Du må virkelig tro om igjen, hvis du tror at piratkopierte klær, vesker og sko bare er å få tak i utlandet.

Et kjapt søk på nett sier du kanskje? Ja, men det finnes troligtvis mye «fake» i butikker rundt omkring i landet også. Tollvesenet beslaglegger mer og mer av det som importeres, og vi snakker her altså om kopivarer av kjente merker som blant annet Chanel, Louis Vuitton og Diesel.

Med fare for å skjære alle over én kam, så er det kanskje en kjensgjerning at det er en mengde falske klær i streetwear-butikkene i Norge? For eksempel burde det ikke gå an å få tak i BAPE-klær her. Hm…

HØR SAKEN HER: Piratkopierte varer også i Norge

Les Magasinets sak om piratkopier og hvor stor industrien er på verdensbasis. Det anslås nemlig at 11 prosent av alle verdens klær og sko er piratkopier(!).

Og visste du at Tanya Hansen solgte falske Puma-sko i butikken sin?

Det er nå fem år siden invasjonen av Irak begynte.

Fem år siden ”the Coalition of the Willing” rykket in i Irak fra Kuwait:

250 000 amerikanske soldater, med støtte fra 45 000 britiske, 2000 australske, 300 danske og 200 polske, samt 50 000 kurdiske soldater, skulle ”avvæpne Irak for masseødeleggelsesvåpen, og befri det irakiske folket” – ifølge president George W. Bush.

Han mener nå fem år etter at det var verdt det.
Amnesty International mener at det har blitt verre der for folket.

Osenbanden har snakket med NRKs utenrikskommentator Jahn Otto Johansen om det negative regnskapet i Irak.

HØR SAKEN HER: Irak, fem år etter

At det skytes og drepes over en lav sko på den andre siden av Atlanteren, er ikke noe nytt.

Hvorfor? Vem vet. At det er relativt enkelt å kjøpe og eie et våpen der, kan jo være en medvirkende årsak?

Kyle Cassidy har reist rundt i USA og fotografert amerikanere i deres hjem, og spurt dem spørsmålet:

«Why do you
own a gun?»

Ja, et betimelig spørsmål, vil nok mange hevde.

Høyesterett er de som tolker grunnloven, og den 18. mars er det faktisk duket for en ny runde om våpenloven i USA – våpen eller ikke våpen?

God bless them.

På denne dagen for fem år siden åpnet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.

Nei, dette er ikke Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Eller den andre domstolen i Haag – Den internasjonale domstolen (ICJ).

Nei, dette er den første permanente, uavhengige og internasjonale domstolen som ble opprettet av verdenssamfunnet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser og andre grusomheter mot menneskeheten.

HØR SAKEN HER: …And justice for all

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/FDwwAaVmnf4" width="425" height="350" wmode="transparent" /]

”Skittentøyvask, falske anklager, fordreininger og direkte mobbing av kandidater” – sitat Bjørn Hansen.

Å drive valgkamp handler ikke bare om å få folk til å stemme på deg, det handler også om å få folk til å ikke stemme på de andre.

Denne erkjennelsen har ført til mye stygt opp gjennom åra;

HØR SAKEN HER: The Dirt

Her ser du Bush seniors Willie Horton kampanje

[kml_flashembed movie="http://youtube.com/v/EC9j6Wfdq3o" width="425" height="350" wmode="transparent" /]
Her er kampanjen mot John Kerry

[kml_flashembed movie="http://youtube.com/v/ngjUkPbGwAg" width="425" height="350" wmode="transparent" /]
Til slutt: Den første TV-kampanjen rettet mot en motstander. Lyndon B. Johnsons «Daisy Girl» (1964)

[kml_flashembed movie="http://youtube.com/v/OKs-bTL-pRg" width="425" height="350" wmode="transparent" /]

Nå kan man kjøpe reseptbelagt marihuana på automater i Los Angeles, California.

Ja, marihuana for medisinsk bruk er faktisk lovlig i elleve stater i USA, og brukes av de som lider av kroniske smerter i forbindelse med for eksempel aids, MS eller kreft.

Men selv om disse automatene er et helt nytt konsept, så kryr det allerede av såkalte pot shops i California.

HØR SAKEN HER: Marihuana über alles?

Lureri?
60 minutes har tatt for seg problematikken rundt det legale marihuana-salget i California. For hvor lett er egentlig å bløffe til seg kroniske lidelser hos legen, for å få et resept? Og hvor kommer «legemiddelet» ifra – blir det lovlig dyrket, eller blir det kjøpt in fra det svarte markedet, sånn at dopmafiaen sitter igjen med pengene? Hva med det føderale forbudet, og DEA?

Debatt
Globalt diskuteres hvorvidt marihuana faktisk er et godt medikament for å lindre smerter. Og det har vært snakk om det i Norge også for noen år siden. Det virker som at studier og forskning viser ulike resultat, og kanskje er ikke så rart da, at det stadig er uenighet om hvordan man skal se på marihuana; som et forbudt stoff, som bare skaper avhengighet, mentale problemer og gir penger til de slemme – eller som noe ikke fullt så farlig, men heller nyttig…

Noen som liker marihuana.
Noen som ikke liker marihuana.

Hva mener du?

George Bush junior har herja i USA i åtte år nå. Mange amerikanere er klare for å få en demokrat i førersetet – og det er vi i Osenbanden også. Vi vil hjelpe Barrack Obama til makta.

