Vestens dumpingplass

The river banks of the Odaw River behind Agbogblishie fruit and vegetable market in the outskirts of Accra used to be an area of high conservation interest. Today, the Odaw River is dead, a rancid smell emanating from its littered surface, and the mangrove on the river banks has been changed for a vast carpet of broken cathode ray tubes. (Foto: DanWatch 2008)

Har du tenkt på hvor det ble av den gamle TVn da du kjøpte den nye flatskjermen?

PC- og TV-skjermer fra Nord-Norge og Midt-Norge som snart skal gjennom maskinsystemet inne hos Weee Recycling i Melhus kommune. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK)Ja, hva er det egentlig som skjer med alt elektronisk avfall vi produserer hvert år – vi i Vesten med vår bruk-og-kast-mentalitet?

Jo, når det gjelder Norge så blir det meste gjenvunnet. Men på verdensbasis er elektronisk avfall et stort problem.

Faktisk er det sånn at tonnevis av elektronisk utstyr dumpes blant annet i Ghana og Nigeria hver måned.

HØR SAKEN HER: Avfallsbehandling…

DanWatch har dokumentert tilstanden i Ghana, at det er haugevis med elektronisk avfall som brennes på fyllinger. Blant avfallet kunne de finne datamaskiner som bar navnene fra Stockholm-skoler og fra FN-institusjoner. DanWatch fant også maskiner fra Verdensbanken og United Nations Environmental Programme (UNEP) liggende på fyllingene.

Krønsjet elektronisk utstyr som sorteres av Wee Recycling. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK)Greenpeace-rapporten «Toxic Tech: Not in our Backyard» avdekker at mellom 20 og 50 millioner tonn elektronisk avfall oppstår hvert eneste år på verdensbasis. Dette er mer enn 5% av verdens totale avfall. Det spås en tredobling i mengden elektronikk-avfall fra utviklingsland før 2010.

Osenbanden har snakket med Statens forurensningstilsyn som kan bekrefte at også norsk elektronisk avfall har kommet på avveie. Ja, som de selv skriver:

«Tollmyndighetene i europeiske land har ved flere anledninger stanset transittforsendelser med elektrisk og elektronisk utstyr, og sendt dette tilbake til Norge. Årsaken har vært at utstyret i europeisk miljølovgivning regnes som avfall, og at det ikke forelå noe samtykke til eksport. «

Jammen mange komponenter som skal sorteres og gjenvinnes. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt)For det er dette som er smutthullet, og som gjør det lukrativt å dumpe såkalt ee-avfall i sør: Det er ingen import/eksport-reguleringer for elektronisk utstyr – bare for utstyr som ikke lenger fungerer. Utstyr «doneres» dermed bort, og vips så er man kvitt dem.

(Selv om PCn eller TVn egentlig synger på siste verset, eventuelt ikke synger mer…)

Fyllingene i Ghana står i sterk kontrast til anlegget hos Weee Recycling som Osenbanden besøkte for å sjekke hva som skjer med elektronisk avfall i Norge.

“Frokostblandingen” som skal bli til noe nytt. Utstyr som vi kanskje kaster igjen om noen år? Hm. (Foto: Mari Aftret Mørtvedt / NRK)

Dette innlegget ble publisert i Forbruk, Norge, Verden, Økonomi og merket med , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *