Vi som jobber med å få folk til å snakke på TV, er ikke så vant med at rollene snus – så det er vi selv som får mikrofonene opp i ansiktet. Men nettopp det hendte meg på jobb for TV-aksjonen i Libanon.
Her er opptoget som møtte meg i Shatila
Jeg var i Beirut for å dekke klasekonvensjonsmøtet for TV-aksjonen – der Norsk folkehjelp var med for å følge opp klasevåpenforbudet. I en lunsjpause tok jeg en avstikker til flyktningeleiren Shatila, kjent fra krigene i Libanon på 80-tallet.
Det jeg ikke visste var at nettopp dette var 29-årsdagen for massakren i Sabra og Shatila! Dagen ble naturligvis markert i leiren, og det på en måte det var vanskelig å unngå å ta del i. Plutselig sto jeg midt inne i et demonstrasjonstog. Og som en av de få utenlandske deltagerne stakk jeg meg ganske tydelig ut.
Akkrediteringskortet mitt fra konferansen i Beirut
Det var da jeg fikk kamera og mikrofon stukket opp foran meg, og plutselig sto jeg der og svarte palestinsk TV om Sabra og Shatila, etter beste evne. Jeg kan forsatt ikke huske hva jeg sa!
Etter intervjuet var det attpåtil tid for å håndhilse på de lokale lederne for Fatah, PLO, Den palestinske folkefronten og Hamas, som var i leiren i anledning markeringen. Jeg fikk en tydelig følelse av at de var langt mer proffe på dette enn jeg var…
Takk og lov for at jeg hadde selskap med Wafa, Kristin og Øystein fra Folkehjelpen, som fikk meg pent gjennom hendelsen. Uten dem aner jeg ikke hva som ville skjedd!