Heit debatt i panelet. Høyr meir ved å klikke på radioinnslaget under. Foto: Vidar Gudvangen/nrk
Høyr radiomeldinga her og radioinnslaget frå oppsummeringsmøtet her
Anne og Frank avsluttar kunstdagboka. Søndagskvelden la samfunnsdebattant Anne Viken og FRP-politikkar Frank Willy Djuvik fram konklusjonane sine frå ei tre månaders lang kunstvandring i fylket. Dei har ete frukost med markante kunstpersonar og dei har tråla fylket på jakt etter svar på viktige spørsmål om publikumstal, kunstformidling og mediekontakt.
Kunstdagboka – eller prosjektet om du vil – han samanliknast med eitt skihopp. Dristig utgang frå hoppkanten. Så ein del veiving med armar og bein i svevet. For så å samle seg til eit meisterleg nedslag.
Utgangen på prosjektet retta seg sylskarpt mot Kunstmuséet sine elendige nettsider. Anne og Frank dokumenterte grundig, og dette har etter kvart ført til lovnader om betring og bot frå Kunstmuséet si side. Anne og Frank har også fått museumsdirektøren for alle musea i fylket – Anne Marie Førde – til å innrømme at musea ikkje har mediestrategi. Dette er oppsiktsvekkjande!
Undervegs i svevet har prosjektet vingla seg fram. Først det positive: Dei har ytt god service om interessante nettstader til oss som fyl dei på internett, og dei har ivrig publisert refleksjonar i aviser og tidsskrift. Dei greidde til slutt å få direktøren på Kunstmuséet – Morten Johan Svendsen – i tale. Anne&Frank og Morten Johan snakkar nok ein del forbi kvarandre. Anne&Frank slår direktøren i hovudet med «gamle sitat» som han prøver å avsanne. Medan direktøren på si side heng att i spissfindige formalitetar, og han påstår «i kampens hete» at det berre er FRP-politikk å vere fokusert på publikumstal! Vooops!
Undervegs har Anne Viken vore litt uryddig i ein del diskusjonar. Ho har provosert tilsette på Kunstmuséet ved å kalle reaksjonane deira «rasande» heilt utan grunn. Ho har stempla all usemje om kunsten til Stig Eikaas for «hat» – noko som unødig forsurar debatten. Og ho har i radiodebatt med styreleiar for musea – Harry Mowatt – hausa opp konklusjonane frå ei begrensa undersøkjing utført av prosjektet.
Anne&Frank dundrar også til mot mediabedriftene i fylket som ikkje har greidd å få på lufta eller på trykk ein einaste kompetent kunstkritikk av opningsutstillinga på kunstmuséet i september. Over 50 lokale kunstnarar deltek, men korkje NRK-systemet eller Firda i A-pressekonsernet har prioritert dette. På tre månader!
Kvar er kunstnarane? Prosjektet si største svakheit er at kunstnarane sine uttaler er bortmot fråverande, med Stig Eikaas som eit stort og lysande unnatak. Her kunne og burde Anne&Frank lagt seg meir i selen. Men det må også understrekast at kunstnarane og kunstnarorganisasjonane ikkje har vore spesielt på hogget når radarparet synte interesse for kunstfylket og kunstmuséet!
Nedslaget var fjellstøtt. Oppsummeringa var grundig gjennomarbeidd og tener Anne&Frank til ære. Dei kjem også med gjennomarbeidde framlegg til forbetringar:
– Om mediestrategiar og marknadsføring. Frank Willy deler sine røynsler om å vere open også når det buttar imot.
– Om at samansetjinga av styra ikkje berre bør skje etter partibok, men ein bør syte for brei kompetanse i styre for Kunstmuséet og andre kunstinstitusjonar.
– Dei understreka at høgt publikumstal er viktig for å gi kunstinstitusjonane legitimitet hjå politikarar og folk flest.
– Dei utfordra kunstnarane til å ta meir ansvar for si eiga marknadsføring.
– Til slutt innprenta dei media om å dekke sjølve kunsten og ikkje berre vere opptekne av korleis vaflane smakar på utstillingsopninga: Dei kalla det «vaffeljournalistikk»!
Mi oppsummering er at tre månader med Anne&Franks Kunstdagbok var eit fornyande og herleg friskt pust i kunstdebatten i fylket. Nokre små uryddiheiter undervegs vert fort gløymde, for det var substans i den grundige og interessante oppsummeringa.
