøpe seg villa med svømmebasseng, men for fornøyde pasienter. Kan vi be sykepleierne jobbe for 50% lønn da eller? Så løser vi store problemer i helsevesenet på et blunk ved å ansette flere. Var det 80% av budsjettet til lønn som noen sa om noen i Norge? De visste heller ikke at sykepleiere ikke tjener i nærheten av kjøpe seg villa med svømmebasseng. Forøvrig er APs velgere de med høyest inntekt. I filmen ble det vist etpar motstandere som fikk si to-tre setninger, som så ble gjentatt i loop med musikk til 😛 Minnet om noe Eric Cartman kunne laget som skolefilm-prosjekt.
Små og mellomstore bedrifter er kjempeviktig, noen av dem blir også fremtidens store lokomotiver. Men i Norge «trenger» vi dem ikke så mye som i andre land. Pga. våre enorme ressurser allerede. Men la folk bestemme mer selv over egne penger hva de trenger. Husk at pengene skapes i næringslivet, og det er staten som styrer pengekrana til kommunene. FRP har lenge foreslått at staten med Folketrygden skal betale for sykehjemsplass. Slik som man garanterer feks. arbeidsledighetstrygd, og at 6-åringene får skoleplass. AP vil fortsette med muligheten for å skylde på kommunene, og de skylder tilbake, og dermed ansvarspulverisering.
På 1800-tallet kunne en vanlig arbeider kjøpe seg legetjenester for et helt år, på EN dags lønn. I middelalderen fikk småbøndene under grevens enorme eiendommer, beholde mer av det de produserte, enn dagens vanlige lønnsmottager. En politiker under kritikk sa en gang at med doblet budsjett kunne han løse alle problemer lett. Så var det aktuelle budsjett noen år senere doblet, og de relevante problemene i befolkningen var enda større.
Og typisk tar Stoltenberg æren for ting som ble vedtatt og satt igang under forrige regjering, som så begynner å virke etter at han tiltrådte. Og kaller ting ulovlig under Høyre-styre, men som foregår i AP-kommuner også, og da nevnes det ikke.
For etpar år siden ca. viste tallene 400.000 flere fattige i Norge, under EUs fattigdomsgrense. Et regjeringsoppnevnt utvalg hadde 215.000 fattige under sin grense. 12.000 flere fattige barn under Halvorsen. Som sa det var et spørsmål om vilje. Og kunne fjerne fattigdommen med et pennestrøk. AP-kommuner hevder full barnehagedekning når de som er født på feil tidspunkt må vente et helt år. Og de hevder full sykehjemsdekning der det er (minst) 6 ukers ventetid på plass. Varslere blir forsøkt sagt opp på dagen i AP-kommuner.
Folk som klager på for lav lønn, har utenom å protestere legitimt, faktisk frihet til å konkurrere om høyerelønte jobber. Eller starte selskap selv. Evt. sammen med mange andre arbeidere. Og velge om de vil ha garantert ummiddelbar lønn, eller en senere prosentandel av fortjenesten, HVIS bedriften lykkes. Her er en god video på dette om exploited workers: http://www.youtube.com/user/JacobSpinney#p/u/1/qTgJNWs-gWA
Husk at Stoltenberg nylig fikk en båt til 400.000 i gave fra LO. Kraftpengene i Senterpartiet. Stoltenberg var vel nestleder i AUF da de ble tatt i omfattende medlemsjuks.
Fagforbundskontingenten gis det skattefradrag på, så ikke-medlemmer altså ufrivillig sponser deres makt, med penger som skulle gått til andre ting. Det er ikke småbeløp de kontingentene. LO gir vel omtrent 15-20 millioner til AP, mye mer enn de andre partiene har å drive for i valgkampen. En professor foreslo at velgerne kunne utløse støttebeløp til partiarbeid, til det eller de partier de ville. Eller la vær. Slik at opposisjons- og småpartier hadde mer sjans til å komme frem med budskapet sitt, kontra de store. Martin Kolberg avviste det kjølig.
Medieforskarane har i mange år lagt stor vekt på parileiardebattane. Vel så interessant er det politiske innhaldet i nyheitsendingane på tv i tida før valdagen. Partileiardebattane er spesialdesigna for valkampen og eksplisitt formulert som ein arena der dei politiske partia skal fremje sine standpunkt. Det kjem tydeleg fram for publikum at programma er konstruert og tilrettelagt for at dei politiske partia skal få fremje sine synspunkt. Sjåarane kan dermed vurdere innhaldet deretter. Tv-nyheitene står derimot på programskjemaet til kanalane kvar dag året rundt, og agendaen til dei politiske partia er i større grad tilslørt i nyheitsinnslaga. Politiske argument blir presentert for opinionen i ein nyheitskontekst der det ikkje går tydeleg fram at partiutspela er regisserte strategiar for å vinne veljarar.
Debattane på tv har endra seg radikalt, og journalistane har fått stadig sterkare makt over kven som deltek i debattane og fordelinga av taletid. Demokratisk nok er likevel alle partia på Stortinget representert i partileiardebattane. Dersom eit bestemt parti er fråverande, eller ikkje kjem til orde under debatten, legg sjåarane raskt merke til dette. Langt vanskelegare er det å registrere at eit bestemt parti eller ein partileiar er lite representert i nyheitssendingane til NRK og TV 2. Debattane er dessutan direktesendte, og redaksjonelle medarbeidarar kan ikkje klippe ut sekvensar frå diskusjonen og redigere kommentarane til politikarane før ytringane går på lufta. I tv-nyheitene har journalistane langt større redigeringsmakt og bestemmer heilt og fullt vinklinga i innslaga.