Bråkjekt tenkte eg at sykkelen min må ha nye pedalar. Slike som kan brukast til sykkelsko, må vita.

Så langt alt vel (bortsett frå prisen då). Innkjøpet er i alle fall i boks. Og eg heim til Våland og drar fram sykkelen (med eit par sykkelsko og ei sykkelbukse på slep i tillegg. Eg lot meg riva med, ja).

Sykkelskoa ventar på å bli klikka på plass. Nå skal sykkelopplevinga bli ei anna; med pedalkraft både opp og ned i tråkket. Må bare finna ei tang til fjerna dei gamle pedalane… Godt tenkt, men mange slemme ord etterpå sit dei gamle like fast på sykkelen. Eg må gi opp! For eit nederlag. Eg må skaffa betre verktøy, eg innser det. Tirsdag er det fotballtrening etter jobb så då får eg ikkje tid. Onsdag 4. mars får bli Den internasjonale pedaldagen etter dette. Bare eit forslag, altså.

Nok en sykkeldag i  minusgrader, men det går faktisk helt greit så lenge det er pent vær. Hemmeligheten er å ha på seg nok klær, og vissheten om at det er en varm dusj som venter ved mål.

Dessverre viser det seg at det ikke bare er jeg som er i dårlig form, sykkelen knirker, knaker og lager lyder som ikke høres helt gode ut. Dessuten falt bakskjermen av i dag. Merkelig, sykkelen er jo bare 7 år gammel? En runde med avfetting, kokende vann og teflonspray skal visstnok gjøre susen, i alle fall i følge ekspertene på jobb.Nok en mil på sykkel altså. So far so good.

Forresten, om noen skulle finne en sykkelskjerm mellom Storhaug og Ullandhaug, trolig Mosvannet, så er jeg interessert i tips!