Hvordan få de unge til stemmelokalet?

Mange har uttrykt et ønske om høyere valgdeltakelse som svar på terrorhendelsene 22. juli. Særlig håper man at de unge finner veien til stemmelokalet på valgdagen 12. september. For å realisere det er det viktig med tydelige politiske forskjeller.

«En rekordstor valgdeltakelse er en fin måte å hedre ofrene på», uttalte AUF-politikeren Per Anders Torvik Langerød (25), som overlevde marerittet på Utøya, noen få dager etter den 22. juli.

Politikere fra alle leire har gjentatt liknende budskap de siste ukene og over 90 000 personer har meldt seg inn i gruppen «Rekordstor valgdeltagelse er mitt svar» på Facebook.

Demokratiets «temperaturmåler»

Valgdeltakelse blir gjerne kalt demokratiets «temperaturmåler». I så måte har det norske lokaldemokratiet blitt betydelig kaldere de siste årene.

Med to små unntak har valgdeltakelsen ved lokalvalg vært nedadgående siden toppen i 1963. Det året gikk hele 4 av 5 velgere til stemmelokalet for å si sin mening om hvem som var best skikket til å styre sin kommune.

Ved kommunestyrevalget for fire år siden var det imidlertid bare litt over 3 av 5 som puttet sin stemme i stemmeurnen. Også i våre nordiske naboland har valgdeltakelsen falt de siste tiårene.

Unge deltar lite

Særlig lav deltakelse er det blant de unge. I aldersgruppen 18 til 21 år var det bare 1 av 3 som stemte, og trenden er nedadgående.

Dette er ingen unik norsk utvikling; også i vårt naboland Sverige har andelen unge som deltar i valg sunket.

Likevel er det interessant å merke seg at nyere forskning fra Sverige viser at andelen permanente «sofavelgere» (dvs. de som la vær å stemme i flere valg på rad) ikke er høyere blant de unge enn i befolkningen for øvrig.

Snarere er det slik at ungdom er blitt mer ustabile – noen ganger stemmer de, andre ganger ikke.

Manglende borgerpliktsfølelse

Hvorfor deltar så de unge mindre i valget enn resten av befolkningen? La meg fremheve to forklaringer: (1) manglende følelse av at det å stemme er en borgerplikt og (2) utydelige forskjeller mellom partiene.

Mens de eldre generasjoner ser ut til å betrakte stemmegivning som en borgerplikt, ser det ut som unge mangler denne følelsen. I boken Det nære demokratiet – lokalvalg og lokal deltakelse (redigert av Jo Saglie) fra 2007 understreker statsviterne Lawrence Rose og Per Arnt Pettersen at tiltak som kan øke denne borgerpliktfølelsen er «særlig berettiget overfor yngre personer».

Konsekvensene av 22. juli, som i særlig grad oppleves som et angrep på unge, engasjerte politikere, kan imidlertid kanskje føre til en økt politisk mobilisering og demokratisk bevissthet også blant de unge.

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor tyder på dette, selv om det naturligvis er for tidlig å fastslå de langsiktige konsekvensene av terrorhandlingene. Men vi vet helt sikkert at flere av ungdomspartiene allerede har opplevd en økt medlemstilstrømning de siste ukene.

Lite forskjell mellom partiene

En annen viktig årsak til manglende deltakelse for de unge, er utydelige politiske alternativer.

Unge mennesker liker ofte klare ideologiske budskap. Med 24 prosent av stemmene var det faktisk slik at ytterste høyre, representert ved Frp, «vant» skolevalget i 2009 så vidt foran Arbeiderpartiet. Men også ytterste venstre gjorde det godt. Summen av SV og Rødt var 15,1 prosent.

Så selv om lokal pragmatisme gjør at det finnes mange overraskende samarbeidskonstellasjoner i norske kommuner, bør partiene bør bruke valgkampen til å tydeliggjøre de politiske forskjellene. Litt idealisme og store ideer skaper gjerne litt mer entusiasme.