SE VIDEO I P3TV HER!

Som du sikkert vet, så er det amerikanske valgsystemet «litt» mer komplisert enn det norske. Kort fortalt foretar hvert av partiene (the Democratic Party og the Republican Party) først et valg av sine respektive presidentkandidater, i noe som kalles the primaries. Hos demokratene står denne gangen valget i praksis mellom Hillary Clinton og Barrack Obama.

Uansett hvem av de to som vinner the primaries, så står vedkommende for en mulighet til radikal forandring i USA; Landet har verken hatt en kvinne eller en svart ved roret. Og vi syntes like godt vi kunne hjelpe til litt: USA trenger en svart president!

Bakgrunn:
Det tok litt tid før vi fikk tak i Alexis Soterakis, én av tusenvis av frivillige i Barack Obamas kampanjeapparat. Av alle tidspunkter vi hadde valgt for å dra til New York, så valgte vi den siste helga i innspurten av petitioninga – en kandidat trenger 500 signaturer fra registrerte demokrater i hvert eneste av de 29 valgdistriktene i New York for å få stille liste til nominasjonsvalget i delstaten.

Dermed ver det en drøss med underskrifter som skulle samles og systematiseres da vi kom til Barack Obamas New York-hovedkvarter. Selv om kampanjeleder Rudy Shanks hadde lovet oss at noen skulle finne en frivillig vi kunne bli med ut blant Folket, viste det seg at det skulle gå langt fra knirkefritt. Det var flere grunner til det:
– For det første var Barack Obama i New York kvelden før – på en fundraiser-fest i Apollo Theatre i Harlem – og kampanjehovedkvarteret var ekstremt tynt befolka da vi kom klokka halv elleve om morran.
– Rudy, sjefen sjøl, var også borte. Han var i et møte med borgermester Bloomberg sammen Obama.
– Ingen av de som var på kontoret hadde myndighet til å godkjenne filming og intervju av frivillige på stand.

Etter en del fram og tilbake fikk vi til slutt kontakt med Rudy på telefonen, forklarte ham opplegget (på nytt), og han delegerte jobben med å finne en kandidat til oss. Etter et par timers leting etter noen i New York som gadd å stå på stand i minusgrader på den siste dagen av petitioning-runden, fant vi endelig fram til Alexis Soterakis.

Som dere så eller hørte lenger opp, så er Alekis ganske sikker på at Obama blir USAs president når valget faller den 4. november 2008.
– You know, Obamas supporters love him. They love him. Hillary Clinton’s supporters like Hillary. Nobody loves Hillary.

Med det mener hun altså at Obama har tilhengere som brenner for saken, som jobber hardere for sin kandidat, og som «smitter» flere med holdninga si.
Og kanskje har Alexis rett: Barack Obama tar nemlig innpå Hillary Clinton på meningsmålingene.

For oss nordmenn er det en kjent sak at USA er det landet i verden som forurenser mest per innbygger. Det forhindrer ikke den jevne New Yorker fra å være redd for global oppvarming.

Idet vi lander lander på JFK airport, og mens vi går gjennom en omstendelig toll- og immigrasjonskontroll uten noe mer suspekt i bagasjen enn dårlig samvittighet for dagens bidrag til klimakrisa, er det 9 grader mildt ute. Deilig – vi var nemlig forberedt på neglesprett.

Utenfor blir vi praiet av en kar som heter Ray-Ray, som tilbyr å kjøre oss inn til byen. Bilen hans er ikke en vanlig yellow cab, men en litt større og mer komfortabel – og jada, jævlig stilig – svart lexus. Vi fortjener å strekke på beina etter et halvt døgn på fly, synes vi selv.

Ray-Ray manøvrerer bilen lett forbi de fleste andre, og spør om det er greit at han drar på litt. Vi sier at han kan gjøre som han selv foretrekker, lener oss tilbake i setene, og suser avgårde.

– Det er skikkelig varmt nå, sier Ray-Ray. – Det er 48 fahrenheit ute. Det bruker ikke å være så varmt på denne tida.- Ja, vi er heldige, svarer vi. – Vi hadde frykta snø og iskald Manhattanvind, sier vi fornøyd tilbake.- Jeg skjønner. Men personlig er jeg terrified, svarer sjåføren. – Det har aldri brukt å være sånn. Da jeg var liten, ja egentlig alltid, så har det vært kaldt på denne tiden. That global warming stuff, that ain’t no bullshit, sier Ray-Ray, og tråkker gassen i bunn på den 4,2 liters turbomotoren på den to tonn tunge bilen.

Før vi egentlig rekker å heve et øyenbryn forteller Ray-Ray uoppfordra om holdninga han deler med folk rundt seg: New Yorkerne er livredde for global oppvarming, de vet at amerikanere forurenser noe helt for jævlig mye, og de er totalt handlingslamma i forhold til det.

– Vi føler at det er for sent, og at det ikke er noe vi kan gjøre med det, sier Ray-Ray.

Det tar bare en kjapp tur ut på gata for å bekrefte at iallfall halvparten av det han sier stemmer: Det prøves ikke spesielt hardt. Slik ser omtrent én av fire biler ut på gata i New York City:

Vi kan jo bare spekulere på hvor mange av disse som har vært på en skogsvei…