Siden mitt navn igjen nevnes to ganger i ovennstående tekst, så tar jeg igjen bladet fra munnen. Noe jeg i grunnen ikke hadde tenkt å gjøre så mye mer i forhold til HJR. Men OK. Ordet «hat» er nok å ta sterkt i, men den kunstfaglige kvaliteten i «kunstkritikken» til Hans Jakob Reite om undertegnedes kunst er nødt til å bunne i andre motiver enn det rent kunstfaglige. HJR har av ulike særegne grunner utviklet et kjent mønster gjennom 10 år for å mislike min ekspanderende kunstvirksomhet. (Jfr. media). For de interesserte, de ekstremt få, så hør debatt med HJR og undertegnede!! Samt konklusjoner fra kunstfaglig kompetent hold. En av fylkets beste, reflekterte og utdannede penner J. B Thue skrev Juli/2012 i Firda: » HJR liker verken kunsten eller kunstneren Stig Eikaas» Så Anne Viken er nok i nærheten av en sannhet. Og ærlighet bør aldri forsure en debatt. Heller motsatt. Konturene blir klare og man vet hva man skal forholde seg til når man skal skille snørr og bart. Som profesjonell ansatt offentlig voksenpedagog gjennom 35 år med lærebøker bak meg i temaer som berører menneskesinnets mangfold, har jeg ikke hittil erfart en «profesjonell» medieperson som over en tidsperiode på 10 år er så ensidig og ivrig på å negativisere en anne part enn Hans Jakob Reite. Og det sier litt, med tanke på mine erfaringer fra media. Men «hat»nei. Men seriøs kunstfaglig kritikk er det garantert ikke. Men god humor har det blitt etterhvert. Okkesom god jul.
God Jul, Stig!
Eg gled meg over slutten på svaret ditt: «Men “hat” nei. Men seriøs kunstfaglig kritikk er det garantert ikke. Men god humor har det blitt etterhvert. Okkesom god jul.»
Eg er framleis på kulturmeldarsporet, utan at det trengst repeterast. Eg har gitt deg godord for å bidra – i høgste grad – i kunst- og kulturdebatten i fylket. Ja, eg gav deg også store pluss for din kreative bruk av Jøtul-omnen som hovudet på Fritjov’en! Men – likevel – å forklare deg at eg også har «nyanserte sider» ser ut til å vere til fånyttes!
Med ynskje om rikt Nyttår!
Hans Jakob Reite
Med referanse til arkivert kildebelegg fra 2003 knyttet til dine formuleringer og postulater om min person og min etterhvert mangfoldige kunstproduskjon, med tilhørende eksterne objektive kunstkritikker, er ditt engasjement rettet mot min person/kunst for meg å betrakte som et «hatprosjekt» da nettopp kunstfaglige observasjoner med tilhørende språklige beskrivelser er totalt er fraværende. Gå igjennom kildematerialet en gang til. Anne Viken og J.B. Thue har observert ovennstående på en ærlig, balansert og intellektuell måte. Din nedvurdering av min totale kunstproduksjon i fylket, hvor alt slaktes over en kam, står ikke til troende for en seriøs kulturkommentarist. Det totale fravær av kommentarer på denne bloggen sier også sitt. I grunnen er det leit at fylket ikke har personer som behersker språk rettet mot visuelle uttrykk, med tanke på signalbygget i Førde. I framtiden gidder jeg ikke forholde meg til ditt behov for å harsellere med min kunst. Jeg er 60 år. Jeg jobber på for den offentlige kunsten i fylket. Antakeligvis nesten alene. Fylket vil merke det i 2013. Så lenge Rolf Sanne Gundersen aksepterer 100% manglende respons på eksponeringen av din blogg på nrksf sitt utstillingsvindu på nettet, så har du offentlig mikrofonstativ til å skjære samtlige av mine 100 skulpturer (minus en vedovn!) i fylket og diverse malerier over en lest med nedsettende ord som sagskjæring, hobbyskulptør, klumsedeiser langs veikanter, ingen kunstnerisk verdi, null talent osv. Dine psykologiserende ord om innsikt og selvinnsikt burde du rette mot dine egne tilnærminger i forhold til begrepet respekt for hva andre mennesker gjør her i livet. Så langt har du i rollen som offentlig kunstkåsør ikke min faglige respekt. At du tør hevde deg balansert og nyansert i din omtale av min kunst går mange kuler varmt forbi og bak mål. Ulateigs klare tilbakemelding om manglende info fra deg som ansatt ved SOF om opphavspersonen til åndsverk kjenner jeg meg igjen i da du som konferansier på Torsheims 70 årsdag i 2008 annonserte fra scenen i et fullstappet kulturhus avdukningen av to offentlige kunstverk på Festplassen avduket av ordfører Nils Gjerland uten å nevne kunstnerens navn. Altså Stig Eikaas. Mange reagerte på denne «glippen!» Min absolutt siste kommentar til deg kom her. Nå får en av de 110000 innbyggerne i fylket overta. Men som profesjonell voksenpedagog er jeg ihuga humanist, og alle, også de som sprayer Gjest Baardsen rød, ønsker jeg et fredelig og godt liv. Selv om enkelte bærer på følelser som kan forveksles med det stigmatiserende ordet hat. Ikke ring meg mer og mas om når jeg skal avduke skulpturer i framtiden, slik du maste med oppringninger og sms ett år før avdukningen av Fritdjov Urdal skulpturen. I den sammenhengen var jeg naiv. I ettertid erfarte jeg dine motiver. Nå har jeg lært leksa.