Det har kommet for en dag at vi ikke baker til jul lenger, noe vi også kunne høre på nyhetene i dag:
Surprise, surprise!
Hva er det i det hele tatt vi kan som var helt normalt å kunne før?
– vi kan ikke bygge våre egne hus
– vi kan ikke sy klær
– vi vet ikke hvordan vi skifter en pakning
– vi klarer ikke å få fire bordbein til å bli like lange
– vi har problemer med å lappe sykkeldekk
– vi kan ikke koke torsk
– vi kan ikke få skikkelig fyr i ovnen engang
– og hvis vaskemaskinen streiker, ja, da står vi der
For en ubrukelig generasjon!
jeg har lappa jævlig mange sykkelslanger – men har fortsatt store problemer med å lappe DEKK! hehe…
og ville du heller vært en kvinne av 30-tallet, grete?
jeg tror ærlig talt vi har mye mer kunnskap i dag enn før. bare at den er annerledes.
det at jeg tror man kan lappe sykkeldekk beviser hvor lite jeg kan.
du, når jeg tenker på det, så tror jeg jeg kan krysse av på det meste på den lista di (unnskyld!). enten så har jeg faktisk gjort det, eller så er jeg ganske sikker på at jeg får det til hvis jeg prøver.
kanskje det ikke er generasjonen vår, men bare du som sliter? :-p
(dessuten er det jo flere tusen år siden «alle kunne alt» – altså da vi var jeger-/sankerfolk. så dette er vel noe hver generasjon har klagd på siden da, tenker jeg – det gode, gamle «alt var bedre før». huff da – kanskje det er du som begynner å bli gammel og bitter? hehe…)
Jeg synes Grete har et poeng altså. Hvorfor selger Fjordland så godt? Hvor ofte ser man kompiser stå og koke torsk liksom?
Greit at du mener du kan det Magne, men hvor representabelt er det, hehe?
Det er jo en kjennsgjerning at alt som går i stykker i dag ikke skal repareres av oss selv, men skal «sendes inn» eller skrotes. Sånn har det blitt.
Har tenkt på det, at noen ganger har jag faktisk hatt skikkelig lyst på å fikse på en eller annen tingen. Men det finnes bare ikke deler å få tak i. Samfunnet med alle nye fikse løsningene gjør oss i mindre stand til å stå på egne bein. Samtidig som vi selv også velger å være late og kjipe.
Det er jo enklere og tidsbesparende å spise grandis, ikke sant.
Eg kan omtrent ingenting sjølv.
Og fattar poenget Grete skriv om her meget godt.
ha-ha!
Eg er på mange måtar heilt ubrukeleg.
Men trur samstundes eg har evnen til å klare meg skulle det verkeleg trengs.
Og det er vel det viktigaste. Då er i alle fall interessen der.
hehe, nettopp!
jeg tror kunnskapsnivået til folk i dag er mye høyere enn det var for et par hundre år sia (f.eks.), både når det gjelder problemløsning og sosialt. men så blir de tingene vi har «glemt» veldig tydelige – mens alt det vi kan ikke blir så tydelig fordi det er stort sett taus kunnskap.
et enkelt eksempel er at vi er i stand til å sile bort en hel bråte med informasjon hver eneste dag, som ikke generasjonene før oss trengte å forholde seg til på langt nær i samme grad. (og forskning viser at det er ikke å registrere informasjon som krever energi, det er å kaste bort!)
og mye av det vi som er litt yngre «kan» er ikke de som er litt eldre i stand til å identifisere en gang – dermed blir det masse sånn der «ungdommen nå til dags kan/vet ingen ting». men det er feil. ungdommen kan MASSE!
dere også så klart, grete og maria 😉